Rødkritt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fransk rødkritt-tegning med relative uvanlig fullfarge i bakgrunnen.
Leonardo da Vinci, selvportrett i rødkritt.

Rødkritt er kritt bestående av en rødbrun farge som er et vanlig tegnemedium, tidvis sammen med kullstift. Å tegne med rødkritt har vært populært siden 1500-tallet og renessansen. Flere bevarte tegninger og studier laget av Leonardo da Vinci er i rødkritt, og har beholdt fargen så godt som uendret. Samme type fargepigmenter har blitt brukt allerede fra paleolittisk tid, og er bevart i form av hulemalerier mange steder i verden.

engelsk kalles rødkritt enten red chalk eller sanguine. Sistnevnte kommer fra fransk via italienske sanguigna.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Rødkritt er naturlig og hensiktsmessig for skisser, akttegning og landskapsskisser. Det er egnet for å gjengi modellering, volum og form, og dessuten menneskelig hud. I form av blyanter kan rødkritt benyttes tilsvarende som trekull og pastell. Som med pastell er gjerne et porøst papir velegnet.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Framstilling av rødkritt er fortsatt den samme. Råstoffet er oker i leire, som finmales og tørkes til pulverform. Bindemiddelet i stiften kan enten være på vannløst gelatinbasis (tørrkritt) – eller lages som contèkritt på hard voksbasis. Contèkrittet trenger ingen fiksering, men også streker en ikke ville hatt med blir sittende i papiret, mens tørrkrittet lar seg dempe med knettgummi i likhet med streker med tegnekull.

Til tross for navnet finnes rødkritt i en familie av ulike rødtoner, men også andre fargepigmenter som oransje, brunt, og beige (gråbrunt).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]