Erlend Loe

Erlend Loe
Født	24. mai 1969 (54 år); Trondheim (Sør-Trøndelag)
Beskjeftigelse	Romanforfatter
Utdannet ved	Den Danske Filmskole (1994–1995) (studieretning: manusforfatter); Statens kunstakademi; Trondheim katedralskole
Nasjonalitet	Norge
Språk	Norsk
Utmerkelser	6 oppføringer Aschehougprisen (2013); Bokhandlerprisen (1999); Cappelenprisen (1997); Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (2005); Trondheim kommunes kulturpris (2001); Gullruten for beste manus (2015) (for: Kampen for tilværelsen, sammen med: Per H.V. Schreiner, Bjørn Olaf Johannessen)
Periode	1993–nåtid
Debut	Tatt av kvinnen (1993)
Notable verk	Naiv.Super.
IMDb	IMDb
	Erlend Loe på Commons

Erlend Loe (født 1969) er en norsk romanforfatter, oversetter, filmmanusforfatter og filmkritiker. Han har tidligere jobbet på en psykiatrisk klinikk, og har vært frilanser i Adresseavisen. Erlend Loe bor og arbeider i Oslo, hvor han i 1998 var med å starte Screenwriters Oslo – et kontorfellesskap for manusforfattere.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Loe ble født den 24. mai 1969 i Trondheim. Etter første året på videregående tilbrakte Erlend Loe et år som utvekslingsstudent i Frankrike. Senere tok han artium som privatist samtidig som han arbeidet i det kommunale Rebellteateret. Loe bestemte seg for å nekte militæret, og avtjente heller siviltjenesten sin som skuespiller og altmuligmann i teatergruppa Stella Polaris, hvor han fant ut at teater absolutt ikke var noe for ham. Etter et par år på Sørlandet tok han cand.mag. -eksamen med grunnfag folkeminnevitenskap, mellomfag filmvitenskap og mellomfag litteraturvitenskap. I tillegg har han vært innom Kunstakademiet i Trondheim en liten periode. Mens han skrev på sin første bok, arbeidet han som lærervikar og begynte deretter å studere på Kunstakademiet i Trondheim.

Han debuterte i 1993 med boken Tatt av kvinnen og kom året etter ut med barneboken Fisken om truckføreren Kurt. Loe har en spesiell skrivestil som etter gjennombruddsromanen Naiv.Super. fra 1996 ofte blir karakterisert som naivistisk. Loe bruker ofte virkemidler som ironi, overdrivelse og humor. Hovedpersonene i bøkene er ofte litt smårare personer med egne tanker om livet, som har havnet på skråplanet.

Alle hans barnebøker er illustrert av Kim Hiorthøy.

Loe har selv lest inn mange av bøkene sine til lydbøker.

Alle bøkene er oversatt til svensk. Bøkene om den truckførende Kurt er oversatt til tysk, dansk og italiensk. Den store røde hunden og Maria & José til dansk, Tatt av kvinnen til tysk og dansk og L til finsk og dansk. Naiv.Super., hans største suksess, er oversatt til 34 språk:^[5] bl.a. svensk, finsk, estisk, latvisk, litauisk, dansk, islandsk, nederlandsk, tsjekkisk, tysk, polsk, rumensk, russisk, slovakisk, serbisk, gresk, engelsk, italiensk, fransk, spansk, portugisisk og tyrkisk.

Kurt medvirker i bøkene Fisken (1994), Kurt blir grusom (1995), Kurt Quo Vadis? (1998), Kurt koker hodet (2003), Kurtby (2008) og Kurt kurér (2010). 31. oktober 2008 var det premiere på animasjonsfilmen Kurt blir grusom.

Sammen med Per H. V. Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen skrev han manus til TV-serien Kampen for tilværelsen som gikk på NRK i 2014 og 2015. For serien vant de tre fagprisen beste manus - drama under Gullruten 2015 og ble nominert i samme klasse under Gullruten 2016.^[6]^[7]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Erlend Loes bibliografi

Romaner[rediger | rediger kilde]

Tatt av kvinnen (1993)
Naiv.Super. (1996)
L (1999)
Fakta om Finland (2001)
Doppler (2004)
Volvo Lastvagnar (2005)
Muleum (2007)
Stille dager i Mixing Part (2009)
Fvonk (2011)
Vareopptelling (2013)
Slutten på verden slik vi kjenner den (2015)
Dyrene i Afrika (2018)
Helvete (2019)
Giæver og Iunker (2022)
Drømmenes Sykkelregister (2023)

Andre verk[rediger | rediger kilde]

Fisken (1994)
Du vet at du liker meg... (1994)
Maria & José (1994)
Bokstavene våre (1994)
Kurt blir grusom (1995)
Den store røde hunden (1996)
Sa mor (1997) (oversatt fra engelsk, opprinnelig av Hal Sirowitz)
Sa terapeuten min (1998) (oversatt fra engelsk, opprinnelig av Hal Sirowitz)
Kurt quo vadis? (1998)
Detektor (2000)
Jotunheimen, bill.mrk. 2469 (2000)
Mustafas kiosk (2000) (oversettelse fra dansk, opprinnelig av Jakob Martin Strid)
Kurt koker hodet (2003)
Organisten (2006)
Pingvinhjelpen (2006), manus til forestilling på Trøndelag Teater^[8]
Kurtby (2008)
Påskemysterium (2009)
Nord (2009), filmmanus
En helt vanlig dag på jobben (2010)
Kurt kurér (2010)
Rumpemelk fra Afrika (2012)
Politiland, billedbok (2012)
Kampen for tilværelsen (2014-2015), manus
Tordenskjold & Kold (2016), filmmanus
Quick (2019), filmmanus
Forhandle med virkeligheten: Ett år på ett hjul (Cappelen Damm, 2020)
Hvem rumpet brunosten? (2021)
Alle hater Johan (2021), filmmanus
Maxitaxi Driver (2021), manus
Gutta på skauen (2022), manus

Priser[rediger | rediger kilde]

Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur 1996, for Den store røde hunden (sammen med Kim Hiorthøy)
Cappelenprisen 1997
Kritikerprisen for barne- og ungdomsbøker 1998, for Kurt – Quo vadis
Bokhandlerprisen 1999, for L
Trondheim kommunes kulturpris 2001^[9]
Sør-Trøndelag fylkes kulturpris 2005^[10]
Prix Européen des Jeunes Lecteurs 2006, for Naiv. Super (utdeles av Europaparlamentet)
Prix Tam-Tam 2006, for Kurt et le poisson (Fisken) (fransk)
Kristendummen 2008, for Kurtby
Nominert til Amandaprisen 2009 i klassen beste filmmanus for Nord^[11]
Nominert til Kanonprisen 2009 i klassen beste manus for Nord^[12]
Aschehougprisen 2013
Gullruten 2015 i klassen beste manus - drama for Kampen for tilværelsen, sammen med Per Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen
Nominert til Gullruten 2016 i kassen beste manus TV-drama for Kampen for tilværelsen, sammen med Per Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen
Nominert til Guldbagge 2020 i klassen beste manus for Quick^[13]
Nominert til Amandaprisen 2022 i klassen beste filmmanus for Alle hater Johan^[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124308886; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 124308886.
^ kritikerlaget.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Gullrutens arkiv for 2015»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Holstad, Grete (2. mai 2018). «(+) Erlend Loe visste ikke at flere av hans bøker er utgitt i Iran». adressa.no (norsk). Besøkt 11. september 2022.
^ «Gullruten: Krigen vant kampen om dramaprisene». rushprint.no. 10. mai 2015. Besøkt 6. juli 2022.
^ «Disse kan vinne årets første Gullruter»». kampanje.com. 6. april 2016. Besøkt 6. juli 2022.
^ «Pingvinmusikk til begeistring». Adresseavisen - adressa.no. 11. september 2008. Arkivert fra originalen 22. juni 2018. Besøkt 22. juni 2018. «Forestillingen «Pingvinhjelpen» av Erlend Loe ble satt opp på Trøndelag Teater i 2006. Tidligere i år returnerte pingvinen Bismarck og vennen Lone, men denne gang hadde de med seg Trondheim «Pingvinorkester». Samme besetning er å se i familiekonserten.»
^ Svensen, Kjetil (18. januar 2002). «To nummer to til Loe». UT-magasinet. Adresseavisen: 11. «Loe var nylig tilbake i fødebyen for å motta Trondheim Kommunes Kulturpris, [...] Kulturprisen 2021 delte han med RBK.»
^ Mottakere av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (1976-2012) (PDF). Hos Wayback Machine; stfk.no. 29. august 2013. Besøkt 22. mai 2023.
^ «Her er alle Amanda-nominasjonene». vg.no. 17. juni 2009. Besøkt 6. juli 2022.
^ «Maria kan vinne Kanonprisen». dagbladet.no. 17. februar 2010. Besøkt 6. juli 2022.
^ «Årets Guldbaggenomineringar – succé för ”Quick”-filmen». expressen.se. 8. januar 2020. Besøkt 6. juli 2022.
^ «Dette er de Amanda-nominerte». aftenposten.no. 15. juni 2022. Besøkt 6. juli 2022.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Erlend Loe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erlend Loe på Internet Movie Database
(no) Erlend Loe hos Nationaltheatret
(no) Erlend Loe hos Sceneweb
(da) Erlend Loe på Filmdatabasen
(da) Erlend Loe på danskefilm.dk
(en) Erlend Loe på AllMovie
(en) Erlend Loe hos The Movie Database
(no) Presentasjon av Erlend Loe i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
(no) Erlend Loe Arkivert 23. april 2017 hos Wayback Machine. i Norske Dramatikeres Forbund
(no) Erlend Loe i Cappelen Damm Forlag

Wikiquote: Erlend Loe – sitater

Forrige mottaker: Gert Nygårdshaug	Vinner av Cappelenprisen (1997)	Neste mottaker: Georg Johannesen (1999)
Forrige mottaker: Erik Fosnes Hansen	Vinner av Bokhandlerprisen (1999)	Neste mottaker: Jo Nesbø
Forrige mottaker: Ragnar Hovland	Vinner av Aschehougprisen (2013)	Neste mottaker: Geir Gulliksen

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-99a7e8a985106801a62380628017bc276f18fff7-v2-2] ttp://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124308886; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 124308886.

[hash-47370fdea485885382058b3149b046e6608b9228-3] ritikerlaget.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5c6d9ab75475189723f4953eb6c8c297fe5a27c9-4] «Gullrutens arkiv for 2015»^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Holstad, Grete (2. mai 2018). «(+) Erlend Loe visste ikke at flere av hans bøker er utgitt i Iran». adressa.no (norsk). Besøkt 11. september 2022.

[6] «Gullruten: Krigen vant kampen om dramaprisene». rushprint.no. 10. mai 2015. Besøkt 6. juli 2022.

[7] «Disse kan vinne årets første Gullruter»». kampanje.com. 6. april 2016. Besøkt 6. juli 2022.

[8] «Pingvinmusikk til begeistring». Adresseavisen - adressa.no. 11. september 2008. Arkivert fra originalen 22. juni 2018. Besøkt 22. juni 2018. «Forestillingen «Pingvinhjelpen» av Erlend Loe ble satt opp på Trøndelag Teater i 2006. Tidligere i år returnerte pingvinen Bismarck og vennen Lone, men denne gang hadde de med seg Trondheim «Pingvinorkester». Samme besetning er å se i familiekonserten.»

[9] Svensen, Kjetil (18. januar 2002). «To nummer to til Loe». UT-magasinet. Adresseavisen: 11. «Loe var nylig tilbake i fødebyen for å motta Trondheim Kommunes Kulturpris, [...] Kulturprisen 2021 delte han med RBK.»

[:0-10] Mottakere av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris (1976-2012) (PDF). Hos Wayback Machine; stfk.no. 29. august 2013. Besøkt 22. mai 2023.

[11] «Her er alle Amanda-nominasjonene». vg.no. 17. juni 2009. Besøkt 6. juli 2022.

[12] «Maria kan vinne Kanonprisen». dagbladet.no. 17. februar 2010. Besøkt 6. juli 2022.

[13] «Årets Guldbaggenomineringar – succé för ”Quick”-filmen». expressen.se. 8. januar 2020. Besøkt 6. juli 2022.

[14] «Dette er de Amanda-nominerte». aftenposten.no. 15. juni 2022. Besøkt 6. juli 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]