Tigerstaden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elena Engelsens tigerskulptur foran Østbanehallen, den tidligere Østbanestasjonen.

Tigerstaden er et kallenavn på Oslo som oppsto i løpet av andre halvdel av 1800-tallet. Det beskrev byen som hatefull og kald overfor fremmede, og at den ellers var full av «fristelser og farer».[1][2]

Det vanligste er å føre kallenavnet tilbake til et dikt av Bjørnson, som beskriver kampen mellom en landsens hest (dikteren selv) og en tiger (symbol på byen Christiania). En annen teori er at historikeren Ludvig Daae var begrepets opphaver, og at Bjørnson hadde bygget videre på det.

Begrepet er (2024) tatt i bruk i navnet på flere idrettslag i Oslo, og dessuten i Oslo kommunes eget jordforbedringsprodukt TigerMark. En allegori over begrepet er kommet til uttrykk i en bronseskulptur utført av Elena Engelsen. Skulpturen viser en tiger og er plassert på Jernbanetorget.

Teoriene om begrepets opphav[rediger | rediger kilde]

Bjørnson som mulig opphaver[rediger | rediger kilde]

Bjørnstjerne Bjørnson i 1880, i Boston USA.

I følge språkforskerne Olav Vesaas og Finn-Erik Vinje kunne kallenavnet føres tilbake til Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Godt mot[3] (først kalt Siste sang), i samlingen Digte og sange fra (1870). I diktet beskrives en strid mellom en landsens hest (Bjørnson selv) og en tiger (Christiania).[1][4]

I en artikkel i Morgenbladet i 1889 ble det uttalt at Bjørnson utslynget hånende ord mot Kristiania, «denne kolde by, som han tidligere har kaldt 'tigerstaden'».[4]

Ludvig Daae som mulig opphaver[rediger | rediger kilde]

Ludvig Daae (1870) kan ha vært opphaver til begrepet Tigerstaden.

En konkurrerende teori ble hevdet av Andreas Nordland i tidsskriftet St. Hallvard nr 4 for 1991. Teorien gikk ut på at Ludvig Daae var opphaver til begrepet, og at professor Yngvar Nielsen hadde gått god for den. Nielsen siterte Daae på at han hadde oppfunnet både slagordet Landsens Hest og Tigerstaden, som i samtiden begge var blitt landskjente.[5]

Nielsens bemerkning fremkommer i hans erindringsbok Fra Johan Sverdrups Dage. Daae var i følge Nielsen en som stadig fant opp treffende begreper som festet seg i offentligheten. Beviset for Daaes opphav til begrepet Tigerstaden var i følge Nielsen at «Naar der ble holdt Mandjævning mellem de forskjellige Artikkelforfattere, og Daae paa sin Konto kunne opstille de landskjente Slagord Landsens Hest og Tigerstaden, svarede jeg ham med for mig selv at hevde Æren af at have sat Madberget ud i Verden». Nielsens bidrag i «mannjevningen», nemlig Madberget, hadde med utgangspunkt i et nederlandsk eventyr om Klaes Avenstaken som lette etter et berg med mat han kunne spise seg igjennom. Daae hadde prøvd å ramme politikere som kun deltok for å få sin del av statskassens store matberg.[6]

Nordland holder det for sannsynlig at Bjørnson kan ha tatt i bruk Daaes formuleringer Landsens Hest og Tigerstaden, ettersom de i samtiden var i aktiv bruk blant folk flest.[5]

Senere bruk[rediger | rediger kilde]

Senere er begrepet tigerstaden brukt i litterære fremstillinger av blant andre Christian Krohg, Nils Collett Vogt og Rudolf Muus.[4]

Ordet tiger inngår i navnet på flere idrettslag i Oslo. Det gjelder Centrum tigers basketklubb, Tiger Karateklubb og roller-derby laget Oslo Tiger City Beasts.

Under Oslos 1000-årsjubileum i 2000, ble det somen referanse til begrepet, plassert en rekke skulpturer av tigre på Fridtjof Nansens plass foran Oslo rådhus.[7]

En bronseskulptur av en tiger, utført av billedhuggeren Elena Engelsen, er plassert på Jernbanetorget i Oslo. Skulpturen er 2,16 meter høy og 4,5 meter lang og utført i bronse. Den var en jubileumsgave fra selskapet Eiendomsspar. Gaven møtte motstand blant annet fra Oslo Byes Vel ved Erik Oluf Melvold. Kritikken ble bygget på at Bjørnson hadde brukt uttrykket som nedsettende om hovedstaden omtrent som om den skulle ha blitt kalt «pøbelbyen».[7][8]

Oslo kommunes egenproduserte plantejord som opprinnelig ble blandet med torv, hadde navnet Tigerjord. Den torvfrie og mer miljøvennlige etterfølgeren som kom i 2021, fikk navnet TigerMark, også det avledet av navnet Tigerstaden.[9]

Tigerstaden i litteraturen (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vesaas, Olav; Vinje, Finn-Olav (1991). Språkrøret : Pauli ord om språkdjevler og kraftgloser. Scanbok Forlag. ISBN 8257408891. 
  2. ^ Riksmålsordboken (1957), iflg Vesaas og Vinje.
  3. ^ «Godt mot». Dikt.org. Besøkt 7. august 2017. 
  4. ^ a b c «Fra Språkrøret: Hvorfor kaller vi Oslo for Tigerstaden?» St. Hallvard, 3/1991, side 61
  5. ^ a b Andreas Nordland (1991). «St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1991 Vol. 69». Oslo Byes Vel. s. 49. Besøkt 24. januar 2024. 
  6. ^ Nielsen, Yngvar (1913). «MINDER FRA 1886 - 1888». Fra Johan Sverdrups Dage : Oplevelser og Optegnelser 1884-1889. Gyldendal. s. 120. 
  7. ^ a b «Tigerstaden – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 24. januar 2024. 
  8. ^ St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 2000 Vol. 78 Nr. 1
  9. ^ Vatn, Vegar (5. januar 2021). «Nå blir kommunens plantejord en miljøvinner: – Vi har jobbet i fire-fem år med å utvikle dette». Avisa Oslo (norsk). Besøkt 24. januar 2024. 
  10. ^ Bakken, Willy (27. januar 2023). «Rudolf Muus». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 25. januar 2024.