Zhaocheng Jin Tripitaka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Zhaocheng Jin Tripitaka er en kinesisk kopi av den buddhistiske lærekanon (Tripitaka). Den stammer fra Jin-dynastiets tid.

Denne Jin Tripitaka ble til i Tianningtempelet i Beijing i om lag år 1149, finansiert av en kvinne ved navn Cui Fazhen og hennes disipler. Den ble gitt av Kublai-khan til Guangshengtempelet i Pingyang, og der ble den gjenoppdaget i 1933.[1] Ettersom Guangshengtempelet befinner seg i Zhaocheng i Hongdong fylke i Shanxi kalles nå dokumentet Zhaocheng Jin Tripitaka.

Det er på rundt 7000 kapittel, og er med dette det mest omfattende trykte verk fra Jindynastiets tid.[2] Det medtar en rekke sutraer som mangler i senere utgaver av Tripitakaen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Archives of Asian art. Asia Society. 2000. s. 12. Besøkt 28. mai 2013. 
  2. ^ Luo Shubao (1998). Illustrated history of printing in ancient China. 文物出版社. s. 64. ISBN 978-7-5010-1042-4. Besøkt 28. mai 2013.