Hitteverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hitteverk, ofte kalt foreldreløse verk etter engelsk: orphan works, er innen opphavsretten betegnelse på et opphavsrettslig vernet åndsverk hvor det er vanskelig eller umulig å kontakte opphavspersonen for rettighetsklarering. Et åndsverk kan være et hitteverk av flere grunner, for eksempel fordi rettighetshaver er ukjent eller avdød eller at arvinger ikke er kjent.

Dersom et verk er utgitt uten opphavsmannens navn, eller kjent pseudonym, "varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort.", etter åndsverkloven § 41, 1.ledd

Opphavsretten er tidsbegrenset, som hovedregel til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår, noe som fører til at det oftest går over 100 år fra et verk er skapt til det kan benyttes fritt uten å innhente samtykke og betale vederlag for bruk. Hitteverk blir ofte diskutert i sammenheng med prosjekter som har som mål å digitalisere og tilgjengeliggjøre kulturarv på internett. Eksempler på dette kan være Google Books, Europeana eller Nasjonalbibliotekets Nettbiblioteket. Ofte fører arbeidet med å spore opp tusenvis av rettighetshavere til at digitaliseringen blir mange ganger så dyr. Dessuten kan risiko for søksmål fra tidligere ukente rettighetshavere føre til at organisasjoner og andre ikke tør å tilgjengeliggjøre digitalisert materiale.

I USA har Google forhandlet med opphavsrettsorganisasjoner om rett til digitalisering av bøker og blitt møtt med kritikk og søksmål på grunn av frykt for at selskapet vil kunne bli et monopol.[1] I EU har det blitt arbeidet med fellesskapslovgivning som skal gjøre rettighetsklarering av hitteverk enklere for arkiver bibliotek og museer. Blant annet er det foreslått at dersom det er gjort et grundig søk i landet verket først utkom uten at en fant rettighetshaver, skal verket få status som hitteverk i hele EØS-området.[2] Dessuten pålegg om at rettighetsstatus skal lagres i offentlig søkbar database. I Norge er kan ordningen med avtalelisens i visse tilfeller omgå rettighetsklareringsproblematikken i forbindelse med hitteverk[3]

I oktober 2012 vedtok EU et direktiv som regulerer hitteverk, direktiv 2012/28/EU «om visse tillatte anvendelser av foreldreløse verk»[4] Direktivet skal også implementers i norsk opphavsrett som følge av EØS-avtalen.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]