Mariakirken på Austbø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mariakirken på Austbø eller Austbø kirke er en nå nedrevet steinkirke fra middelalderen, som lå på Austbø, det høyeste punktet på øya Hundvåg i Stavanger.

Området er automatisk fredet, etter kulturminneloven.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kirken på Austbø var bygd i romansk arkitektur. Det begrunnes i at det i 1866 ble funnet sokkelsteiner i romansk stil.[1]. Videre er det under gårdens trapp og og i et gjerde funnet 13 fint bearbeidede klebersteiner - i romansk stil.[2]

Den var antakeligvis fra omkring 1150.[3]

Den har hatt en orientering fra øst (koret) mot vest (våpenhuset). Bygget har vært ca. 22m langt og 8m bredt. Våpenhuset har hatt indre mål på ca. 4,5x5m, skipet 10x6m og koret 5x4m. Bredden på ytterveggene av kirken har vært ca. en meter og grunnmuren var i stein.[4]

Mariakirken ble trolig bygd en storbonde, som et privatkapell knyttet til gården Austbø.[trenger referanse] Austbø var en av Rogalands største på den tiden.[5]

Gården Austbø var en gang i middelalderen eid av Apostelkjerka i Bergen.[6] [7]

Hundvåg soknet til Mariakirken, som lå ved domkirken.[trenger referanse] Det er gjettet på om også kirken på Hundvåg brukte dette navnet.[trenger referanse]

Kirken forfalt etter hvert, men det er usikkert når den gikk ut av bruk.[trenger referanse] Det finnes flere teorier på hvorfor og når kirken gikk ut av bruk:

Kirken lå i ruiner i 1745.[8]

I 1866 ble det fraktet en båt full av tilhogde klebersteiner fra Hundvåg til Stavanger. Blant dem var to sokkelsteiner i romansk stil, formet som en attisk base.[9] Steinene skal ha blitt brukt til restaureringen av Domkirken.[10]

Presten Aslak i Hundvåg[rediger | rediger kilde]

Det finnes bare én skriftlig middelalderkilde om kirken. Den er nevnt indirekte i et brev fra den 14. juni 1300. I dette brevet nevnes presten på Hundvåg som het Aslak. Han var bror til biskop Arne av Stavanger. Han dømmes sammen med flere andre prester i Stavanger bispedømme av biskop Eyvind i Oslo og Abbeden ved Hovedøya kloster til å betale bot for å ha bannlyst (ekskommunisert) kong Håkon 5. Magnusson og flere av hans menn.[11]

Mariakirken på Austbø i dag[rediger | rediger kilde]

På høyden ved Austbøgeilen ligger det et minnesmerke over Mariakirken.

Flere lokale stedsnavn i området vitner om Mariakirken. Rett ved minnesmerket ligger Mariamarka og Kirkegårdsmarka.

Det er mulig å se tufter fra kirken og det er fremdeles rester av både kirken og gravplasser under markflaten. Det kan også finnes rester av kirken på Austbø gård, i gjerder, løe, våningshus og lignende.[trenger referanse] I februar 1994 fant en det gamle alteret fra Mariakirken. 21. mai 1995 ble det gamle alteret satt inn og innviet i Hundvåg kirke.

I Hundvåg kirke står også et stort steinkors fra det samme området - som ble kalt for Krosshaug.[12] Korset er antageligvis eldre enn Mariakirken.[trenger referanse] Steinkorset har vært kjent lenge, men i løpet av 1800-tallet var det blitt del i to ved et fall og den øverste delen forsvant.[trenger referanse] Denne delen ble funnet igjen den 13. november 1999.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fortidsminneforeningens årbok for 1867, side 66.
  2. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.
  3. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.
  4. ^ Kristoffer Hillesland og Øyunn W. Sæther. "Georadarundersøkelse: Austbøgeilen og Hundvåg gamle kirkested (ID72284): Austbø, gnr. 7 bnr. 24, 14, 1446, 1447. Stavanger Kommune, Rogaland." (2022) - https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3047290/2022_33_GPRHundv%C3%A5gKirkested_Austb%C3%B8_Stavanger_Hillesland_S%C3%A6ther.pdf?sequence=1.
  5. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.
  6. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.
  7. ^ Knut Helle, Stavanger fra våg til by, 1975, side 59
  8. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.
  9. ^ Fortidsminneforeningens årbok for 1867, side 66.
  10. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.
  11. ^ Diplomatarium Norvegicum bind IV nummer 48 og Regesta Norvegica, bind 2, nummer 1038 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2200&s=n&str=hundv%C3%A5g
  12. ^ Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]