Styringsrenten i Norge

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Styringsrente»)
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.
Styringsrenten fastsettes av Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Styringsrenten i Norge (eller signalrenten) er renten på bankenes innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank, og dermed også et minimum for bankenes utlånsrente.

Fra 2020 fastsettes styringsrenten av Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet.[1] Komiteen ledes av Norges Banks sentralbanksjef. Inntil 2020 ble styringsrenten fastsatt i rentemøter i Norges Banks hovedstyre, som normalt ble holdt hvert kvartal.[2] Endringer vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Lavere renter stimulerer til større låneopptak i samfunnet og kan gi økt inflasjon (prisvekst). Høyere renter har motsatt effekt.[3]

Siden sommeren 1993 har styringsrenten vært foliorenten – renten bankene får på sin foliokonto (brukskonto) i Norges Bank. Dette er en konto banker i Norge er pålagt å ha hvor sentralbanken bokfører deres ansvarlige kapital («reserver») med unntak av kontanter. 3. oktober 2011 ble det innført et kvotebasert system som gir bankene denne renten kun opp til en viss kvote, deretter mottar de reserverenten som er én prosent lavere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges Bank begynte å gi rente på bankenes innskuddskonto (foliokonto) fra 1. januar 1991. Fram til sommeren 1993 var det imidlertid Norges Banks utlånsrente (D-lånsrenten) som var styringsrenten. Banksystemet var i permanent låneposisjon overfor Norges Bank, og døgnlånsrenten dannet et gulv for de kortsiktige pengemarkedsrentene. Fra høsten 1993 var banksystemet gjennomgående i innskuddsposisjon, og Norges Bank gikk over til å styre de kortsiktige pengemarkedsrentene innenfor en rentekorridor. «Taket» i rentekorridoren var døgnlånsrenten (utlånsrenten) og «gulvet» var foliorenten (innskuddsrenten). Innenfor rentekorridoren styrte Norges Bank likviditeten med sikte på å holde kronekursen stabil.

I siste halvdel av 90-tallet hadde banksystemet gjennomgående store folioinnskudd i Norges Bank, og pengemarkedsrentene falt ned mot gulvet i rentekorridoren. De kortsiktige pengemarkedsrentene har siden i hovedsak ligget noe over foliorenten. Foliorenten er i dag definert som Norges Banks styringsrente.

Differansen mellom døgnlånsrenten og foliorenten var 2 prosentpoeng fra 3. august 1993 til 16. mars 2007, da den ble justert til 1 prosentpoeng. Justeringen hadde ingen betydning for pengepolitikken og var begrunnet i at det ikke var behov for en differanse på 2 prosentpoeng.

For å redusere de negative effektene koronapandemien hadde på økonomien i Norge, satte Norges bank styringsrenten ned til 1,0 prosent fra 13. mars 2020, til 0,25 prosent fra 20. mars 2020, og videre ned til 0 prosent fra 8. mai 2020.[4][5][6]. Den holdt seg på 0 frem til september 2021[7]. «Normal» styringsrente anses gjerne som mellom 4,5 og 5 prosent.[8] Styringsrenten i Norge var likevel ikke over 4 prosent mellom desember 2008 og september 2023.[9]

Fra september 2021 til desember 2023 ble styringsrenten satt opp til 4,5 prosent.[10]

Mekanisme[rediger | rediger kilde]

Norges Bank holder jevnlige auksjoner av lån til bankene, hvor de som tilbyr høyest rente får lån. Med dette skapes nye sentralbankpenger. Disse utlånene, kalt F-lån, bokføres på bankenes foliokonto og utgjør basispengemengden i Norge som er basis for transaksjoner mellom banker og uttak av kontanter. Basispengemengden («bankenes pengemengde») må ikke forveksles med pengemengden («publikums pengemengde») som skapes av bankene som bokføring («kontopenger») når de låner penger til husholdninger, bedrifter og offentlig sektor.

Bankene kan ikke skape nye penger helt fritt, men er underlagt krav til kapitaldekning som innebærer at ansvarlig kapital minst må utgjøre en viss prosent av det beregningsgrunnlaget som følger av bankens forvaltningskapital. Beregningsgrunnlaget er risikovektet og beregnes etter detaljerte, internasjonale regler («Basel-regelverket»). Den ansvarlige kapitalen utgjør bankens buffer mot tap. Sammen med innskudd fra kunder og innlån fra andre banker og investorer, fremkommer bankens forvaltningskapital. Når en kunde tar ut kontanter eller overfører til en annen bank reduseres bankens forvaltningskapital.

En bank som har mer på foliokonto enn den trenger for å håndtere den daglige avregningen bankene imellom, kan låne dette ut til en annen bank og motta en høyere rente enn styringsrenten. Denne renten heter pengemarkedsrenten og styres av tilbud og etterspørsel bankene imellom, men vil alltid være høyere enn styringsrenten.

Bankenes fortjeneste ligger i forskjellen mellom utlånsrenten og renten banken selv betaler på for eksempel kontoinnskudd eller i pengemarkedet. Denne renteforskjellen må ganges opp med total mengde utlån. Banker vil normalt ha høyere fortjeneste ved lav styringsrente fordi det tillater lav utlånsrente, som stimulerer samfunnet til å ta opp mer lån. Jo lavere kapitaldekning en bank har, desto større vil avkastningen på egenkapitalen være (fordi ansvarlig kapital i all hovedsak er egenkapital).

Regulering av inflasjon[rediger | rediger kilde]

Utlånsrenten setter en begrensning på hvor mye penger publikum låner, og siden pengene som lånes lages av banker så er styringsrenten med på å begrense inflasjonen (økning av pengemengden i forhold til varer). Lavere renter gir høyere inflasjon enn høye renter som kan gi deflasjon.

I Norge låner sentralbanken ut like mye som banksystemet trenger for å oppnå kapitaldekningskravet, mens i for eksempel USA er begrenset utlån sentralbankens viktigste virkemiddel for å regulere inflasjonen fordi bankene ikke får opprette og låne ut mer enn ca. ti ganger så mye som den har i ansvarlig kapital (konto i sentralbanken og kontantbeholdning). Bankene har visse typer kontoer de kan opprette som ikke er underlagt kapitaldekningskrav så effekten er begrenset.

Endring av kapitaldekningskravet er et tredje viktig virkemiddel til å regulere inflasjonen, men denne bestemmes for mange land av BIS (Bank For International Settlements) og det går mange år mellom hver endring.

Renteendringer[rediger | rediger kilde]

Liste over renteendringer etter rentemøter i Norges Bank:[10]

  • Foliorente: Har vært styringsrente siden juni 1993, og er renten bankene får på innskudd opp til sine individuelle kvoter i Norges Bank.
  • Døgnlånsrente: Var styringsrente fra mars 1986 til mai 1993, og er renten bankene må betale dersom de har negativ saldo over natten på konto i Norges Bank.
  • Reserverente: Er renten bankene får på innskudd utover sine individuelle kvoter i Norges Bank.
Dato Foliorente Endring D-rente Endring R-rente Endring
14.12.2023 4,50 +0,25 5,50 +0,25 +3,50 +0,25
21.09.2023 4,25 +0,25 5,25 +0,25 +3,25 +0,25
17.08.2023 4,00 +0,25 5,00 +0,25 +3,00 +0,25
22.06.2023 3,75 +0,50 4,75 +0,50 +2,75 +0,50
04.05.2023 3,25 +0,25 4,25 +0,25 +2,25 +0,25
23.03.2023 3,00 +0,25 4,00 +0,25 +2,00 +0,25
15.12.2022 2,75 +0,25 3,75 +0,25 +1,75 +0,25
03.11.2022 2,50 +0,25 3,50 +0,25 +1,50 +0,25
22.09.2022 2,25 +0,50 3,25 +0,50 +1,25 +0,50
18.08.2022 1,75 +0,50 2,75 +0,50 +0,75 +0,50
23.06.2022 1,25 +0,50 2,25 +0,50 +0,25 +0,50
24.03.2022 0,75 +0,25 1,75 +0,25 -0,25 +0,25
16.12.2021 0,50 +0,25 1,50 +0,25 -0,50 +0,25
23.09.2021 0,25 +0,25 1,25 +0,25 -0,75 +0,25
08.05.2020 0,00 -0,25 1,00 -0,25 -1,00 -0,25
20.03.2020 0,25 -0,75 1,25 -0,75 -0,75 -0,75
13.03.2020 1 -0,5 2 -0,5 0 -0,5
19.09.2019 1,5 0,25 2,5 0,25 0,5 0,25
20.06.2019 1,25 0,25 2,25 0,25 0,25 0,25
21.03.2019 1 0,25 2 0,25 0 0,25
20.09.2018 0,75 0,25 1,75 0,25 -0,25 0,25
17.03.2016 0,5 -0,25 1,5 -0,25 -0,5 -0,25
24.09.2015 0,75 -0,25 1,75 -0,25 -0,25 -0,25
18.06.2015 1 -0,25 2 -0,25 0 -0,25
11.12.2014 1,25 -0,25 2,25 -0,25 0,25 -0,25
14.03.2012 1,5 -0,25 2,5 -0,25 0,5 -0,25
14.12.2011 1,75 -0,5 2,75 -0,5 0,75 -0,5
19.10.2011 2,25 0 3,25 0 1,25
12.05.2011 2,25 0,25 3,25 0,25
05.05.2010 2 0,25 3 0,25
16.12.2009 1,75 0,25 2,75 0,25
28.10.2009 1,5 0,25 2,5 0,25
17.06.2009 1,25 -0,25 2,25 -0,25
06.05.2009 1,5 -0,5 2,5 -0,5
25.03.2009 2 -0,5 3 -0,5
04.02.2009 2,5 -0,5 3,5 -0,5
17.12.2008 3 -1,75 4 -1,75
29.10.2008 4,75 -0,5 5,75 -0,5
15.10.2008 5,25 -0,5 6,25 -0,5
25.06.2008 5,75 0,25 6,75 0,25
23.04.2008 5,5 0,25 6,5 0,25
12.12.2007 5,25 0,25 6,25 0,25
26.09.2007 5 0,25 6 0,25
15.08.2007 4,75 0,25 5,75 0,25
27.06.2007 4,5 0,25 5,5 0,25
30.05.2007 4,25 0,25 5,25 0,25
15.03.2007 4 0,25 5 -0,75
24.01.2007 3,75 0,25 5,75 0,25
13.12.2006 3,5 0,25 5,5 0,25
01.11.2006 3,25 0,25 5,25 0,25
16.08.2006 3 0,25 5 0,25
31.05.2006 2,75 0,25 4,75 0,25
16.03.2006 2,5 0,25 4,5 0,25
02.11.2005 2,25 0,25 4,25 0,25
30.06.2005 2 0,25 4 0,25
11.03.2004 1,75 -0,25 3,75 -0,25
28.01.2004 2 -0,25 4 -0,25
17.12.2003 2,25 -0,25 4,25 -0,25
17.09.2003 2,5 -0,5 4,5 -0,5
13.08.2003 3 -1 5 -1
25.06.2003 4 -1 6 -1
30.04.2003 5 -0,5 7 -0,5
05.03.2003 5,5 -0,5 7,5 -0,5
22.01.2003 6 -0,5 8 -0,5
11.12.2002 6,5 -0,5 8,5 -0,5
03.07.2002 7 0,5 9 0,5
12.12.2001 6,5 -0,5 8,5 -0,5
21.09.2000 7 0,25 9 0,25
10.08.2000 6,75 0,5 8,75 0,5
15.06.2000 6,25 0,5 8,25 0,5
13.04.2000 5,75 0,25 7,75 0,25
23.09.1999 5,5 -0,5 7,5 -0,5
17.06.1999 6 -0,5 8 -0,5
26.04.1999 6,5 -0,5 8,5 -0,5
03.03.1999 7 -0,5 9 -0,5
28.01.1999 7,5 -0,5 9,5 -0,5
25.08.1998 8 1 10 1
21.08.1998 7 1,5 9 1,5
12.08.1998 5,5 0,5 7,5 0,5
06.07.1998 5 0,5 7 0,5
29.06.1998 4,5 0,25 6,5 0,25
25.05.1998 4,25 0,5 6,25 0,5
19.03.1998 3,75 0,25 5,75 0,25
16.07.1997 3,5 0,25 5,5 0,25
10.01.1997 3,25 -0,25 5,25 -0,25
09.01.1997 3,5 -0,5 5,5 -0,5
06.11.1996 4 -0,5 6 -0,5
08.03.1996 4,5 -0,25 6,5 -0,25
09.02.1994 4,75 -0,25 6,75 -0,25
30.12.1993 5 0,25 7 0,25
19.11.1993 4,75 -0,25 6,75 -0,25
26.10.1993 5 -0,5 7 -0,5
03.08.1993 5,5 -0,5 7,5 0
28.06.1993 6 -0,25 7,5 0
21.06.1993 6,25 -0,25 7,5 0
14.06.1993 6,5 -0,25 7,5 0
25.05.1993 6,75 0 7,5 -0,25
29.04.1993 6,75 -0,25 7,75 -0,25
26.04.1993 7 -0,25 8 -0,25
20.04.1993 7,25 -0,25 8,25 -0,25
01.04.1993 7,5 -0,25 8,5 -0,25
12.03.1993 7,75 -0,25 8,75 -0,25
08.03.1993 8 -0,25 9 -0,25
22.02.1993 8,25 -0,25 9,25 -0,25
08.02.1993 8,5 -0,25 9,5 -0,25
03.02.1993 8,75 -0,25 9,75 -0,25
15.01.1993 9 0 10 -0,5
07.01.1993 9 0 10,5 -0,5
10.12.1992 9 0 11 -5
07.12.1992 9 0 16 -1
30.11.1992 9 0 17 -8
23.11.1992 9 0 25 8
20.11.1992 9 0 17 7
09.11.1992 9 -0,5 10 -0,5
02.11.1992 9,5 -0,5 10,5 -0,5
28.10.1992 10 -1 11 0
07.09.1992 11 2 11 1
01.04.1992 9 -1 10 0
08.01.1992 10 1,5 10 0
19.09.1991 8,5 0,5 10 0,5
28.05.1991 8 -0,25 9,5 -0,25
29.04.1991 8,25 -0,25 9,75 -0,25
11.04.1991 8,5 0 10 -0,2
18.03.1991 8,5 0 10,2 -0,3
01.01.1991 8,5 10,5 0
27.08.1990 10,5 -0,5
16.11.1989 11 1
22.06.1989 10 -0,5
09.05.1989 10,5 -0,5
14.02.1989 11 -0,5
10.01.1989 11,5 -0,5
05.12.1988 12 -0,4
24.10.1988 12,4 -0,4
10.06.1988 12,8 -0,5
09.05.1988 13,3 -0,5
16.02.1987 13,8 -0,4
03.02.1987 14,2 -0,3
28.01.1987 14,5 -0,3
17.12.1986 14,8 -0,7
16.12.1986 15,5 -0,5
02.12.1986 16 2
12.05.1986 14 -36
07.05.1986 50 20
05.05.1986 30 16
02.05.1986 14 1
13.01.1986 13

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Medlemmer til Norges Banks nye komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet oppnevnt». 15. november 2019. Besøkt 25. januar 2020. 
  2. ^ «Skattebetalingshåndboken, om styringsrenten - Skatteetaten». Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 24. september 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 24. september 2015. 
  3. ^ «Hvordan påvirker renten økonomien og inflasjonen?». www.norges-bank.no (norsk). Besøkt 19. juni 2021. 
  4. ^ Norges Bank - Norges Bank reduserer styringsrenten med 0,75 prosentenheter til 0,25 prosent (Pressemelding), besøkt 7. mai 2020
  5. ^ Norges Bank - Styringsrenten redusert til null prosent (Pressemelding), besøkt 7. mai 2020
  6. ^ «Norges Bank kutter renten til null for første gang». e24.no. Besøkt 25. november 2022. 
  7. ^ «Endringer i styringsrenten». www.norges-bank.no (norsk). Besøkt 25. november 2022. 
  8. ^ «- Styringsrente på 2 prosent». Besøkt 24. september 2015. 
  9. ^ «Styringsrenten månedsgjennomsnitt». www.norges-bank.no (norsk). Besøkt 19. juni 2021. 
  10. ^ a b Endringer i styringsrenten Norges-Bank.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Styringsrenten_i_Norge&oldid=24137481»