Antropocen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trinityprøvesprengningen i juli 1945 var den første atombomben som ble detonert. Denne hendelsen er foreslått som begynnelsen på antropocen.
Foto: United States Department of Energy

Antropocen (IPA-uttale: /antropose:´n/) er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare dette.

Forskjellige startdatoer for antropocen er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av jordbruksrevolusjonen for 12 000–15 000 år siden, til så nylig som 1960-årene. Maksimalverdier av radioaktivt nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelsen av antropocen er sprengingen av den første atombomben i 1945 eller Den delvise prøvestansavtalen i 1963. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har siden 2008 diskutert om antropocen skal vedtas som en anerkjent underavdeling av geologiske perioder.

Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelt som samfunsfag, historie, filosofi, litteratur og kunst. Tidsepoken for antropocen og de økologiske implikasjonene reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt, omfanget og metodene for humanistisk tenkning og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen». En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller endog katastrofale for store deler av verden. Dermed setter mennesket føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Innenfor filosofien omhandler miljøfilosofi menneskets forhold til naturen. Innenfor disiplinen mener de såkalte økomodernistene at antropocen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen». Motsatt mener andre filosofer at en «omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».

Etablering av begrepet[rediger | rediger kilde]

Paul J. Crutzen har forklart omstendighetene rundt begrepet «antropocen» slik: «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om holocen. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Så jeg sa: 'Nei, vi er i antropocen.' Jeg bare uttalte ordet der og da. Alle var sjokkerte. Men begrepet ser ut til å ha festet seg».[1]
Foto: Teemu Rajala

Allerede i 1873 omtalte den italienske geologen Antonio Stoppani (1824–1891) i sitt verk Corso di Geologia, den økende påvirkingen menneskeheten hadde på jordens systemer, og omtalte dette som antropozoisk tid.[2][3]

Et tidlig begrep for antropocen var noosfæren som den russiske mineralogen og geokjemikeren Vladimir Vernadskij (1863–1945) fant på. I 1938 skrev Vernadskij om «vitenskapelige framskritt som påvirkningsfaktor i geologisk forstand»[4], i en bok der begrepet ble brukt.[5] Økologen Eugene F. Stoermer (1934–2012) brukte deretter ordet «antropocen» i en annen forstand i 1980-årene.[6]

Begrepet ble først popularisert i 2000 av atmosfærekjemikeren Paul J. Crutzen (1933–2021),[7] som anser menneskeskapt endring av jordens atmosfære de siste århundrene som så viktig at den utgjør en ny geologisk epoke. Selv om Stoermer ofte blir kreditert for å ha skapt begrepet «antropocen», har det vært i uformell bruk siden midten av 1970-årene. Crutzen blir kreditert for uavhengig å ha skapt og popularisert begrepet.[8] I 2008 antydet den britiske geologen Jan Zalasiewicz (1954–) i GSA Today at anerkjennelsen av en antropocen-epoke var på sin plass.[9] For øvrig er standardreferansen for antropocen artikkelen «Geology of Mankind» publisert av Crutzen i Nature i 2002. Senere har det oppstått flere internasjonale fagtidsskrifter som publiserer artikler om temaet, blant annet Antropocene, The Anthropocene Review og Elementa: Science of the Antropocene.[10]

Forslaget om en overgang til en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.[11][12][13][14][15]

En mulig årsak til at begrepet ikke har fått større oppmerksomhet før rundt 2000 kan være mer oppmerksomhet om global oppvarming. I tillegg har det mer oppmerksomhet om andre omfattende forandringer som landskapsendringer ved urbanisering, skogsdrift, gruvedrift, utbygging av infrastruktur og andre inngrep. Disse endringene oppfattes ofte som påtrengende og iøynefallende. En annen årsak kan være det globale skiftet innen forskning. Rundt midten av 1990-årene ble det etablert en ny forståelse av menneskets påvirkning på jordens systemer, som skyldes tilgang til store datasett, internasjonalt samarbeid og overvåkning av endringer på jordens overflate. Massemedia presenterer også endringer som skjer med naturmiljøet, samt hyppigheten og omfanget av naturkatastrofer. Ofte sammenlignes mennesket med naturkrefter som, på samme måte som meteoritter og store vulkanutbrudd, har skapt store endringer i jordens historie.[10]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet antropocen er en kombinasjon av antropo- fra gammelgresk ἄνθρωπος (ánthrōpos) som betyr «menneske» og -cen fra gammelgresk καινός (kainós) som betyr «ny» eller «nylig».[16][17] En norsk oversettelse kan være «menneskets tidsalder».[10]

Formell etablering av begrepet[rediger | rediger kilde]

Ansvaret for å inndele jordens 4,6 milliarder års historie inn i tidperioder er tillagt Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Denne er underlagt International Union of Geological Sciences (IUGS), og er tverrfaglig sammensatt med forskere innen geologi og miljøhistorie, men også journalister og forfattere.[10][18] I 2008 vurderte kommisjonen et forslag om å gjøre antropocen til en formell del av de geologiske epokeinndelingene.[9][13] Et flertall av kommisjonen besluttet at forslaget var fornuftig og burde undersøkes nærmere. Uavhengige arbeidsgrupper sammensatt av forskere fra forskjellige geologiske miljøer vurderer om antropocen formelt skal bli akseptert som en geologisk epoke.[19]

Den industrielle revolusjon som først startet på slutten av 1700-tallet er en mulig start på antropocen.
William Bell Scott (kunstner)

Betegnelsen «antropocen» brukes uformelt i vitenskapelige tekster uavhengig av formell etablering av begrepet.[20] En har så langt ikke greid å bli enige om en startdato for epoken. Ett forslag, basert på atmosfæriske endringer, er å sette starten til den industrielle revolusjon rundt 1780, med oppfinnelsen av dampmaskinen.[9][21] Andre forskere knytter det nye begrepet til enda tidligere hendelser, som jordbruksrevolusjon (rundt 12 000 år f.Kr.). Bevis for menneskelig påvirkning så tidlig finnes, og er relatert til arealbruk, endring av økosystemer, redusert biologisk mangfold og artsutryddelser. Forskerne mener at menneskelig påvirkning har endret (eller stoppet) veksten av biologisk mangfold.[22][23][24][25][26] De som argumenterer for tidlig start for antropocen hevder at den kan ha begynt så tidlig som 14 000–15 000 år før vår tid, dette basert på geologiske bevis.[27]

Anthropocene Working Group møttes i Oslo i april 2016 for å sammenfatte dokumentasjon for antropocen som en reell geologisk epoke.[28] Bevis ble evaluert og gruppen stemte i august 2016 for å anbefale «antropocen» som den nye geologiske tidsalderen.[29] Om den internasjonale stratigrafikommisjonen vil godkjenne anbefalingen, må forslaget om å vedta begrepet ratifiseres av International Union of Geological Sciences (IUGS) før det formelt blir vedtatt som en del av geologisk tidsskala.[30] Per 2019 har verken ICS eller IUGS offisielt godkjent begrepet antropocen som en underkategori i den geologisk tidsskalaen.[13][30][31]

Det er ikke opplagt at antropocen er en epoke. Geologiske tidsperioder deles inn i epoker, perioder og æraer. Nå er jorden inne i den kvartære periode i den kenozoiske æra. Om de mennekseskapte påvirkningene blir store nok, kan det bli aktuelt å definere antropocen som en periode, eller endog som en æra.[32]

Påvirkningens karakter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Menneskelig innvirkning på naturmiljøet

Diskusjonen innenfor vitenskapen om hva antropocen egentlig innebærer føres innenfor mange forskjellige disipliner. Antropocen har politiske implikasjoner ved at menneskets påvirkning av jorden ikke bare er betydelig, men kan sees på som for stor og derfor bør reduseres. Den omfattende diskusjonen rundt epokens start belyser forholdet mellom mennesket, samfunnet og det naturgitte. I tillegg kommer vurderinger av hva endringene kan bety for fremtiden.[10]

Den romersk forfatteren og naturforskeren Plinius den eldre (23–79) var en av de som tidlig var bekymret for menneskenes endring av naturmiljøet. Han var opprørt over at steinhuggere hentet ut marmor fra Alpene, ettersom han mente at fjellkjeder var jordens ryggrad og at de derfor ikke burde brukes til bygninger, fliser eller andre luksusprodukter.[10]

Biodiversitet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Den sjette masseutryddelse og Tap av biologisk mangfold

Røde kolobusaper (bladaper) er svært følsomme for jakt og habitatødeleggelse, og har blitt referert til som den mest truede gruppen av primater i Afrika.[33]
Foto: Olivier Lejade

Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen.[34] Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse.[35][36] Naturens evolusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter gjør at artsutryddelsen skjer raskere. Den nøyaktige hastigheten er usikker, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgraden.[37] Flere av de tidligere geologiske epokene karakteriseres av omfattende artsutryddelser, men også at nye utviklet seg. Om antropocen virkelig vil utvikle seg til samme omfang som tidligere masseutryddelser er usikkert.[10] Noen forskere mener at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med eksponentiell vekst om menneskelig påvirkning ikke fantes.[22]

En studie fra 2010 fant at «marint planteplankton, altså små alger som utgjør omtrent halvparten av jordens totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming».[38] Reduksjonen har fortsatt de siste årene.[38]

Menneskelig predasjon (spise andre dyr) blir omtalt som en unik hendelse i jordens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre toppkonsumenter (individer øverst i næringskjedene) og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden.[39] En studie publisert i 2017 av Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) beskrev en «biologisk utslettelse» som rettferdiggjør tittelen «den sjette messeutryddelsen». Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som har eksistert på jorden allerede er utryddet.[40][41] En annen studie publisert i PNAS i mai 2018 påstod at etter at sivilisasjonen oppstod, har 83 % av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil 60 % av total biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med 36 % og ville dyr de resterende 4 %.[42][43] I henhold til rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services utgitt av FNs naturpanel, er 25 % er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.[44][45][46]

Biogeografi[rediger | rediger kilde]

Varig endring av utbredelsen av organismer på grunn av menneskelig påvirkning setter spor i geologiske lag (biostratigrafi). Forskere har dokumentert at mange arter er i bevegelse til regioner som tidligere var for kalde for dem, ofte i raskere tempo enn først antatt.[47] Dette har delvis skjedd som et resultat av endret klima, men også på grunn av oppdrett og fiske, og ved utilsiktet innføring av fremmede arter til nye områder (via for eksempel import av matvarer, ballastvann og utsetting av dyr).[12] Økosystemet i hele Svartehavet kan for eksempel ha endret seg i løpet av de siste 2 000 årene. Årsaken er tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksid fra erodering av avskogede landområder langs Donau.[48][49]

Forskere har påvist at befolkningsvekst og stadig større menneskelig aktivitet har resultert i at mange dyrearter som normalt er aktive om dagen, som elefanter, tigre og villsvin går over til å bli nattaktive. Dette for å unngå å bli forstyrret av mennesker.[49][50]

Klimaendring[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Global oppvarming

Animasjon som viser endring av global gjennomsnittlig overflatetemperatur fra 1850 til 2016. Kilde: Ed Hawkins, National Centre for Atmospheric Science at the University of Reading.

En geologisk endring som følge av menneskelig aktivitet er økte nivåer av atmosfærisk karbondioksid (CO2). I løpet av istidssyklusene den siste millionen av år har naturlige prosesser ført til variasjon av CO2-innholdet i atmosfæren med omtrent 100 ppm (variasjon mellom 180 ppm og 280 ppm).[51] I 2013 har de menneskeskapte nettoutslippene av CO2 ført til økning av konsentrasjon med en tilsvarende mengde: Fra 280 ppm (holocen eller preindustriell «likevekt») til over 400 ppm,[52] med en stadig økende trend.[51] Denne endringen av jordens klimasystem er signifikant fordi det skjer mye raskere,[53] og i større grad enn ved tidligere lignende endringer. Mesteparten av denne økningen skyldes bruk av fossilt brensel som kull, olje og gass, og i en viss grad også sementproduksjon og endringer i arealbruk (for eksempel avskoging).

Geomorfologi[rediger | rediger kilde]

Menneskelig virksomhet i Storbritannia fra 1800 til rundt 2000 har flyttet mer jordmasse enn fire ganger volumet av Ben Nevis, det største fjellet i på øygruppen.[32]

Naturlige geologiske prosesser fører til transport av stein, jord og grus. Menneskelig aktivitet i moderne tid er så omfattende at mer jordmasser flyttes per år enn alle andre geologiske prosesser utfører tilsammen.[32] Den menneskelige virksomheten som går ut på å flytte store jordmasser for agrikultur er ett av kjennetegnene ved antropocen.[54]

Kunstig drenering vil ha konsekvenser som vil vedvare over geologisk tid over store deler av alle kontinenter. Drenering har sammenheng med blant annet små og store veier som krever tilpassing av landskapet. Direkte endringer i formen av jordoverflaten ved menneskelige aktiviteter (for eksempel steinbrudd og opparbeiding av landskapet) er eksempler på andre endringer.

En stalaktittlignende drypp-
steinformasjon i et betongtak, er et eksempel på en prosess som ikke tidligere har skjedd før mennesket begynte med endring av jordoverflaten. Det representerer en unik prosess i antropocen.[55][56]

Andre påvirkninger og irreversible endringer[rediger | rediger kilde]

Mennesket påvirker i moderne tid jorden på utallige måter. Av større endringer som ikke er nevnt over nevner De forente nasjoner:[10][57]

  • Vesentlig endring av rundt 75 % av jordens landareal og 66 % av marine områder. Mer enn en tredjedel av landoverflaten brukes til avlings- eller husdyrproduksjon.[57]
  • Produksjon av kunstgjødsel binder mer atmosfærisk nitrogen enn alle landbaserte økosystemer til sammen. Dette har også endret fosforsyklusen i omfattende grad.[10]
  • Omfattende rovfiske i verdenshavene. I 2015 ble 33 % av havets fiskebestander overbeskattet, 60 % ble fisket opp mot bærekraftig nivå og 7% på nivåer lavere enn det som kan fiskes bærekraftig.[57]
  • Verdens dyrebestander ble redusert med rundt 50 % fra 1976 til 2016.[10] Rundt 1 million dyre- og plantearter er utrydningstruet (2019).[57]
  • Stort forbruk av mer enn halvparten av verdens lett tilgjengelige ferskvannsressurser.[10]

Den svenske forskeren Johan Rockström (1965–) og hans kolleger har kommet opp med en liste på ni områder der det må defineres grenser for forsvarlig forbruk. Disse er global oppvarming, tap av biodiversitet, endringer av kretsløpet for fosfor og nitrogen, ozonlaget, havforsuring, forbruk av ferskvann, forurensning, utslipp av aerosoler til atmosfæren og arealbruk. For global oppvarming, biodiversitet og kretsløpene for fosfor og nitrogen mener forskeren at en allerede har gått ut over trygge grenseverdier.[32]

En har identifisert flere vippepunkter for klimasystemet som IPCCs femte hovedrapport definerer som «en storskala endring i klimasystemet som finner sted over noen få tiår eller mindre, vedvarer (eller forventes å vedvare) minst noen tiår, og som forårsaker substansielle forstyrrelser i menneskelige- og naturlige systemer». Klimaendringer kan være irreversible, definert som «irreversible på en gitt tidsskala om tilbakeføringstiden fra denne tilstanden ved naturlige prosesser er signifikant lengre enn tiden det tar for systemet å oppnå den forstyrrede tilstanden».[58] Videre diskuteres mulig akselerasjon av andre naturprosesser, som igjen kan føre til ytterligere skadelige eller katastrofale konsekvenser for hele verden.[32] Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter utløses etter hverandre og jordens klimasystem går i retning av en såkalt løpsk oppvarming.[59]

Stratigrafi[rediger | rediger kilde]

Geologiske lag i Salta (Argentina)

Stratigrafi omhandler lagdeling, mekanismer for avleiring, karakter, alder og fordeling av i første rekke sedimenter og sedimentære bergarter, samt andre lagdelte bergarter. Yngre lag ligger alltid over eldre lag, om det ikke har foregått endringer ved for eksempel foldning av jordskorpen. Stratigrafi skal gi kunnskap om rekkefølgen i livets utvikling, klima, geografi, landskap og jordskorpebevegelser i jordens utvikling.[60] Spor etter menneskelig aktivitet kan også være en del av de stoffer og materialer som lagres i jordskorpen og kan finnes igjen over store deler av planeten, også på en geologisk tidsskala.

Sedimentologisk registrering[rediger | rediger kilde]

Kart over arealbruk i Europa. Fargenes betydning: gult: dyrket mark og dyrkbart; lysegrønt: grasmark og beite; mørkegrønt: skog; lysebrunt: tundra eller myr.

Menneskelige aktiviteter som avskoging og veibygging antas å ha forhøyet de gjennomsnittlige totale transportstrømmene av sedimenter på jordoverflaten.[12] Imidlertid betyr bygging av demninger i elver rundt om i verden at graden av sedimentavsetning på et hvert sted ikke nødvendigvis alltid øker i antropocen. Tilførselen av sedimenter til mange elvedeltaer rundt om i verden er redusert på grunn av opplagring i dammer. Dermed senker deltaene seg i havet slik at de ikke klarer å holde tritt med stigningen av havnivået (på grunn av global oppvarming).[12][61]

Fossilt arkiv[rediger | rediger kilde]

Økning av erosjon på grunn av landbruk og annen virksomhet gjenspeiles av endringer i sammensetning av sedimentene, samt økning i deponeringsraten andre steder. I landområder med med netto lagring over lang tid vil konstruksjoner, søppel og andre etterlatenskaper ha en tendens til å bli gravlagt og bevart. Søppel som kastes fra båter, eller som hives i elver og bekker, vil samle seg i det marine miljøet, spesielt i kystnære områder. Slike menneskeskapte gjenstander bevart i stratigrafien er kjent som «teknofossiler».[12][62] Spesielt vil landdeponier i fremtiden fremstå som kilder til slike teknofossiler.[63]

Endringer av biologisk mangfold vil også gjenspeiles i fossilarkivet, det samme vil introduserte arter. Et eksempel er tamkyllingen, opprinnelig rød jungelhøne (Gallus gallus), hjemmehørende i Sørøst-Asia. Den har blitt verdens vanligste fugl gjennom menneskelig avl og forbruk, med over 60 milliarder spiste dyr per år. Etter konsum gjenfinnes restene som fossiliserte bein i søppelfyllinger.[64]

Sporelementer[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder sporstoffer finnes det tydelige signaturer etterlatt fra moderne samfunn. Fra 1945 til 1951 er det funnet kjernefysisk nedfall i området rundt testanlegg for atomprøvesprengninger, mens det fra 1952 til 1980 ble utført tester av fusjonsbomber (termonukleære våpen) som har etterlatt et tydelig globalt forhøyet bakgrunnsnivå av overskytende 14C, 239Pu og andre kunstige radionuklideer. Den høyeste globale konsentrasjonen av radionuklider ble registrert i 1965, dermed er denne datoene blitt foreslått som et mulig start for en formelt definerte antropocen.[65]

Forbrenning av fossile brensler har også etterlatt tydelig forhøyede konsentrasjoner av svart karbon (sot), uorganisk aske og sfæriske karbonholdige partikler i sedimentavsetninger over hele verden. Konsentrasjonen av disse komponentene økte markant og nesten samtidig rundt om i verden fra 1950.[12]

Maksimalnivået av radioaktivt nedfall etter atombombetestingene i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører for starten av antropocen, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av den første atombomben i 1945 eller den delvise prøvestansavtalen i 1963.[66][67] Tidsperioden sammenfaller med den store akselerasjonen, der sosioøkonomiske- og teknologiske trender, samt påvirkning av jordsystemet begynte å øke kraftig.[68] Imidlertid argumenterer flere forskere for andre tidspunkter for starten på antropocen.[67] De peker på at utbrudd og innvirkningene er spredt over tid, og dermed ikke reduserbart til et enkelt øyeblikk eller startdato.[69]

Avgrensing i tid[rediger | rediger kilde]

I løpet av de siste 11 500 årene har mennesker spredd seg rundt hele jorden, økt i antall og forandret den fysiske verden i stort omfang. Slutten av siste istid, da så mye som 30 % av jordas overflate var isdekket, førte til en varmere verden med mer vann. Selv om mennesker også eksisterte i pleistocen (epoken før holocen), var det først i den siste holocene-perioden menneskene har hatt stor påvirkning på naturmiljøet. I dag er det flere mennesker i verden enn på noe tidligere tidspunkt i jordens historie.[70] Den vitenskapelige diskusjonen dreier seg om hvilket startpunkt innenfor dette store tidsspennet som skal velges som starten på antropocen.

«Tidlig antropocen»-hypotesen[rediger | rediger kilde]

Geirfugl var en pelagisk dykkende sjøfugl som allerede på 1400-tallet gikk sterkt tilbake i Nord-Europa på grunn av stort jakttrykk. Flere andre arter var utryddet lenge før dette.
John Gerrard Keulemans (kunstner)

Den amerikanske paleoklimatologen William Ruddiman (1943–) mener at antropocen begynte for omtrent 8 000 år siden med utvikling av jordbruket og kulturer med fast bosetning.[71] På denne tiden etablerte menneskene seg på alle kontinenter, og de begynte med jordbruk og husdyrhold for å supplere eller erstatte jeger-samler-kulturen.[72] Dette medførte også utryddelse av arter, i første omgang store pattedyr (megafauna) og landfugler.[10]

Fra den fjerne fortiden til i dag anser noen forskere antropocen og holocen som den samme geologiske epoken,[10][71][73] mens andre ser på antropocen som litt nyere.[74] Ruddiman hevder at antropocen kjennetegnes med betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, noe som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for 8 000 år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger.[75][76][77] Ruddimans arbeid har blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent 400 000 år siden), noe som antyder at det må gå 16 000 flere år før den nåværende holocene mellomistiden tar slutt. Dermed kan hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocen ikke være sann.[78] Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocen. Forskning har vist at alle mellomistidene er unike.[79]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Et plausibelt startpunkt for antropocen kunne ha vært for rundt 2 000 år siden, noe som omtrent sammenfaller med sluttfasen av holocen, kjent som subatlantisk tid.[80] På dette tidspunktet omfattet Romerriket store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I Kina blomstret klassiske dynastier og mellomkongedømmer i India hadde komplekse økonomiske systemer. Napata/Meroë-rikene utvidet seg over det nåværende Sudan og Etiopia. Olmec kontrollerte sentrale deler av Mexico og Guatemala, og det førinkanske Chavín-folket administrerte områder i det nordlige Peru.[81]

Selv om disse sivilisasjonene hadde store avstander mellom seg, med mellomliggende økosystemer, var områdene som ble direkte påvirket store, blant annet på grunn av utvikling av jordbruk. I tillegg drev de med aktiviteter som gruvedrift, som ga omfattende forstyrrelse av naturforholdene og luftforurensning som kan finnes igjen i som avsetninger i is (iskjerneprøver) fra Grønlandsisen.[82]

Europeernes kolonisering av Amerika[rediger | rediger kilde]

Europeernes kolonisering av Amerika påvirket internasjonal handel, endret kontinentets naturressurser og førte til en sterk folketallsnedgang i den opprinnelige befolkningen. Bildet viser den spanske conquistadoren Hernando De Soto mens han «oppdager» Mississippi i 1541, malt av William Henry Powell.

De britiske forskerne Mark Maslin (1968–) og Simon Lewis har argumentert for at starten på antropocen bør dateres til Orbis Spike, et lavpunkt for målt verdier av CO2-nivåer i atmosfæren. Nivået når et minimum rundt 1610, der de globale CO2-nivåene kom under 285 ppm. Dette knyttes til at europeiske oppdagere kom til Amerika. Det kraftige opptaket av CO2 forklares med skogvekst i Amerika, forårsaket av at de innfødte innbyggerne oppga jordbruksland etter en kraftig befolkningsnedgang på grunn av sykdommer som europeerne brakte med seg. En regner med at rundt 50 millioner mennesker, eller 90 % av den amerikanske urbefolkningen kan ha bukket under.[83]

For Maslin og Lewis representerer Orbis Spike et Global Boundary Stratotype Section and Point, altså en markør som definerer starten på en ny geologisk periode. De mener videre at koloniseringen av Amerika bidro til utviklingen av globale handelsnettverk og den kapitalistiske økonomien. Dette igjen spilte en betydelig rolle for å sette i gang den industrielle revolusjonen og den store etterfølgende økonomiske veksten.[83]

Den industrielle revolusjon[rediger | rediger kilde]

De fleste forskere mener at starten på antropocen må legges nærmere vår tid.[10] Crutzen har foreslått den industrielle revolusjon som starten på antropocen,[2] mens den britiske naturforskeren James Lovelock (1919–) foreslår at antropocen begynte med den første bruken av dampmaskinen i 1712.[84]

FNs klimapanel peker på året 1750, og overgangen fra den førindustrielle tidsalderen, som startpunktet for endringer i sammensetningen av klimagasser i atmosfæren.[85] Selv om den industrielle revolusjonen innledet en enestående global menneskelig innvirkning på planeten,[86] var allerede store deler av jordoverflaten blitt preget av menneskelig aktivitet.[87] Den menneskelige påvirkningen på jorden har vokst progressivt.

En markør for antropocen[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1600- og 1700-tallet oppstod alvorlig erosjon på Påskeøya på grunn av avskoging og lite bærekraftig praksis i jordbruket. Det resulterende tapet av matjord førte til økologisk kollaps, forårsaket hungersnød og fullstendig oppløsning av sivilisasjonen på påskeøya.[88][89]

En markør for antropocen må representere en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet på jordkloden (avsetninger i jordskorpen, atmosfærens sammensetning eller lignende). Den må være i samme målestokk som omfattende endringer i den geologiske fortiden.[90][91] En nyttig kandidat for dette formålet er pedosfæren, altså det ytterste laget av jordskorpen. Pedosfæren kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.[92]

Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse.[93] Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra overbeiting eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremmedlegemer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som anthrosols og technosols).[80] Oljeboring har også skapt hull og rør som det vil være spor av flere millioner år.[94]

Jordskorpen tar over lang tid vare på gjenstander og endrede egenskaper (avsetninger, fysiske- og/eller kjemiske endringer) som vitner om omfanget av menneskelige påvirkninger. Derfor ser den ut til å være en mulig pålitelig markør for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne fossiler.[80]

Den amerikanske astrobiologen David Grinspoon (1959–) har foreslått at stedet der månelandingsfartøyet Apollo Lunar Module landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristisk for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepæl i antropocen.[95]

Det finnes også forskere som advarer mot en tidsangivelse for starten på antropocen. Argumentet er at allerede da alle mennesker var jegere og sankere, ble de økologiske forholdene påvirket, for eksempel ved å utrydde store pattedyr og brenning av skog. Disse forskerne er skeptiske til at mennesket kan bli oppfattet som en naturlig del av økosystemet, og dermed uten ansvar for å reversere endringer av atmosfæren og naturmiljøet.[10]

Sosiale implikasjoner av antropocen[rediger | rediger kilde]

jorden sett fra apollo
Jorden sett fra månen i forbindelse med Apollo 17 den 7. desember 1972. Bildet viser jordkloden som en liten kule i et stort mørkt intet. Forskere har ment at bildene av jorden tatt fra verdensrommet endret oppfatningen av jorden som prangende og uendelig, men istedenfor etablerte forestillingen om den blå planeten «som et avgrsenet hele, som er uendelig vakker, men sårbar».[96]
Foto: Harrison Schmitt eller Ron Evans

Antropocen er fremdeles bare et halvoffisielt begrep, men brukes utstrakt i fagartikler om menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Begrepet er dermed etablert uavhengig av konsensus for geologiske definisjoner.[10]

Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelter som filosofi, litteratur og kunst. I den vitenskapelige verden har konseptet vært gjenstand for økende oppmerksomhet i tidsskriftsartikler,[97] konferanser [98] og rapporter.[99] Antropocen, dens tidsepoke og økologiske implikasjoner reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt,[100] minner, arkiver,[101] omfanget og metodene for humanistisk tenkning,[102] og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen».[103] Den har også blitt kritisert som en ideologisk konstruksjon.[104] Enkelte historikere, økologer og antikapitalister, ikke bare på den politiske venstresiden, har ment at «capitalocen» er et mer historisk passende begrep. De hevder at kapitalismen har lagt til rette for at noen få av verdens mennesker kan ha et stort forbruk og forurense mye, mens brorparten av verdens befolkning kun i en svært begrenset grad bidrar til utslipp av klimagasser. Derfor mener de at «capitalocen» er et mer passende begrep enn antropocen.[105] Samtidig antyder andre at antropocen er altfor fokusert på den menneskelige arten, og at naturens egenverdi blir ignorert, sammen med andre strukturelle skjevheter, som imperialisme og rasisme, som også har formet verden.[106]

Plassering av ansvar[rediger | rediger kilde]

Tidspunktet for overgangen til antropocen har betydning for flere enn geologene. Politsk kan det ha stor betydning om årstallet settes til 1610 eller jordbruks revoulusjonen. Settes årstallet til 1610 betyr det implistitt at europeernes kolonisering av Amerika har betydning miljøproblemene. Velges derimot jordbruksrevolusjonen som start vil det peke mot at menneskeheten i alminnelighet er skyld i problemene. Velges den store akselerasjonen går det inn i diskusjonen om økonomisk vekst, global utnytting, forbrukersamfunnet, befolkningsvekst og overdreven ressursutnytting. Starttidspunktet får dermed betydning for hva som skal oppfattes som utløsende årsak og hvordan skyld og ansvar skal fordeles.[107]

Historiske og filosofiske aspekter[rediger | rediger kilde]

I diskusjonen rundt antropocen-begrepet har metaforer blitt brukt i stor grad: mennesket beskrives som en geologisk eller naturlig kraft. Den australske geografen Lauren Rickards mener at metaforbruken er problematisk, og at «mennesket», «geologisk» eller «kraft» ikke er entydige begreper. Dessuten kan de gi assosiasjoner til myter, arketyper og teologiske verdensanskuelser. På den andre siden kan metaforer være fordelaktige, dersom de i sin billedlige kraft kan inspirere til forskning.[10]

En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile og trygge miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller katastrofale for store deler av verden. Den indiske historikeren Dipesh Chakrabarty (1948–) sier dermed at mennesket legger føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Oppfatningen av naturen som en konstant bakgrunn for menneskelige aktiviteter vil dermed ikke lengre være riktig ifølge Chakrabarty, og diskusjonen går derfor på om skillet mellom natur og kultur ikke lengre gir mening. Helt siden historiefagets utvikling på slutten av 1700-tallet har en skilt skarpt mellom naturlige og kulturelle prosesser, men med antropocen-begrepet har det oppstått flere diskusjoner rundt slike sentrale historiske kategorier. Dette gjelder skillet mellom kultur og natur, tidsskalaene og oppfatningen om sammenhenger over store tidsspenn.[32][108][109]

Med antropocen-begrepet kan det hevdes at tidsbegrepene kollapser ved at geologisk tid, som virker over tusenvis og millioner av år (dyptid), ikke kan holdes fraskilt fra historisk tid, som er omskiftelig og virker på en mye kortere skala. Historiske prosesser og hendelser får varig geologisk betydning i antropocen. Motsatt blir antropocen et krisebegrep for nåtiden: Nåtidsmenneskenes gjøren og laden får betydning for fremtiden, der en mulig krise frem i tid er avhengig av prioriteringer og valg her og nå.[105][108]

Antropocen-begrepet beskriver en tilstand der potensielle og kommende miljøkatastrofer betraktes som en del av normaltilstanden. Et slikt krisebegrep rokker ved ideen om modernnitet og modernisering. Troen på modernisering og utviking har i henhold til den amerikanske historikeren Kevin Rozario stått helt sentralt i moderne tenkning, slik at desto mer utvikling desto mindre sårbar vil menneskeheten være for naturkrefter og katastrofer. Selv om de moderne samfunnene kontrollerer stadig mer av omgivelsene, har teknologi og utvikling skapt en ny type sårbarhet. Denne sårbarheten er kompleks, vanskelig å avgrense og kalkulere.[110] Spesielt er konsekvensene av global oppvarming noe som fører til tvil om at fremtid og fremskritt er to sider av samme sak.[111]

Nåtiden blir i antropocen-begrepet sentralt for hva som skal komme til å skje i uoverskuelig fremtid. Blant annet innebærer det at det hele tiden kan oppstå en situasjon der det er for sent å gjøre fremtiden bedre. Fornemmelsen av at det kan være for sent, gjør at begrepet har noe endetidsaktig over seg. For en vil spørre seg hva som i så fall kommer etter antropocen? Kan det tenkes en ny geologisk epoke, uten at mennesket er en geologisk aktør, og kan en i så fall tenke seg denne epoken uten et sivilisatorisk sammenbrudd?[110]

Innenfor filosofien omhandler miljøfilosofi menneskets forhold til naturen. Det gamle skillet mellom natur og kultur er en sentral del innenfor faget, og diskusjonen går på om oppløsningen av dette skillet er et gode eller onde. De som mener at skillet mellom natur og kultur kan oppheves og at det også skjer i praksis, kalles økomodernister. Økomodernistene mener at prosessen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen» (på engelsk: We are Gods and we better be good at it). Motsatt mener andre filosofer at det skarpe skillet (dikotomien) mellom menneske og natur må endres, men av andre grunner. De mener at antropocen er et resultat av dette skarpe skillet: «Omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».[112] Grunnleggende i denne oppfatningen er at også ikke-menneskelig natur har en egenverdi, altså at det blir galt å tenke at naturen er til for menneskene. Denne oppfatningen mener de er den viktigste årsaken til den stadige økende rovdriften på naturen.[113]

Antropocen er skildret i dokumentarfilmer som L'homme a mangé la Terre,[114] Anthropocene: The Human Epoch og Anthropocene.[115]

Håndtering av antropocen[rediger | rediger kilde]

Det har blitt foreslått flere tilnærminger til hvordan menneskeheten skal kunne håndtere fremtidige konsekvenser av antropocen: Business-as-usual, avbøtende tiltak eller med geo-engineering (for eksempel endring av jordens systemer for å redusere global oppvarming).[116] Dokumentet Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services fra FNs naturpanel hevder i oppsummeringen at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomisystemene utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer helhetlige, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»[117]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pearce, Fred (2007). With Speed and Violence: Why Scientists fear tipping points in Climate Change. Boston, Massachusetts: Beacon Press. ISBN 978-0-8070-8576-9. Besøkt 5. september 2016. 
  2. ^ a b Crutzen, P. J. (2002). «Geology of mankind». Nature. 415 (6867): 23. Bibcode:2002Natur.415...23C. PMID 11780095. doi:10.1038/415023a. 
  3. ^ Parikka 2014, Introduction.
  4. ^ «scientific thought as a geological force»
  5. ^ Ogden, Meghan (29. februar 2016). «'The Anthropocene' viewed from Vernadsky's Noosphere». Larouche Pac. 
  6. ^ Revkin, Andrew C. (11. mai 2011). «Confronting the 'Anthropocene'». The New York Times. Besøkt 3. desember 2019. 
  7. ^ Dawson, Ashley (2016). Extinction: A radical history. OR Books. s. 19. ISBN 978-1944869014. 
  8. ^ Steffen, Will; Grinevald, Jacques; Crutzen, Paul; McNeill, John (2011). «The Anthropocene: conceptual and historical perspectives». Phil. Trans. R. Soc. A. 369 (1938): 842–67. Bibcode:2011RSPTA.369..842S. PMID 21282150. doi:10.1098/rsta.2010.0327. Besøkt 3. desember 2019. 
  9. ^ a b c Zalasiewicz, Jan; m.fl. (2008). «Are we now living in the Anthropocene?». GSA Today. 18 (2): 4–8. doi:10.1130/GSAT01802A.1. 
  10. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Svensen, Henrik Hovland; Eriksen, Thomas Hylland og Hessen, Dag O. (2016). «En røff guide til antropocen». Nytt Norsk Tidsskrift. 33 (01-02): 71–83. doi:10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-07. 
  11. ^ Borenstein, Seth (14. oktober 2014). «With their mark on Earth, humans may name era, too». Associated Press. 
  12. ^ a b c d e f Waters, Colin N.; Zalasiewicz, Jan; Summerhayes, Colin; Barnosky, Anthony D.; Poirier, Clément; Gałuszka, Agnieszka; Cearreta, Alejandro; Edgeworth, Matt; Ellis, Erle C. (8. januar 2016). «The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene». Science. 351 (6269): aad2622. PMID 26744408. doi:10.1126/science.aad2622. 
  13. ^ a b c Edwards, Lucy E. (30. november 2015). «What is the Anthropocene?». Eos. 96. doi:10.1029/2015EO040297. 
  14. ^ Castree, Noel (2015). «The Anthropocene: a primer for geographers». Geography. 100 part 2: 66. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 10. desember 2019.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2018. Besøkt 10. desember 2019. 
  15. ^ Ellis, Erle (2018). Anthropocene: A Very Short Introduction. 1. Oxford University Press. ISBN 9780198792987. doi:10.1093/actrade/9780198792987.001.0001. 
  16. ^ Liddell, Henry George og Scott, Robert. «An Intermediate Greek-English Lexicon – καινός og καινός». Perseus. Besøkt 6. desember 2019. 
  17. ^ «Online Etymology Dictionary -cene». etymonline. Besøkt 6. desember 2019. 
  18. ^ «IUGS - International Union of Geological Sciences | Home». IUGS (italiensk). Besøkt 31. mars 2020. 
  19. ^ Zalasiewicz, J.; m.fl. (2010). «The new world of the Anthropocene». Environmental Science & Technology. 44 (7): 2228–2231. Bibcode:2010EnST...44.2228Z. PMID 20184359. doi:10.1021/es903118j. 
  20. ^ Ehlers, Eckart; Moss, C.; Krafft, Thomas (2006). Earth System Science in the Anthropocene: Emerging issues and problems. Springer Science+Business Media. ISBN 9783540265900. 
  21. ^ Crutzen, P.J.; Stoermer, E.F. (2000). «The 'Anthropocene'» (PDF). Global Change Newsletter. 41: 17–18. 
  22. ^ a b Sahney, S.; Benton, M. J.; Ferry, P. A. (2010). «Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land» (PDF). Biology Letters. 6 (4): 544–547. PMC 2936204 Åpent tilgjengelig. PMID 20106856. doi:10.1098/rsbl.2009.1024. «... it could be that without human influence the ecological and taxonomic diversity of tetrapods would continue to increase in an exponential fashion until most or all of the available ecospace is filled.» 
  23. ^ Pimm, S.L.; Jenkins, C.N.; Abell, R.; Brooks, T.M.; Gittleman, J.L.; Joppa, L.N.; Raven, P. H.; Roberts, C.M.; Sexton, J.O. (2014). «The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection» (PDF). Science. 344 (6187): 1246752. PMID 24876501. doi:10.1126/science.1246752. «The overarching driver of species extinction is human population growth and increasing per capita consumption.» 
  24. ^ Vignieri, Sacha (2014). «Vanishing fauna». Science. 345 (6195): 392–395. Bibcode:2014Sci...345..392V. PMID 25061199. doi:10.1126/science.345.6195.392. 
  25. ^ Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R.; Barnosky, Anthony D.; García, Andrés; Pringle, Robert M.; Palmer, Todd M. (2015). «Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction». Science Advances. 1 (5): e1400253. Bibcode:2015SciA....1E0253C. PMC 4640606 Åpent tilgjengelig. PMID 26601195. doi:10.1126/sciadv.1400253. 
  26. ^ Payne, Jonathan L.; Bush, Andrew M.; Heim, Noel A.; Knope, Matthew L.; McCauley, Douglas J. (2016). «Ecological selectivity of the emerging mass extinction in the oceans» (PDF). Science. 353 (6305): 1284–1286. Bibcode:2016Sci...353.1284P. PMID 27629258. doi:10.1126/science.aaf2416. 
  27. ^ Doughty, C.E.; Wolf, A.; Field, C.B. (2010). «Biophysical feedbacks between the Pleistocene megafauna extinction and climate: The first human-induced global warming?». Geophysical Research Letters. 37 (L15703): L15703. Bibcode:2010GeoRL..3715703D. doi:10.1029/2010GL043985. 
  28. ^ «Subcommission on Quaternary Stratigraphy – Working Group on the 'Anthropocene'». International Commission on Stratigraphy. Besøkt 3. desember 2019. 
  29. ^ Carrington, Damian (29. august 2016). «The Anthropocene epoch: Scientists declare dawn of human-influenced age». The Guardian. 
  30. ^ a b Dvorsky, George. «New evidence suggests human beings are a geological force of nature». Gizmodo.com. Besøkt 3. desember 2019. 
  31. ^ «Subcomission on Quaternary Stratigraphy, ICS " Working Groups». quaternary.stratigraphy.org. Besøkt 3. desember 2019. 
  32. ^ a b c d e f Ekström, A. og Svensen, H. (2014). «Naturkatastrofer i menneskets tidsalder: Mot en tverrfaglig forståelse av antropocen-begrepet.». Tidsskrift for kulturforskning. 13 (3): 6–21. 
  33. ^ Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008. Primate Conservation 2007 (22): 1-40
  34. ^ McNeill, J.R. (2012). «Global Environmental History: The first 150,000 years». A Companion to Global Environmental History. Wiley-Blackwell. s. 3–17. ISBN 978-1-444-33534-7. 
  35. ^ Leakey, Richard; Lewin, Roger (1995). The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind. London: Doubleday. 
  36. ^ Boyle, Alan. «Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us». NBC News. Besøkt 3. desember 2019. 
  37. ^ «Anthropocene: Have humans created a new geological age?». BBC News. 10. mai 2011. Besøkt 3. desember 2019. 
  38. ^ a b Schiermeier, Quirin (2010). «Ocean greenery under warming stress». Nature. doi:10.1038/news.2010.379. Besøkt 3. desember 2019. 
  39. ^ Darimont, Chris T.; Fox, Caroline H.; Bryan, Heather M.; Reimchen, Thomas E. (21. august 2015). «The unique ecology of human predators». Science. 349 (6250): 858–860. Bibcode:2015Sci...349..858D. PMID 26293961. doi:10.1126/science.aac4249. 
  40. ^ Ceballos, Gerardo; Ehrlich, Paul R; Dirzo, Rodolfo (23. mai 2017). «Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 114 (30): E6089–E6096. PMC 5544311 Åpent tilgjengelig. PMID 28696295. doi:10.1073/pnas.1704949114. «Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.» 
  41. ^ Sutter, John D. (11. juli 2017). «Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation'». CNN. 
  42. ^ Carrington, Damian (21. mai 2018). «Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study». The Guardian. 
  43. ^ Baillie, Jonathan; Ya-Ping, Zhang (14. september 2018). «Space for nature». Science. 361 (6407): 1051. Bibcode:2018Sci...361.1051B. doi:10.1126/science.aau1397. 
  44. ^ Watts, Jonathan (6. mai 2019). «Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life». The Guardian. 
  45. ^ Plumer, Brad (6. mai 2019). «Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace». The New York Times. 
  46. ^ «Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating'». Media Release. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. 6. mai 2019. Besøkt 3. desember 2019. 
  47. ^ Harvey, Fiona; Correspondent, Environment (18. august 2011). «Climate change driving species out of habitats much faster than expected». The Guardian. Besøkt 5. desember 2019. 
  48. ^ Nuwer, Rachel (14. september 2012). «From Ancient Deforestation, a Delta Is Born». The New York Times. Besøkt 5. desember 2019. 
  49. ^ a b Gaynor, Kaitlyn M.; m.fl. (2018). «The influence of human disturbance on wildlife nocturnality». Science. 360 (6394): 1232–1235. Bibcode:2018Sci...360.1232G. PMID 29903973. doi:10.1126/science.aar7121. 
  50. ^ Brennan, William (1. oktober 2018). «When Animals Take the Night Shift». The Atlantic. 
  51. ^ a b «NASA Global Climate Change – Vital Signs of the Planet – Facts – Carbon Dioxide». 7. november 2016. Besøkt 5. desember 2019. 
  52. ^ ESRL Web Team. «ESRL Global Monitoring Division – Global Greenhouse Gas Reference Network». noaa.gov. Besøkt 5. desember 2019. 
  53. ^ Amos, Jonathan (4. september 2006). «Deep ice tells long climate story». BBC News. «The 'scary thing', [Dr. Wolff] added, was the rate of change now occurring in CO2 concentrations. In the core, the fastest increase seen was of the order of 30 parts per million (ppm) by volume over a period of roughly 1,000 years. The last 30 ppm of increase has occurred in just 17 years. We really are in the situation where we don't have an analogue in our records.» 
  54. ^ Parikka 2013, s. 44.
  55. ^ Dixon, Simon J.; Viles, Heather A.; Garrett, Bradley L. (21. juni 2017). «Ozymandias in the Anthropocene: The city as an emerging landform». Area. 50: 117–125. doi:10.1111/area.12358. 
  56. ^ Smith, G.K. (April 2016). «Calcite straw stalactites growing from concrete structures». Cave and Karst Science. 43 (1): 4–10. Besøkt 14. juni 2018. 
  57. ^ a b c d «UN Report: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’». UNITED NATIONS. 6. mai 2019. Besøkt 21. mars 2020. 
  58. ^ Stocker, T. Thomas., m.fl. (2014). Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (engelsk). Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Intergovernmental Panel on Climate Change. s. 1114. 
  59. ^ Harvey, Fiona (9. oktober 2018). «'Tipping points' could exacerbate climate crisis, scientists fear». The guardian. Besøkt 25. februar 2019. 
  60. ^ (no) «Bryhni, Inge. (2018, 20. februar). Stratigrafi - geologi. Hentet 22. mars 2020» i Store norske leksikon
  61. ^ Giosan, L.; Syvitski, J.P.M.; Constantinescu, S.; Day, J. (3. desember 2014). «Climate change: Protect the world's deltas». Nature. 516. s. 31–33. Bibcode:2014Natur.516...31G. doi:10.1038/516031a. 
  62. ^ Cabadas-Báez, H.V.; Sedov, S.; Jiménez-Álvarez, S; Leonard, D.; Lailson-Tinoco, B.; García-Moll, R.; Ancona-Aragón, I.; Hernández, L. (2017). «Soils as a source of raw materials for ancient ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight». Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana. 70 (1): 21–48. doi:10.18268/BSGM2018v70n1a2. 
  63. ^ Achmon, Yigal; Achmon, Moshe; Dowdy, F. Ryan; Spiegel, Orr; Claypool, Joshua T.; Toniato, Juliano; Simmons, Christopher W. (2018). «Understanding the Anthropocene through the lens of landfill microbiomes». Frontiers in Ecology and the Environment. 16 (6): 354–360. doi:10.1002/fee.1819. 
  64. ^ Carrington, Damian (31. august 2016). «How the domestic chicken rose to define the Anthropocene». The Guardian. Besøkt 24. mars 2020. 
  65. ^ Turney, Chris S. M.; Palmer, Jonathan; Maslin, Mark A.; Hogg, Alan; Fogwill, Christopher J.; Southon, John; Fenwick, Pavla; Helle, Gerhard; Wilmshurst, Janet M.; McGlone, Matt; Bronk Ramsey, Christopher; Thomas, Zoë; Lipson, Mathew; Beaven, Brent; Jones, Richard T.; Andrews, Oliver; Hua, Quan (2018). «Global peak in atmospheric radiocarbon provides a potential definition for the onset of the Anthropocene Epoch in 1965». Scientific Reports. 8 (1): 3293. Bibcode:2018NatSR...8.3293T. PMC 5818508 Åpent tilgjengelig. PMID 29459648. doi:10.1038/s41598-018-20970-5. 
  66. ^ Subramanian, Meera (21. mai 2019). «Anthropocene now: Influential panel votes to recognize Earth's new epoch». Nature. doi:10.1038/d41586-019-01641-5. 
  67. ^ a b «Was first nuclear test the start of new human-dominated epoch, the Anthropocene?». News Center. University of California, Berkeley. 16. januar 2015. Besøkt 3. desember 2019. 
  68. ^ «The Anthropocene». The Geological Society. 
  69. ^ Edgeworth, Matt; Richter, Dan de B.; Waters, Colin; Haff, Peter; Neal, Cath; Price, Simon James (1. april 2015). «Diachronous beginnings of the Anthropocene: The lower bounding surface of anthropogenic deposits». The Anthropocene Review. 2 (1): 33–58. doi:10.1177/2053019614565394. 
  70. ^ Castree, Noel (2015). «The anthropocene: A primer for geographers». Geography. 100: 66. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 10. desember 2019.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2018. Besøkt 10. desember 2019. 
  71. ^ a b Certini, Giacomo; Scalenghe, Riccardo (April 2015). «Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition?». The Anthropocene Review. 2 (1): 77–80. doi:10.1177/2053019614563840. 
  72. ^ Ellis, Erle; Goldewijk, Kees Klein; Gaillard, Marie-José; Kaplan, Jed O.; Thornton, Alexa; Powell, Jeremy; Garcia, Santiago Munevar; Beaudoin, Ella; Zerboni, Andrea (30. august 2019). «Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use». Science. 365 (6456): 897–902. doi:10.1126/science.aax1192. 
  73. ^ Smith, B. D.; Zeder, M.A. (2013). «The onset of the Anthropocene». Anthropocene. 4: 8–13. doi:10.1016/j.ancene.2013.05.001. 
  74. ^ Ruddiman, W.F. (2013). «The Anthropocene». Annual Review of Earth and Planetary Sciences. 41: 45–68. Bibcode:2013AREPS..41...45R. doi:10.1146/annurev-earth-050212-123944. 
  75. ^ Mason, Betsy (2003). «Man has been changing climate for 8,000 years». Nature. doi:10.1038/news031208-7. 
  76. ^ Adler, Robert (11. desember 2003). «Early farmers warmed Earth's climate». New Scientist. Besøkt 5. desember 2019. 
  77. ^ Ruddiman, William F. (2003). «The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago». Climatic Change. 61 (3): 261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119. doi:10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa. 
  78. ^ Broecker, Wallace S.; Stocker, Thomas F. (2006). «The Holocene CO2 rise: Anthropogenic or natural?». Eos, Transactions American Geophysical Union. 87 (3): 27. doi:10.1029/2006EO030002. 
  79. ^ Tzedakis, P. C.; Raynaud, D.; McManus, J. F.; Berger, A.; Brovkin, V.; Kiefer, T. (2009). «Interglacial diversity». Nature Geoscience. 2 (11): 751–755. Bibcode:2009NatGe...2..751T. doi:10.1038/ngeo660. 
  80. ^ a b c Certini, G.; Scalenghe, R. (2011). «Anthropogenic soils are the golden spikes for the Anthropocene». The Holocene. 21 (8): 1269–1274. Bibcode:2011Holoc..21.1269C. doi:10.1177/0959683611408454. 
  81. ^ «Andean and Chavín civilizations». Khan Academy. Besøkt 5. september 2019. 
  82. ^ Hong, S.; Candelone, J-P.; Patterson, C.C.; Boutron C.F. (1994). «Greenland ice evidence of hemispheric lead pollution two millennia ago by Greek and Roman civilisations». Science. 265 (5180): 1841–1843. Bibcode:1994Sci...265.1841H. PMID 17797222. doi:10.1126/science.265.5180.1841. 
  83. ^ a b Lewis, Simon L., and Maslin, Mark A. (7. juni 2018). Human planet: how we created the anthropocene. UK. ISBN 9780241280881. OCLC 1038430807. 
  84. ^ Lovelock, James (4. juli 2019). Novacene : the coming age of hyperintelligence. Appleyard, Bryan. London. ISBN 9780241399361. OCLC 1104037419. 
  85. ^ US Department of Commerce, NOAA, Earth System Research Laboratory. «NOAA/ESRL Global Monitoring Division – The NOAA annual greenhouse gas index (AGGI)». esrl.noaa.gov. Besøkt 5. desember 2019. 
  86. ^ Douglas, I.; Hodgson, R.; Lawson, N. (2002). «Industry, environment and health through 200 years in Manchester». Ecological Economics. 41 (2): 235–255. doi:10.1016/S0921-8009(02)00029-0. 
  87. ^ Kirch, P.V. (2005). «The Holocene record». Annual Review of Environment and Resources. 30 (1): 409–440. doi:10.1146/annurev.energy.29.102403.140700. 
  88. ^ Dangerfield, Whitney (1. april 2007). «The Mystery of Easter Island». Smithsonian Magazine. 
  89. ^ Montgomery, David (2. oktober 2008). «Islands in time». Dirt: The Erosion of Civilizations (1st utg.). University of California Press. ISBN 978-0-520-25806-8. 
  90. ^ Zalasiewicz, J.; Williams, M.; Steffen, W.; Crutzen, P.J. (2010). «Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions'». Environmental Science & Technology. 44 (16): 6008. Bibcode:2010EnST...44.6008Z. doi:10.1021/es102062w. 
  91. ^ Zalasiewicz, J.; m.fl. (2011). «Stratigraphy of the Anthropocene». Philosophical Transactions of the Royal Society A. 369 (1938): 1036–1055. Bibcode:2011RSPTA.369.1036Z. PMID 21282159. doi:10.1098/rsta.2010.0315. 
  92. ^ Richter, D. deB. (2007). «Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier». Soil Science. 172 (12): 957–967. Bibcode:2007SoilS.172..957R. doi:10.1097/ss.0b013e3181586bb7. 
  93. ^ Amundson, R.; Jenny, H. (1991). «The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils». Soil Science. 151 (1): 99–109. Bibcode:1991SoilS.151...99A. doi:10.1097/00010694-199101000-00012. 
  94. ^ «The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th century?». World of Ideas, Boston U. Radio. Besøkt 5. desember 2019. 
  95. ^ Grinspoon, David (28. juni 2016). «The golden spike of Tranquility Base». Sky & Telescope. Besøkt 5. desember 2019. 
  96. ^ Kverndokk, Kyrre (2017). «Klimakrisens tid» (PDF). Arr Idehistorisk tidsskrift. 2: 33–46. [død lenke]
  97. ^ Clark, red. (1. desember 2012). «Special Issue: Deconstruction in the Anthropocene». Oxford Literary Review. 34 (2): v–vi. doi:10.3366/olr.2012.0039. 
  98. ^ Humanities Research Centre, Australian National University (13. juni 2012). Anthropocene Humanities: The 2012 Annual Meeting of the Consortium of Humanities Centers and Institutes. Canberra, Australia. Besøkt 5. desember 2019. 
    Culture and the Anthropocene. Munich, Germany. 14. juni 2013. Besøkt 5. desember 2019. 
  99. ^ Wenzel, Jennifer (13. mars 2014). «Climate Change». State of the Discipline Report: Ideas of the Decade. American Comparative Literature Association. 
  100. ^ Scranton, Roy (10. november 2013). «Learning how to die in the Anthropocene». Opinionator. The New York Times. Besøkt 21. april 2020. 
  101. ^ Colebrook, Claire (27. januar 2014). «The Anthropocene and the Archive». The Memory Network: Exchanges. Besøkt 21. april 2020. 
  102. ^ Nowviskie, Bethany (10. juli 2014). «Digital humanities in the anthropocene». nowviskie.org. Besøkt 5. desember 2019. 
  103. ^ Ronda, Margaret (10. juni 2013). «Mourning and Melancholia in the Anthropocene». Post45. Besøkt 5. desember 2019. 
  104. ^ Malm, Andreas (mars 2015). «The Anthropocene Myth». Jacobin. Besøkt 5. desember 2019. 
  105. ^ a b Bjerregaard, Peter og Kyrre Kverndokk (2018). Kollaps – På randen av fremtiden. Oslo: Dreyers. s. 10-13. ISBN 978-82-8265-423-4. 
    Malet, Jean-Baptiste (1. september 2019). «Another end is possible». Le Monde diplomatique. Besøkt 30. mars 2020. 
    Anthropocene or Capitalocene? Nature, history, and the crisis of capitalism. Oakland: PM Press. 2016. ISBN 978-1629631486. 
    Davies, Jeremy (2016). The Birth of the Anthropocene. Oakland, California: University of California Press. s. 94–95. ISBN 9780520289970. 
  106. ^ Anderson, Ross (30. november 2015). «Nature has lost its meaning». The Atlantic. Besøkt 5. november 2019. 
  107. ^ Bjærke & Kverndokk 2019, s. 24–28.
  108. ^ a b Chakrabarty, Dipesh (2009). «The Climate of History: Four Theses». Critical Inquiry. The University of Chicago Press. 35 (2): 197–222. doi:10.1086/596640. 
  109. ^ Bjærke & Kverndokk 2019, s. 28–30.
  110. ^ a b Bjærke & Kverndokk 2019, s. 30–33.
  111. ^ Bjærke & Kverndokk 2019, s. 47–53.
  112. ^ Lie, Svein Anders Noer (2018). «Naturfilosofi». Agora. 35 (02-03): 355–363. 
  113. ^ Skorping, Arne (2018). «Sigurd Hverven: Naturfilosofi». Naturen. 142 (2): 86–87. doi:10.18261/issn.1504-3118-2018-02-08. 
  114. ^ (en) L'homme a mangé la terre på Internet Movie Database
  115. ^ (en) Anthropocene på Internet Movie Database
  116. ^ Crutzen, Steffen (2007). «The Anthropocene: Are humans now overwhelming the great forces of nature?» (PDF). Ambio. 36 (8): 619. 
  117. ^ Díaz, Sandra (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION (PDF) (engelsk). Bonn, Germany: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. s. 7–9. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Anthropocene – sitater

Wiktionary: antropocen – ordbokoppføring


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antropocen&oldid=24107638»