Pleonasme
Pleonasme er et språklig uttrykk, der det samme gjentas med forskjellige ord, selv om betydningen er klar allerede etter det første ordet, som «en ridende rytter til hest». En rytter er selvsagt «ridende» og «til hest», så «en rytter» er tilstrekkelig for å beskrive ham. I norsk dagligtale omtales en pleonasme treffende som «smør på flesk».[1]
Pleonasmer skyldes ofte at bokstavrim gjør dem til faste uttrykk fordi de klinger godt - «til spott og spe», «i nattens mulm og mørke». Også bruk av anførselstegn sammen med ordet «såkalt» er overflødig og en slags pleonasme, i likhet med ord som «cirka» eller «rundt» der angivelsen allerede er upresis, som «rundt 1500-1510». Angivelsen er allerede omtrentlig, og ordet «rundt» helt overflødig.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet kommer fra latin pleonasmus, dannet av gresk pleonazein («være mer enn nok») som inneholder ordet pleon («mer»).
Eksempler[rediger | rediger kilde]
Noen eksempler på norske pleonasmer er:
- Akte og ære
- Alle og enhver
- Evig og alltid
- Frisk og sunn
- Fynd og klem
- Gullforgylt - eksempel på direkte feil, det heter «forgylt» (dvs. belagt med gull), derfor heter det også «forsølvet» og ikke «sølvforgylt». Bruken av «gullforgylt» går imidlertid langt tilbake i norsk språk, eksempelvis forekommer det i Peter Chr. Asbjørnsens bok Norske Eventyr fra 1800.[2] Et annet eksempel på bruk av ordet finnes i Knut Hamsuns roman Konerne ved Vandposten fra 1920.[3]
- Jeg hørte det med mine egne ører
- Jeg så det med mine egne øyne
- Null og niks
- Odel og eie
- Ro og fred
- Rubbel og bit
- Rundt i ring eller en rund sirkel
- Rygge bakover (eksempel på direkte feil, det går bare an å rygge én vei!)
- SI-systemet, det er tilstrekkelig med «SI» (Système international d'unités, «det internasjonale enhetssystem»)
- Som for eksempel … osv.
- Tidsepoke (en epoke består ikke av annet enn tid)
- Tidsforsinkelse (en forsinkelse består ikke av annet enn tid)
- Tidsperiode (en periode består ikke av annet enn tid)
- Titt og ofte
- Tre forskjellige arter … (arter er pr. definisjon alltid forskjellige)
- Tull og tøys
- Vrang og vrien (et tidlig eksempel på bruk av uttrykket i norsk skjønnlitteratur fra 1862)[4]
Og de kanskje mest klassiske, vitseaktige eksemplene på pleonasmer:
- Norsk nordmann fra Norge
- Ridende rytter til hest
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «pleonasme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. februar 2024 fra [1]
- ^ Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1800). «Guldfuglen». Norske Eventyr. s. 29. «Tre hundrede Mil bagenfor det Fjeldet er der en guldforgyldt Lind med Guldblade, og i den Linden sidder Guldfuglen, som Fjæren er af.»
- ^ Hamsun, Knut (1920). Konerne ved Vandposten. Gyldendal. s. 348. «Salonen var av Mahogni og Guldforgyldning.»
- ^ Meltzer, H. (1862). Smaabilleder af Folkelivet. Dybwad. s. 138. «Eg staar her og sliter paa ei Eikekubbe. Ho perser meg svært, for der fins intje hendes Make al Vos over, men ho lyt tel, aldrig saa vrang og vrien ho er.»
Se også[rediger | rediger kilde]
- Tautologi, uttrykk med en unødig, men forsterkende gjentakelse