Ålvundeid kirke
| Ålvundeid kirke | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Område | Sunndal | ||
| Plassering | Ålvundeidet | ||
| Bispedømme | Møre bispedømme | ||
| Byggeår | 1848 | ||
| Endringer | Restaurert i 1955 | ||
| Kirkegård | Ja | ||
| Arkitektur | |||
| Byggmester | Ole Pedersen Tøfte | ||
| Teknikk | Laft | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Skip | oktogon | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 230 | ||
| Beliggenhet | |||
 Ålvundeid kirke 62°45′57″N 8°32′12″Ø | |||
Ålvundeid kirke er en åttekantet kirke fra 1848 i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme.
Byggverket er i tre og har 230 plasser. Det er det første kirkebygget på dette stedet. Ålvundeid har tradisjonelt hørt til Øksendal sogn med kirke på andre siden av fjorden. På 1800-tallet ble kirken i Øksendal liten i forhold til størrelsen på et økende folketall og voksende menighet. I mars 1845 søkte bøndene på Ålvundeid kongen om å reise kirke på gården Storbråtens grunn. Søknaden var vedlagt en skisse av et avlangt åttekantet kirkebygg uten tilbygg for våpenhus. Stiftsdireksjonen i Trondheim likte ikke forslaget til et åttekantet bygg og trodde ikke det var økonomisk gunstig. Statens typetegninger for kirkebygg på landet hadde blitt lagt frem på Ålvundeid, men de ønsket det åttekantede bygget som opprinnelig skissert. Folket på Ålvundeid ønsket åttekant fordi de da kunne bruke tømmer av mindre dimensjoner, tømmer av store dimensjoner til et rektangulært bygg var det liten tilgang på i bygda. Dessuten hadde de tilgang på en byggmester som hadde reist en lignende åttekantet kirke på Romfo i Sunndal. Stiftsdireksjonen kunne gå med på åttekant dersom kor og våpenhus ble tilføyd som et utbygg på åttekanten. Sogneprest Glükstad hadde sans for åttekantformen som han blant kjente fra Sør-Fron kirke som han regnet som en av landets vakreste. Til slutt ba allmuen om å få bygge en åttekantet kirke på 9 alen i hver kant «aldeles som Romfo kirke», med våpenhus og sakristi i tilbygg og med prekestolen til venstre for alteret i stedet for over alteret. Regjeringen ga endelig tillatelse i mars 1847 og byggingen tok til samme sommer under ledelse av Ole Pedersen Tøfte. Tolv mann arbeidet i en måned med tømringen. Kirken ble innredet året etter. Tøfte blir beskrevet som egenrådig og ville ha prekestolen over alteret som i Romfo kirke, noe sognepresten fikk snakket ham bort fra og prekestolen ble plassert på gulvet. Tøfte sørget for å kappe tømmeret slik at alle veggene ble like lange. Skiferstein til taket ble kjøpt på Oppdal og lagt på i 1849.[1]
Altertavlen har årstallet 1725 og ble trolig laget av Peder Knutsen Kjørsvik («Bildsnider») i Fræna, og hadde tidligere vært brukt i Kristiansund.[2] Kjørsvik laget også altertavler til Halsa, Røvik og Hustad kirker, samt prekestoler og mange døpefonter.[3] Kirken ble innviet 1. november 1848 med åtte prester tilstede inkludert vikarbiskopen. I 1854 ble Øksendal og Ålvundeid skilt ut fra Sunndal og ble eget prestegjeld, med Øksendal som hovedkirke og Ålvundeid som kapell.[1]
Byggmester var Ole Pedersen Tøfte (død 1878, 95 år gammel), også kalt Gammeltøftinn, fra Flatvad i Sunndalen. Han var 71 år da han bygget Ålvundeid kirke. Han hadde tidligere bygget Romfo kirke, Ålvundeid kirke ble bygget i samme form men litt mindre. Bygdefolket på Ålvundeid hadde hugget tømmer etter mål av Romfo kirke. Det sies at Tøfte lurte seg til å kappe litt av alle tømmerstokkene for at Ålvundeid kirke skulle bli mindre enn hans egen sognekirke på Romfo.[4]
Det er kirkegård ved kirken.
I middelalderen var det trolig en stavkirke[5] på gården Ålvund om lag 9 km fra Ålvundeid kirke. Kirken på Ålvund ble nevnt i 1309 og 1440, men var forsvunnet i 1589.[1]
Prestegården i Sunndal brant i 1859 og mange dokumenter gikk tapt.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Ålvundeid kyrkje. [Ålvundeid sokneråd]. 1998.
- ^ Hauglid, Roar (1950). Akantus. Oslo: Mittet.
- ^ Molvær, Edvard (20. februar 2017). «Peder Knudsen Kjørsvik». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 29. august 2018.
- ^ Flatvadbygdas bygdeoriginaler Jarle Stavik, Jarles museumsblogg, publisert 4. januar 2017, lest 26. mai 2017.
- ^ Meyer, Johan (1987). Fortids kunst i Norges bygder. Forum forl. i samarbeide med Selskapet til utgivelse av norsk fortidskunst. ISBN 8273650146.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alf Henry Rasmussen (1993). «Ålvundeid kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 277. ISBN 82-75-27022-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Ålvundeid kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Ålvundeid kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||