Jern(III)oksid

Jern(III)oksid
Systematisk navn
Dijern(III)trioksid
Identifikatorer
CAS-nummer		1309-37-1
SMILES		[Fe+3].[Fe+3].[O-2].[O-2].[O-2]
Kjemiske egenskaper
Molar masse		159,688 g/mol
Utseende		Rødbrunt pulver
Tetthet		5240 kg/m3
Smeltepunkt		1565 °C
Løselighet		Uløselig i vann
Mag. sus.		+3586,0·10−6 cm3/mol
Termokjemiske egenskaper
Dannelsesentalpi ΔfHo298		−824,2 kJ/mol
Molar entropi So298		87,4 J/mol·K
Varmekapasitet, C		103,9 J/mol·K
Farer
LD50		10 g/kg (rotte oralt)
Relatert
Andre anioner		Jern(III)fluorid
Andre kationer		Mangan(III)oksid, Kobolt(III)oksid
Andre lignende forbindelser		Jern(II)oksid, Jern(II,III)oksid

Produksjon av oker i VEB Kali-Chemies farbikk i Berlin.

Jern(III)oksid eller rødrust har den kjemiske formelen Fe₂O₃ og er ett av flere jernoksider. Den forekommer naturlig i flere ulike mineraler, fremfor alt hematitt (α-Fe₂O₃), ferrihydritt (5Fe₂O₃·9H₂O) og maghemitt (γ-Fe₂O₃).

Egenskaper

α-form

Alfa-formen er den vanligste formen av jernoksid og er også den som finnes i hematitt. Den er antiferromagnetisk opp til ca. -13 °C og svakt ferromagnetisk opp til 677 °C (Néel-temperaturen).

Ved temperaturer over 1550 °C henfaller den til Fe₃O₄ og oksygen.

β-form

Beta-formen er metastabil og konverterer til α-form om den varmes opp til 500 °C.

γ-form

Også gamma-formen er metastabil og konverterer til α-form eller ε-form om den varmes opp. Den er ferrimagnetisk og er den fromen som gjenfinnes i mineralet maghemitt.

ε-form

Epsilon-formen har egenskaper som ligger mellom α- og γ-form. Den er metastabil og konverterer til α-form ved 500 – 750 °C. Den forekommer ikke i ren form, men kun sammen med α- og γ-former.

Anvendelse

• Mineraler av jern(III)oksid er det viktigste råmaterialet for fremstilling av jern og stål.
• Stoffet brukes ofte for magnetlagring som for eksempel i disketter og harddisker.
• I gullsmier brukes stoffet til polering.
• Blandet med aluminium danner det en blanding som kalles termitt som brukes til sveising og brannbomber.
• Stoffet brukes også som pigment. Fargen kan variere mellom brunt (γ-Fe₂O₃), rødt (α-Fe₂O₃, også kalt rød oker) og gult (Fe₂O₃·H₂O, også kalt gul oker). Den røde fargen falurødt kommer fra α-Fe₂O₃.