Alan Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alan Moore
Født18. nov. 1953[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Northampton (Storbritannia)[5]
BeskjeftigelseTegneserieforfatter, romanforfatter, science fiction-forfatter, kommentator,[6] skribent,[6] tegneserietegner,[6] tegneserietegner,[7] illustratør[7]
Utdannet vedNorthampton School for Boys
EktefelleMelinda Gebbie
BarnLeah Moore
NasjonalitetStorbritannia
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
Utmerkelser
26 oppføringer
Prometheus Award - Hall of Fame
Inkpot Award (1985)[8]
SPROING-prisen (1989)
Eisner Award for Best Writer (1988)[9]
Eisner Award for Best Writer (1989)[10]
Eisner Award for Best Writer (1995)[11]
Eisner Award for Best Writer (1996)[12]
Eisner Award for Best Writer (1997)[13]
Eisner Award for Best Writer (2000)[14]
Eisner Award for Best Writer (2001)[15]
Eisner Award for Best Writer (2004)[16]
Eisner Award for Best Writer (2006)[17]
Will Eisner Hall of Fame (2014)[18]
Eisner Award for Best Writer/Artist (1988)[19]
Kirby Award for Best Writer (1987)[19]
Kirby Award for Best Writer/Artist (single or team) (1987)[19]
Kirby Award for Best Writer (1986)[19]
Kirby Award for Best Writer (1985)[19]
Harvey Award for Best Writer (1988)[20]
Harvey Award for Best Writer (1995)[20]
Harvey Award for Best Writer (1996)[20]
Harvey Award for Best Writer (1999)[20]
Harvey Award for Best Writer (2000)[20]
Harvey Award for Best Writer (2001)[20]
Harvey Award for Best Writer (2003)[20]
Hugo Award for Best Other Form (1988) (for: Watchmen)
Periode1975–
SjangerTegneserie
Notable verkBatman: The Killing Joke, The League of Extraordinary Gentlemen, Lost Girls, V for vendetta, Voice of the Fire, Watchmen, From Hell, Top 10, Promethea, Neonomicon, Providence, Tom Strong, Swamp Thing
Påvirket avWilliam S. Burroughs
Nettstedhttps://www.dodgemlogic.com/

Alan Moore (født 1953) er en engelsk forfatter som hovedsakelig er kjent for sine tegneserier og grafiske romaner, et medium hvor han har produsert serier som Watchmen, V for vendetta, og From Hell, mange er også blitt filmatisert.[21] Han er hyppig beskrevet som den beste tegneserieforfatteren noensinne,[22][23] og noe mer beskjedent som «en av de viktigste britiske forfatterne i de siste femti år».[24] Han har tidvis benyttet pseudonymer som Curt Vile, Jill de Ray, og Translucia Baboon.

Moore begynte som skribent og tidvis som tegner for britiske undergrunnstegneserier og for alternative fanziner på slutten av 1970-tallet før han fikk suksess med å utgi tegneseriestriper i magasiner som 2000 AD og Warrior. Han ble deretter plukket opp av det amerikanske tegneserieforlaget DC Comics og som «den første tegneserieforfatter som bodde i Storbritannia som gjorde betydelig arbeid i Amerika»,[25] arbeidet han med betydelige tegneseriefigurer som Batman (Batman: The Killing Joke) og Supermann (Whatever Happened to the Man of Tomorrow?), i stor grad utviklet seriefiguren Swamp Thing fra en endimensjonal figur til en kompleks personlighet og skjebne, og skrev nye og originale serier som Watchmen. I løpet av tiåret bidro Moore til å gi større sosial respekt for tegneseriemediet i Storbritannia og i USA.[26] Han fortrekker betegnelsen «tegneserie» framfor den nyere betegnelsen «grafisk roman».[27] På slutten av 1980- og tidlig på 1990-tallet forlot han den kommersielle tegneserieindustrien og gikk uavhengig for en tid, og arbeidet da med mer eksperimentelle seirer som den episke From Hell, den (påståtte) pornografiske Lost Girls, og prosaromanen Voice of the Fire. Han kom deretter tilbake til den kommersielle industrien på slutten av 1990-tallet og arbeidet da for selskap som Image Comics hvor han utviklet tegneserieheftet med den ubeskjedne tittelen America's Best Comics, og hvor han utga verker som The League of Extraordinary Gentlemen og det okkultbaserte Promethea.

Moore er selv okkultist, seremoniell magier,[28] og anarkist,[29] og fremmet slike temaer i sine verker, blant annet Promethea, From Hell, og V for Vendetta, foruten også ha hatt avantgardistisk framføringer av okkultistiske «verker» som The Moon and Serpent Grand Egyptian Theatre of Marvels, en del av dette har blitt utgitt på CD.

Til tross for hans personlig protester har hans bøker blitt grunnlag for et antall Hollywood-filmer, inkludert From Hell (2001) med blant andre Johnny Depp og Heather Graham; The League of Extraordinary Gentlemen (2003) med blant andre Sean Connery; V for vendetta (2005) med blant andre Natalie Portman; og Watchmen (2009). Moore har også blitt referert til i populærkulturen, og har blitt anerkjent som en betydelig innflytelse på en rekke litterære og underholdningsmessige figurer som Neil Gaiman,[30] Joss Whedon og Damon Lindelof.[31][32]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Tegneserier
  • V for Vendetta (1982–1985)
  • Marvelman/Miracleman (1982-1984)
  • Swamp Thing (1984-1987)
  • Watchmen (1986–1987)
  • Batman: The Killing Joke (1988)
  • From Hell (1989–1996)
  • A Small Killing (1991)
  • Lost Girls (1991–1992, 2006)
  • Promethea (1999–2005)
  • Tom Strong (1999–2006)
  • Top 10 (1999–2001)
  • The League of Extraordinary Gentlemen (1999–2019)
  • The Courtyard (2003)
  • Neonomicon (2010)
  • Fashion Beast (2012-2013)
  • Providence (2015-2017)
Romaner
  • Voice of the Fire (1996)
  • Jerusalem (2016)
Sakprosa
  • Alan Moore's Writing for Comics (2003)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Alan Moore (2006)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alan-Moore, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 123700485, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029630, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 4877[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/88076; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 88076.
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0009068, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ www.comic-con.org, besøkt 15. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.hahnlibrary.net[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.comic-con.org, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ a b c d e www.comic-con.org, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ a b c d e f g www.harveyawards.com, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Alan Moore Bibliography». Enjolrasworld.com. den 17. januar 2010.
  22. ^ Khoury, George (25. august 2003): The Extraordinary Works of Alan Moore. North Carolina: TwoMorrows Publishing. ISBN 978-1-893905-24-5. s. 10
  23. ^ Parkin, Lance (Januar 2002): Alan Moore: The Pocket Essential. Hertfordshire, England: Trafalgar Square Publishing. ISBN 978-1-903047-70-5. s. 7
  24. ^ Doyle-White, Ethan (Sommer 2009): «Occultic World of Alan Moore». Pentacle (29).
  25. ^ Parkin, Lance (2002): Alan Moore: The Pocket Essential, s. 7
  26. ^ Parkin, Lance (2002): Alan Moore: The Pocket Essential, s. 11
  27. ^ Kavanagh, Barry (17. oktober 2000): «The Alan Moore Interview». Blather.net. På begrepet «grafisk roman»: «It's a marketing term. I mean, it was one that I never had any sympathy with. The term "comic" does just as well for me. The term "graphic novel" was something that was thought up in the '80s by marketing people...»
  28. ^ Babcock, Jay (Mai 2003): «Magic is Afoot: A Conversation with Alan Moore about the Arts and the Occult». Arthur Magazine 1 (4).
  29. ^ MacDonald, Heidi (1. november 2005): «A for Alan, Pt. 1: The Alan Moore interview». The Beat. Mile High Comics/Comicon.com. Arkivert fra originalen den 5. mai 2006.
  30. ^ Olson, Stephen P. (2005): Neil Gaiman. New York: Rosen Publishing Group. ISBN 978-1-4042-0285-6. s. 16–18.
  31. ^ Jensen, Jeff (21. oktober 2005): «Watchmen: An Oral History» Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine.. Entertainment Weekly.
  32. ^ Jensen (2006). Side 6 Arkivert 9. mars 2009 hos Wayback Machine..

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]