Zeebrugge havn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zeebrugge havn
LandBelgia
StedBrugge
Kart
Kart
Zeebrugge havn
51°20′04″N 3°12′21″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Satellittbilde over Zeebrugge havn

Zeebrugge havn er en container- og bulklasthavn som ligger ved tettstedet Zeebrugge, ikke langt fra byen Brugge i Vest-Flandern i Belgia.[1] Havnen har også stor eksport av nye kjøretøy og ferger med passasjerer. Havnen håndterer ca. 50 millioner tonn årlig (2010).[2]

Havnens strategiske plassering har gjort den til en hovedåre for transport i midteuropa og til De britiske øyer. Dette har blant annet ført til en tredobling av omsetningen fra 1985 til 2009.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Zeebrugges plassering i Belgia

Havnen har aner tilbake til 1100-tallet har opp gjennom historien vært et viktig knutepunkt i Belgia.

I 1895 ble det besluttet å bygge en stor havn som kunne forbindes med Gent-Brugge-Oostende-kanalen. Den nye havnen skulle bestå av hovedsakelig tre områder:[4]

  • en ytre havn ved Belgias kyst
  • en kanal fra havnen til Brugge
  • en indre havn nord i byen Brugge

Bygningsarbeidet ble finansiert halvveis av byen Brugge og halvveis av andre private aktører. Selve byggingen tok til i 1896 og ble ferdig i 1905.

Havnen ble benyttet som rekreasjonssted for velstående cruisepassasjerer fra «amerikalinjen» før første verdenskrig. Tyskerne brukte havnen som base for ubåter under første verdenskrig og hadde totalt 1 000 soldater stasjonert i Zeebrugge. Frem til 1917 hadde tyskerne senket seks millioner tonn av de alliertes skip fra denne havnen. De allierte slo tilbake 22. april 1918 i det som senere har fått navnet Zeebrugge-raidet.

Havnen måtte gjennomgå store om- og gjenoppbygninger etter første verdenskrig og havnen ble ikke åpnet for trafikk før i 1920.[5] Under andre verdenskrig spilte havnen en mer diskret rolle, men havnen fikk likevel store skader også under denne krigen og måtte gjennomgå store ombygninger for andre gang. Ombygningen ble ferdig i 1951.

Havnens store vendepunkt kom midt i 1960-årene med ny teknologi. Siden Antwerpen havn var utilgjengelig for de store skipene, falt valget på Zeebrugge. Det første tankskipet la til kai i 1968 og i 1971 startet internasjonale containerskip å bruke Zeebrugge havn.[6] Som følge av dette begynte en stor utvidelse av havnen mellom 1972 og 1985 med en ny ytre port og en indre port. Havnen ble offisielt nyåpnet i 1985 av kong Baudouin.[7] Etter dette har kapasiteten til havnen økt jevnlig og trafikken tilsvarende. Fra 1985 til 2009 skjedde det en tredobling av trafikken i havna.[3]

Gassterminal[rediger | rediger kilde]

Havnen er mottaksterminal for Statoils gassledning til Europa. Norsk naturgass utgjør en tredjedel av Belgias forbruk av gass.[8]

Gassmottaksterminalen eies av Zeepipe-gruppen og Fluxys. Terminalen drives som en integrert del av gassrørledningen Zeepipe. Zeebrugge ble valgt som ilandføringssted for Zeepipe fordi stedet ligger nært kjøperne av gass i Belgia, Frankrike og Spania.

Terminalen ligger i Zeebrugge havneområde, der en seks kilometer lang rørledning er lagt over land fra ilandføringsstedet. På terminalen blir gasstrykket i rørledningen regulert før gassen sendes videre i rørnettet. Eventuelle væskerester og faste partikler blir fjernet. Det utføres gassmåling og kvalitetskontroll før gassen går videre til kundene i Europa. I første rekke er det feltene Sleipner Øst og Troll som er brukere av transportsystemet Zeepipe og terminalen i Zeebrugge. Zeepipe-terminalen fjernstyrer også driftsoperasjonene som utføres ved terminalen i Dunkerque.[trenger referanse]

Eiere:

  • Fluxys 51 prosent
  • Petoro 18,76357 prosent
  • Statoil ASA 9,98571 prosent
  • Norsk Hydro 5,45566 prosent
  • Total 4,42862 prosent
  • ExxonMobil 4,77995 prosent
  • Shell 2,29369 prosent
  • Norsea Gas 1,47882 prosent
  • ConocoPhillips 0,99617 prosent
  • Agip 0,42238 prosent
  • Fortum 0,39543 prosent

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Video: Video fra Zeebrugge havn Arkivert 23. august 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Zeebrugge cargo throughput rises by 11 % Arkivert 23. august 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b Zeebrugge, main gateway to Europe Arkivert 29. august 2012 hos Wayback Machine.
  4. ^ 1895-1907 Arkivert 8. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ 1907-1951 Arkivert 9. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  6. ^ 1951-1970 Arkivert 8. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  7. ^ 1970-1985 Arkivert 8. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ Bilaterale forbindelser Arkivert 29. juni 2013 hos Wayback Machine., Utenriksdepartementet, se avsnittet "Samhandel", lest 19. september 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]