Prise
Prise kommer av det franske ordet prendre, som betyr «å ta». Det er brukt som begrep for erobring av fiendtlig skip eller last. En prise er med andre ord et kapret fartøy, som bemmannes med et prisemannskap, slik at skipet kunne seiles til nærmeste havn.
En erobret prise kunne bli solgt ved en såkalt prisedomstol, som fastsatte verdi på skip og last. Private spekulanter kjøpte ofte opp prisefartøyer, solgte lasten med fortjeneste, og eventuelt også skipet. Skipet kunne også bli satt inn i kjøpers egen flåte, som handelsfartøy eller som et kaperfartøy.
Kjøpesummen ble fordelt etter bestemte regler blant mannskapet på kaperbåten, eller eventuelt marinefartøyet som hadde erobret prisen. Normalt gikk også en viss andel av pengene til staten, dersom prisen var et resultat av kaperfart. Offiserer fikk størstedelen av prisepengene, som så ble fordelt nedover på mannskapet etter rang.
En sjøoffiser på et krigsskip kan kreve prisepenger for erobrede fartøyer, både krigsskip og handelfartøyer med deres last av skyts eller verdisaker.
Priser i nyere tid[rediger | rediger kilde]
Etter at kaperfart ble forbudt rundt 1850, sank antallet priser drastisk. Nå kunne ikke lenger sjørøveri mot enkelte lands fartøyer legaliseres, og det var opp til marinestyrkene i hvert enkelt land å ta eventuelle priser. Under første verdenskrig tok tyske ubåter priser, i form av handelsfartøyer, men det var helst når de var såpass nær land at ubåt og handelsfartøy sammen kunne nå havn. Utfordringen ved å føre en prise til havn er gjerne mannskapsmangel – en ubåt har svært begrenset mannskap og det kan være vanskelig å avse så mange som er nødvendig for å holde kontroll og føre en erobret prise tilbake til land.
I norsk rett reguleres prisetaking av lov um prisereglar og prisedomstolar av 1947. En god (lovlig)[1] prise skal prisedomstolen tildømme staten.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 12. mars 2023.
- ^ «Lov um prisereglar og prisedomstolar - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 12. mars 2023.
