Markaloven
| Markaloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| I kraft | 1. september 2009 | ||
| Formål | Marka | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Markaloven (Lov 2009-06-05-35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) er en norsk lov som trådte i kraft 1. september 2009. Loven har til formål å:
«fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.»
Markaloven omfatter således ikke skogbruket i Marka, som fortsatt reguleres av Forskrift om skogsdrift, Oslo mv. under skogloven.
Markaloven angir «markagrensen», som fremgår av Miljøverndepartementets digitale kart datert 2. april 2009. Virkeområdet for loven er ca. 1700 km². Det er i markalovforskriften fastsatt en rekke mindre justeringer av markagrensen. Forskriften angir også at bruk av elsykler er tillatt i marka.[1]
Markaloven:
- slår fast at bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet er forbudt i Marka, med unntak av landbrukstiltak.
- påpeker at anlegging av større stier og løyper krever tillatelse fra kommunen.
- angir begrensninger for motorisert ferdsel
- gir hjemmel til særskilt vern av friluftsområder
- gir miljøverndepartementet anledning til å oppnevne et råd for markasaker (Markaråd).
Miljøverndepartementet er øverste forvaltningsmyndighet etter denne loven.
Verneområder[edit | edit source]
Kongen kan verne områder innenfor markagrensen som "friluftslivsområder" dersom de har særskilte naturopplevelsesverdier for friluftslivet.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har på oppdrag av Miljøverndepartementet satt i gang arbeid med vern av friluftsområder etter markalovens § 11. Fylkesmannen inviterte i februar 2011 kommuner med areal i Marka samt marka- og skogeierorganisasjonene til å foreslå områder med særskilt høye kvaliteter for friluftslivet, og som kan være aktuelle for vern etter markaloven. Fylkesmannen mottok i alt 174 forslag til verneområder innenfor markagrensen og valgte på bakgrunn av dette foreløpig ut 32 områder med samlet areal på ca. 45 000 dekar. Disse 32 områdene ble kartlagt sommeren 2011:
| Område | Kommune |
|---|---|
| Blåfjell | Røyken og Asker |
| Branntjernhøgda | Lunner |
| Brunkollen, Øyervann | Bærum |
| Garlaushøgda | Bærum |
| Glitrelia | Nittedal |
| Haklomana | Oslo |
| Hauktjern | Oslo |
| Hvalpåsen | Hole |
| Høgåsen, Godbekken | Oslo |
| Karlshaug | Nittedal |
| Kjerringkollen, Nibbitjern | Ringerike |
| Kobberhaugen | Oslo |
| Kolleputten, Aurevann | Bærum |
| Langtjernbrenna | Ringerike |
| Langvassbrenna | Jevnaker |
| Lillomarka | Oslo og Nittedal |
| Område sør for Spålen Kattnosa | Ringerike |
| Prekestolen, Djupdalen | Nittedal og Gjerdrum |
| Ringsås | Bærum |
| Rudskampen | Nannestad |
| Skjennungsåasen, Skjennungen Syd | Oslo |
| Skjettenkollen | Skedsmo |
| Skotjernfjellet Øst | Nannestad |
| Slottet | Ringerike og Oslo |
| Snellingsrøysa | Lunner og Nannestad |
| Soterudleiken | Hole |
| Spålsberget | Ringerike |
| Svartdalen, Spinneren, Dølerud | Oslo |
| Sølvtjernshøgda | Lunner |
| Søttjernsberga | Ringerike |
| Tjæregravshøgda, Elgkollen | Bærum |
| Vindernhøgda | Oslo |
Fylkesmannens miljøvernavdeling foreslo i mai 2013 at fire områder i Oslomarka blir vernet etter Markaloven på grunn av den spesielle naturopplevelsen de kan gi. Regjeringen vedtok vern av disse fire første områdene 4. oktober 2013: Hauktjern og Spinneren friluftslivsområder i Østmarka, Skjennungsåsen og Godbekken friluftslivsområder og i Nordmarka Syd. Områdene ligger alle i Oslo kommunes skoger.
11. april 2014 la Fylkesmannen ut 8 nye verneområder til offentlig ettersyn:
- Blåfjell (1931 daa)
- Garlaushøgda (575 daa)
- Ringsås (680 daa)
- Lillomarka (3142 daa)
- Prekestolen (556 daa)
- Glitrelia (379 daa)
- Rudskampen (1201 daa)
- Snellingsrøysa (2902 daa)
Disse områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 37. Formålet med verneforslagene er i hovedsak å bevare områder bestående av en stor andel eldre skog, med tilhørende biologisk mangfold i form av arter, naturtyper og økosystemer. Årsaken til at disse områdene nå foreslås vernet etter naturmangfoldsloven og ikke etter markaloven, er at førstnevnte gir anledning til høyere erstatning til grunneierne.
Etter en høringsrunde tilrår Fylkesmannen i Oslo og Akershus i august 2014 opprettelse av de 8 naturreservatene[2].
Områdene, som utgjør utgjør ca. 14,4 kvadratkilometer, dvs. ca. 0,8 prosent av Markas areal, ble vedtatt vernet 20. mars 2015 etter en heftig debatt om hvilken lov områdene burde vernes etter, og om reglene for forvaltning av områdene. Idretten, inklusive Skiforeningen, gikk sterkt imot vern etter naturmangfoldloven, men dette ble det endelige vernegrunnlaget. Vernebestemmelsene innebærer at idrett og friluftsliv i all hovedsak kan videreføres som tidligere.
Markaråd[edit | edit source]
Markaråd betegner et kommunalt eller interkommunalt organ opprettet for å skape en felles arena mellom offentlige og de mange frivillige aktører som er engasjert i ulike spørsmål omkring friluftsliv og markaområdene rundt om i landet. Et markaråd skal ideelt sett gi kommunen mulighet til å informere om ulike planer og tiltak, og samtidig være en kanal der ulike brukerinteresser kan melde synspunkt og ønsker til kommunens markaforvaltning.
2. april 2009 ble Markarådet et lovfestet og formelt innstiftet organ også for sentralmyndighetene da lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, Markaloven, ble vedtatt.[3] Dette rådet oppnevnes av departementet.
Advokaten Erik Sture Larre anses som Markalovens far.[4]
Referanser[edit | edit source]
- ^ Markalovforskriften
- ^ «Tilrådning til Miljødirektoratet om vern av åtte områder som naturreservat». Arkivert fra originalen 3. september 2014.
- ^ http://www.stortinget.no/Global/pdf/Beslutninger/Odelstinget/2008-2009/beso-200809-073.pdf
- ^ Glenn Slydal Johansen (8. desember 2010). «Markalovens far fikk pris av Kongen». NRK. Besøkt 9. oktober 2021. «96 år gamle Erik Sture Larre er tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i sølv. Tildelingen begrunnes med Larres livslange innsats for marka og friluftsinteressene knyttet til den. Larre sier selv at han tar i mot medaljen på vegne av alle som bruker marka.»