Bivirkning
En bivirkning er en uønsket eller skadelig effekt av et legemiddel eller en behandling. De mest vanlige bivirkningene oppstår i sentralnervesystemet (trøtthet, svimmelhet), magetarmsystemet (kvalme, forstoppelse), huden (utslett, kløe), og hjertekarsystemet (svimmelhet).[1]
Når en lege vurderer om en pasient skal få et preparat, må han alltid ta bivirkningene med i betraktning. Hvis bivirkningene er verre enn plagen som skal behandles må man kanskje vurdere andre legemidler eller å ikke ta noen i det hele tatt. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor man må ta andre tunge medikamenter for å bli kvitt bivirkningene. Dersom plagen medikamentet taes for er alvorlig og bivirkningene er mindre alvorlige, kan det være aktuelt å ta medikamentet selv om man vet at det vil oppstå bivirkninger.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Bivirkninger betegnes som:[2]
- vanlig hvis den forekommer hos mer enn 1 % av pasientene
- mindre vanlig hvis den forekommer hos 0,1-1 % av pasientene
- sjelden hvis den forekommer hos færre enn 0,1 % av pasientene
- svært sjelden hvis den er beskrevet kun i enkelte tilfeller (forekommer hos færre enn 0,01 % av pasientene)
Nye legemidler[rediger | rediger kilde]
Det vil ofte ta tid før man har oversikt over bivirkningene for et nytt legemiddel. Derfor beskrives ofte nye preperat ved lav bivirkningsprofil. Ofte forsvinner relativt nye perperater fra markedet fordi det oppdages alvorlige, eventuelt livstruende bivirkninger. Gamle legemidler har ofte en lang liste med kjente sjeldne bivirkninger.
For pasienter med sammensatte plager kan det være ønskelig å utnytte bivirkninger. En pasient med senil forvirring, søvnvansker og kvalme kan få behandlet alt med et mildt nevroleptika med søvnighet som bivirkning, i stedet for å bruke flere preperater.
Interaksjoner[rediger | rediger kilde]
En spesiell gruppe bivirkninger kalles interaksjoner. Dette er bivirkninger som ikke oppstår ved at ett enkelt preperat gis, men når to eller flere preperater gis til samme pasient. Dette kan ha sammenheng med at ett preperat påvirker nedbrytningen av et annet legemiddel så konsentrasjoner blir større eller mindre enn normalt.
Når det oppstår nye, ukjente bivirkninger skal leger melde dette til Bivirkningsnemnda. Slike meldinger kan resultere i at bivirkningen blir beskrevet i legemiddelets Felleskatalogtekst.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Reiter, Lillian. (2017, 2. mai). bivirkninger. I Store medisinske leksikon. Hentet 8. mars 2020 fra https://sml.snl.no/bivirkninger
- ^ legemiddelverket Arkivert 16. oktober 2009 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Legemiddelverket: Bivirkninger av medisiner
- Legemiddelverket: Bivirkninger
- Relis: Bivirkninger[død lenke]
- Oppslagsverktøy for å søke etter interaksjoner
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |