Zhang Aiping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zhang Aiping, 1955.
Fra venstre: Han Zhenji, Liang Xingchu, Huang Kecheng, Zhang Aiping og Wei Guoqing, markere møtet mellom femte kolonne av Åttende rutearme og Den nordlige Jiangsu-kommando av Nye fjerde arme i Dongtai i Jiangsu 10. oktober 1940.
Zhang Aiping rapporterer til Zhou Enlai den 6. oktober 1964, etter Kinas første atombombeprøve.

Zhang Aiping (kinesisk: 张爱萍, Wade-Giles: Chang Ai-ping; født 9. januar 1908 i fylket Da i provinsen Sichuan i Kina; død 5. juli 2003 i Beijing) var en ledende kinesisk kommunistisk militær leder, og i en periode landets forsvarsminister.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Zhang ble medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i 1928 etter å ha vært med på et kommunistisk ledet bondeopprør. Han var med på «den lange marsjen» og var feltkommandør i den kinesiske røde armé. I tillegg kjempet han først mot Chiang Kai-sheks Kuomintangstyrker og deretter mot Den keiserlige japanske hær under den annen sino-japanske krig.

Under annen verdenskrig kommanderte Zhang en gerijlaenhet som ble sendt ut for å berge amerikanske bomberflymannskaper som hadde krasjlandet i Kina etter å ha bombet Tokyo i april 1942 under ledelse av oberstløytnant Jimmy Doolittle.

Etter 1949 var Zhang viktig i oppbyggingen av de kinesiske militære styrker. Han kommanderte Folkets frigjøringshærs første marinestyrker og var kammandør for et armékorps under Koreakrigen. Etter hjemkomsten fra Korea innehadde han en rekke viktige militære og politiske verv. Han ble utnevnt til general i 1955.

Under kulturrevolusjonen ble Zhang anklaget for kontrarevolusjonære forbrytelser og oppsagt fra alle verv, og under kampsesjonene mot ham ble det ene benet hans brukket.

Han fikk komme tilbake til det offentlige liv i 1973 og var Kinas forsvarsminister fra 1982 til 1988. Han var nestsjef for generalstaben, visestatsminister og i en periode formann for en kommisjon som stod for moderniseringen av de væpnede styrker.

Zhang siteres på at «Det eneste som kulturrevolusjonen (lyktes i) var å gi meg en stokk».

Under demonstrasjonene på Tiananmenplassen i 1989 støttet Zhang Aiping åpent studentene og gikk imot bruk av makt mot dem. I spissen for seks andre pensjonerte generaler bønnfalt han Folkets Frigjøringshær i et brev av 21. mai om ikke å rykke frem mot studentene.

Due to the exigent circumstances, we as old soldiers, make the following request: Since the People's Army belongs to the people, it cannot stand against the people, much less kill the people, and must not be permitted to fire on the people and cause bloodshed; to prevent the situation from escalating, the Army must not enter the city.
-- Ye Fei, Zhang Aiping, Xiao Ke, Yang Dezhi, Chen Zaidao, Song Shilun og Li Jukui, Brev av 21. mai 1989 til Den sentrale militærkommisjon og Hovedstadens hovedkvarter for krigsretten[1]

To uker etter ble militære styrker satt inn mot demonstrantene i Beijing.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (Chinese) Wu Renhua, "89天安门事件大事记:5月21日 星期日" Accessed 2013-07-12