Døvhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Videokonferanse der en bruker tegnspråk.

Døvhet er et annet navn for hørselstap eller hørselshemming, og er bortfall av evnen til å oppfatte lyd. Medfødt døvhet kan skyldes arvelige sykdommer, sykdommer hos moren i svangerskapet eller sykdom hos barnet. Flere sykdommer og skader kan gi delvis, eller fullstendig døvhet.

Ordet døv kan ha mange forskjellige betydninger avhengig av bakgrunnen til personen som benytter seg av ordet eller av sammenhengen som ordet blir benyttet i. Den mest benyttede definisjonen av døvhet er en fysiologisk tilstand hvor individet ikke er i stand til å oppfatte lyder.

Det kan være en rekke forskjellige årsaker til døvhet. Høy støy på arbeidsplassen svekker hørselen. Vitenskapelige studier har vist at øreplugg reduserer risikoen for hørselstap; men veldig lite.[1][2]

Det er egentlig et mindretall av mennesker som er helt døve. Det aller fleste som lider av døvhet har fortsatt en liten hørselsrest, og kan høre kraftige lyder slik som kraftig trafikkstøy. De fleste døve har tegnspråk som førstespråk, men noen behersker også muntlig tale.

Kjente mennesker som ble døve[rediger | rediger kilde]

Den første døve person som tok doktorgrad i Norge var Hilde Maria Haualand.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Groenewold M.R.; Masterson E.A.; Themann C.L.; Davis R.R. (2014). «Do hearing protectors protect hearing?». American Journal of Industrial Medicine. Wiley Periodicals. 57 (9): 1001–1010. PMC 4671486Åpent tilgjengelig. PMID 24700499. doi:10.1002/ajim.22323. 
  2. ^ Berger, Elliott H.; Voix, Jérémie (2018). «Chapter 11: Hearing Protection Devices». I D.K. Meinke. The Noise Manual (engelsk) (6th utg.). Falls Church, Virginia: American Industrial Hygiene Association. s. 255–308. Besøkt 8. februar 2023. 
  3. ^ «Bryter lydmuren». Side 6, Språknytt nr. 2 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]