Statsarkivet i Oslo
| Statsarkivet i Oslo | |||
|---|---|---|---|
| SAO | |||
 Riksarkivbygningen, der Statsarkivet i Oslo er lokalisert | |||
| Type | Forvaltningsorgan | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1914 | ||
| Statsarkivar | Lars-Jørgen Sandberg | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Ansatte | 13,5 (2014) | ||
| Nettsted | www.arkivverket.no | ||
 Statsarkivet i Oslo 59°58′01″N 10°44′10″Ø | |||
Statsarkivet i Oslo er en del av Arkivverket. Institusjonen ble opprettet i 1914. Statsarkivets oppgaver er å ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale og regionale statsadministrasjonen i Oslo, Akershus og Østfold. I tillegg tar arkivet imot og oppbevarer privatarkiv. Statsarkivet har tilsyn med arkivforholdene i den offentlige forvaltningen innen sitt distrikt, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning. Statsarkivet arbeider også med å skape interesse for og spre kunnskap om arkiv. Arkivene utgjør drøyt 18 000 hyllemeter (2009).
Historikk[rediger | rediger kilde]
Stiftsarkiverne i Kristiania ble opprettet i 1914 . Arkivet dekket de lokale embetsarkivene fra Hamar, Kristiania og Kristiansand stift. Statsarkivet i Hamar ble vedtatt opprettet 13. juli 1917. Arkivmateriale fra embetsarkivene i Hedmark og Oppland ble overført til Hamar samme år. Statsarkivet i Kristiansand sto ferdig i 1934, samme år ble materialet fra Kristiansand stift overført dit. I 1919 skiftet institusjonen navn til Statsarkivet i Kristiania, og fra 1924 Statsarkivet i Oslo. Den siste endringen i Statsarkivets administrative område kom i 1992, da Statsarkivet i Kongsberg ble formelt opprettet. Arkivmaterialet fra Buskerud, Telemark og Vestfold ble overført til Kongsberg i 1994.
Lokalisering[rediger | rediger kilde]
Statsarkivet er samlokalisert med Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo. Ved opprettelsen i 1914 hadde statsarkivet lokaler i en fløy av stortingsbygningen, sammen med Riksarkivet. Samme år flyttet Riksarkivet ut, mens det nye statsarkivet ble værende i Stortinget til 1938. I perioden 1938–1974 hadde statsarkivet tilhold i Kirkegaten 14–16–18 (Centralgården). Under krigen var mesteparten av arkivene flyttet til Kongens gruve på Kongsberg, bare 250 hyllemeter var igjen i Oslo. Statsarkivbygningen ble sterkt skadet under Filipstad-eksplosjonen den 19. desember 1943. Fra 1974 holdt statsarkivet til i Prinsensgate 7–9, inntil det flyttet inn i den nye riksarkivbygningen på Kringsjå ved Sognsvann i Oslo i 1978.
Statsarkivarer[rediger | rediger kilde]
- 1914–1921: Erik Andreas Thomle
- 1921–1922: Christopher Brinchmann
- 1922–1932: Andreas Fredrik Grøn Scheel
- 1932–1950: Axel Vilhelm Ullmann
- 1950–1951: Peter Johan Agerholt
- 1951–1953: Eivind Bergh Jerve (konst.)
- 1953–1960: Peter Johan Agerholt
- 1960–1967: Gunvald K. Bøe
- 1967–1972: Fin Michalsen
- 1972–1980: Lajos Juhász
- 1980–1983: Per-Øivind Sandberg
- 1984–1992: Nils Johan Stoa
- 1993–2001: Harald Hals
- 2001–2013: Dag Mangset
- 2014-: Lars-Jørgen Sandberg
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Statsarkivet i Oslo. Dokumentene forteller (Riksarkivaren skriftserie 15, 2004) Dokumentene forteller
- Liv Mykland. Håndbok for brukere av statsarkivene. (Riksarkivaren skriftserie 19, Universitetsforlaget 2005)