Arbeit macht frei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Porten med parolen Arbeit macht frei i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
Del av grinden med teksten Arbeit macht frei ved konsentrasjonsleiren Dachau.
Arbeit macht frei ved Auschwitz, med den opp- og nedvendte bokstaven B. Den opprinnelige portalen er etter gjentatte tyveriforsøk blitt erstattet med en kopi - originalen er i holocaustmuseet nær ved.
Arbeit macht frei ved konsentrasjonsleiren Theresienstadt.
Arbeit macht frei ved konsentrasjonsleiren Gross-Rosen.

«Arbeit macht frei» er en tysk parole som betyr arbeid gjør fri (arbeid skal befri deg eller arbeidet befrir). Parolen er blitt kjent internasjonalt fordi den ble plassert ved inngangene til flere av de nazityske konsentrasjonsleirer som ble opprettet før eller under andre verdenskrig.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Formuleringen «Arbeit macht frei» ble benyttet for eksempel av Heinrich Beta i 1845 i skriftet Geld und Geist:[1]

«Nicht der Glaube macht selig, nicht der Glaube an egoistische Pfaffen- und Adelzwecke, sondern die Arbeit macht selig, denn die Arbeit macht frei. Das ist nicht protestantisch oder katholisch, oder deutsch- oder christkatholisch, nicht liberal oder servil, das ist das allgemein menschliche Gesetz und die Grundbedingung alles Lebens und Strebens, alles Glückes und aller Seligkeit.» (uthevelse som i originalen).

Man finner den også i 1849 i litteraturtidsskriftet «Neues Repertorium für die theologische Literatur und kirchliche Statistik», i en anmeldelse av den tyske oversettelse av skriftet L’Europe en 1848 av Jean-Joseph Gaume, der det argumenteres:

«Das Evangelium und, auf seine ursprüngliche Wahrheit zurückgehend, die Reformation wollen freie Menschen erziehen und nur die Arbeit macht frei, ist daher auch nach den Begriffen der Reformatoren etwas Heiliges.»[2]

Den tyske nasjonalistiske forfatteren Lorenz Diefenbach publiserte så i 1872 en roman med navn «Arbeit macht frei», noe som gjorde uttrykket kjent i nasjonalistiske kretser. Weimarrepublikken begynte å anvende parolen i 1928 for å fremheve dets store arbeidsmarkedsprogram for åt få bukt med massearbeidsløsheten. Parolen var også en vri på det middelalderske uttrykket Stadtluft macht frei (byluft gir frihet).

Bruken av parolen fortsatte i det tyske storsamfunnet også etter at nazistpartiet tok makten i 1933.

Særlig bruk i konsentrasjonsleirene[rediger | rediger kilde]

Parolen «Arbeit macht frei» ble plassert ved inngangene til flere av konsentrasjonsleirene som en slags mystisk deklarasjon av at selvoppoffring i form av endeløst arbeide i seg selv innebærer en slags indre åndelig frigjøring.[3]

Selv om det var vanlig praksis i Tyskland å sette opp inskripsjoner av dette slag ved entréer til institusjonelle og andre større eiendommer, ble bruken av akkurat denne parolen ved konsentrasjonsleirene særskilt beordret av SS-Obergruppenführer Theodor Eicke, den første kommandanten ved konsentrasjonsleiren i Dachau og senere inspektør for samtlige konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Parolen kan fortsatt ses på flere steder, blant annet over inngangen til Auschwitz I. Der ble det laget på ordre av nazistene av fagarbeidere blant fangene i juni 1940.

I boken Auschwitz: a New History, av historikeren Laurence Rees ved BBC, påstås det at parolen her ble plassert på ordre av kommandanten Rudolf Höß, som trodde at hardt arbeid under hans eget fangenskap under Weimarrepublikken hjalp ham gjennom denne opplevelsen. I Auschwitz synes bokstaven "B" i "ARBEIT" å være snudd opp-ned. Visse typesnitt fra 1920-tallet eksperimenterte imidlertid med denne type av bokstaven B.

Ved konsentrasjonsleiren Buchenwald ble det i stedet brukt parolen «Jedem das Seine» («Til hver sitt eget») - en henspilling til det latinske suum cuique.

Inngangsporten til konsentrasjonsleiren i Dachau, ble stjålet i 2014. Den ble gjenfunnet i Bergen i 2016.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Brückner: «Arbeit macht frei». Herkunft und Hintergrund der KZ-Devise. Leske + Budrich, Opladen 1988, ISBN 3-8100-2207-1 (Otto-von-Freising-Vorlesungen der Katholischen Universität Eichstätt. 13).
  • Wolfgang Brückner: «Gedenkstättenkultur als wissenschaftliches Problem. KZ-Embleme in der Museumsdidaktik.» I: Gunther Hirschfelder, Dorothea Schell, Adelheid Schrutka-Rechtenstamm (Hrsg.): Kulturen – Sprachen – Übergänge. Festschrift für Heinrich Leonhard Cox zum 65. Geburtstag. Böhlau, Köln/Weimar/Wien 2000, ISBN 3-412-11999-7, S. 525–565.
  • Eric Joseph Epstein, Philip Rosen: Dictionary of the Holocaust. Biography, Geography, and Terminology. Greenwood Press, Westport CT u. a. 1997, ISBN 0-313-30355-X.
  • Dirk Riedel: «Arbeit macht frei.» Leitsprüche und Metaphern aus der Welt des Konzentrationslagers. I: Wolfgang Benz, Barbara Distel (Hrsg.): Realität – Metapher – Symbol. Auseinandersetzung mit dem Konzentrationslager. Verlag Dachauer Hefte, Dachau 2006, ISBN 3-9808587-7-4 (Dachauer Hefte. 22).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heinrich Bettziech (Beta): Geld und Geist. Versuch einer Sichtung und Erlösung der arbeitenden Volks-Kraft, A. W. Hayn, Berlin 1845, S. 57
  2. ^ Th. Bruns, C. Häfner (Hrsg.): Rezension zu Europa im Jahre 1848 von J. Gaume, Neues Repertorium für die theologische Literatur und kirchliche Statistik 19, 1849, S. 38
  3. ^ «Arbeit Macht Frei». Auschwitz Alphabet. The Ethical Spectacle. Besøkt 4. mars 2009. 
  4. ^ «Stjålet konsentrasjonsleir-port funnet i Norge, politiet uten spor». Aftenposten. Besøkt 3. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]