Zambalesfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Zambalesfjellene er en fjellkjede vest på øya Luzon i Filippinene. Fjellene skiller Luzons sentrale sletteland fra Sørkinahavet. Den mest prominente delen av fjellene heter Cabusilanfjellene og består av Mount Pinatubo, Mount Negron og Mount Cuadrado, som alle antas å være deler av et eldre og mektigere Pinatubo.

Zambalesfjellenes høyeste punkt er på Mount Tapulao, også kjent som High Peak, i provinsen Zambales, og er på 2037 moh. Grupper av urfolket aetaene holder til i fjellene.

Utstrekning[rediger | rediger kilde]

Zambalesfjellene dekker et areal på 300 km² og strekker seg fra nord til sør fra fjellene vest i provinsen Pangasinan, langs Zambales' fulle lengde, og til ytterst på Bataanhalvøya som omslutter deler av Manilabukten.[1] Fjellkjeden omfatter hele eller deler av kommunene og byene Bamban, Capas, San Jose, San Clemente, Mayantoc, Santa Ignacia, Camiling i provinsen Tarlac. I Pampanga strekker fjellene seg inn i kommunene Floridablanca, Porac, Angeles City og Mabalacat.

Vulkaner[rediger | rediger kilde]

Selv om fjellene er vulkanske av opprinnelse[1] er Pinatubo den eneste nå aktive vulkan der. Dens utbrudd 15. juni 1991 var det 20. århundres nest kraftigste vulkanutbrudd etter utbruddet i 1912 av Novarupta i Alaska. Utbruddet, som sammenfalt med en taifuns ankomst, spredte tykk vulkansk aske og lahar over store områder, blant annet den amerikanske basen Clark Field nær Angeles City i Pampanga.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Smith, Warren D. (1913). "Journal of Geology, Vol. 21 - The Geology of Luzon, P.I.", pp. 39-40. University of Chicago, Department of Geology.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]