Fyrste

En fyrste (tysk: fürst; engelsk og fransk: prince) er i prinsippet en suveren hersker, og ordet brukes derfor som fellesbetegnelse på alle monarker, uansett hvilken tittel de innehar (for eksempel keiser, konge, hertug og så videre). Ordet kommer fra latin princeps, via den gammelhøytyske oversettelsen furisto og tysk Fürst, og var opprinnelig ikke en tittel, men betød bare «den første».

Senere ble fyrste også tatt i bruk som en adelstittel i noen land (blant andre Tyskland og Russland). Otto von Bismarck var en slik fyrste.

Ordet fyrstehus brukes om en slekt som fyrstelige personer nedstammer fra. Det norske kongehuset tilhører fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

Bruk av tittelen i Europa[rediger | rediger kilde]

I dag brukes fyrste (tysk: Fürst) som tittel av statsoverhodet i Liechtenstein. I tillegg bruker statsoverhodene i Monaco og Andorra titler som tilsvarer og oversettes til norsk som fyrste. Disse statene betegnes som fyrstedømmer.

På engelsk og romanske språk brukes ordet prince for både fyrste og prins, derfor blir prince i betydningen fyrste ofte feilaktig oversatt til prins. En suveren fyrste heter på engelsk sovereign prince og på fransk prince souverain, men på alle germanske språk unntatt engelsk er en prins et ikke-regjerende medlem av et fyrstehus. Det er derfor mest korrekt å oversette Prince of Wales til «fyrste av Wales», fordi Wales var et fyrstedømme da tittelen ble tatt i bruk. Fyrstedømme heter på engelsk principality, på fransk principauté, men på norsk og andre germanske språk er det ikke noe som heter prinsedømme.

Rangkroner brukt i tysk heraldikk[rediger | rediger kilde]

Fyrster		Prinser
Konge
Storhertug		Kongelig kronprins
Hertug		Arveprins til et storhertugdømme Yngre prinser av kongehus
Landgreve		Yngre prinser av storhertugelig fyrstehus
		Arveprins til et hertugdømme
Markgreve		Yngre prinser av hertugelig fyrstehus
Kroner for ikke-fyrstelig adel
Greve
Baron
Ubetitlet adel

Se også[rediger | rediger kilde]