Landgang
Landgang er et ord som brukes både om ei trapp fra et skip ned til ei skipskai og om det å gå i land fra et skip.
Innretningen[rediger | rediger kilde]
En landgang er en sjømannsinnretning som fungerer som trapp mellom skipet og kaia som skipet ligger ved. Landgangen er gjerne fastmontert på skipet og hengslet, slik at den er unna veien når den ikke er i bruk, mens den kan svinges ut og den ene enden senkes. Hengslingen gjør at innstigningsvinkelen kan endre seg etter høyden til kai-/bryggenivå, som vil variere med tidevann og graden av lastens tyngde. Trinnene er derfor gjerne innoverbuet slik at der er en noenlunde vannrett sone å trå ned på.
Når man ligger til kai, senkes landgangen ned langs skipssiden for å gi ombord- og ilandstigningsmulighet for mannskap og besøkende, eventuelt også for turister. For losen, som må gå ombord eller forlate skip i åpen sjø brukes leider. Dette er en taustige som slippes ned langs skipsseiden
Store moderne skip har gjerne en luke i skroget, der spesielt passasjerskip følger en standard som gjør det enkelt å kople til en landgangsbro eller sluse som er en del av havneutstyret på større steder. Denne kan forlenges, heves og senkes hydraulisk.
Mannskap[rediger | rediger kilde]
Mannskapet på et skip har vanligvis fri adgang til landgang når skipet er klarert ved kai. Disse kan besøke stedet for å gjøre private innkjøp, se seg om eller være turister hvis de har fri fra oppgaver på skipet når det ligger ved kai. Mannskapet orienteres om betingelsene for å gå i land, primært med tanke på forventet liggetid.
Turister[rediger | rediger kilde]
Passasjerferger og cruiseskip kan også gjøre bruk av tradisjonelle landganger for sine passasjerer. Turister betaler for opplevelser og kan ha interesse av å gå i land for å se stedet eller spesielle severdigheter.