Gammelkirkeslavisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gammelkirkeslavisk
словѣньскыи ѩзыкъ (slověnĭskyi językŭ)
Brukt iKyivriket, Bulgaria, Stormähren, Det første bulgarske riket
RegionØst-Europa
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Balto-slavisk
Slavisk
Sydslavisk
Skriftsystemtidlig kyrillisk alfabet, det glagolittiske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-1cu
ISO 639-2chu
ISO 639-3chu

Wikipedia på gammelkirkeslavisk
Gammelkirkeslavisk på Wiktionary

Gammelkirkeslavisk, også kjent som gammelbulgarsk, var det første litterære slaviske språket. Det var basert på dialekten i området omkring den greske byen Thessaloniki. Gammelkirkeslavisk ble standardisert i det 9. århundre av de bysantinske misjonærene Kyrillos og Methodios da disse oversatte Bibelen og andre gammelgreske kirketekster. Gammelkirkeslavisk spilte en stor rolle i slavisk språkhistorie og tjente som grunnlag og forbilde for senere kirkeslaviske tradisjoner.

Skrift[rediger | rediger kilde]

Gammelkirkeslavisk ble først skrevet med det glagolittiske alfabetet, som senere ble erstattet med det kyrilliske alfabetet.

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Substantiver og adjektiver kan bøyes i tre grammatiske kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), tre tall (entall, flertall og dualis) og syv kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, instrumentalis, dativ og lokativ. Verb bøyes syntetisk i presens, aorist og imperfektum, mens perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis kan dannes ved hjelp av sammensetninger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]