Yven Idrettsforening

Yven
Yven Idrettsforening
Nettside	http://www.yvenif.org/
Idrettsgren(er)	Fotball
Hjemmebane	Yvenbanen
Liga	7. divisjon, avdeling 3 (2022)
Land	Norge
	Administrasjon
Styreleder	Espen Øren
Hovedtrener	Geir Alexandersen
	Hjemmedrakt
	Bortedrakt

Yven Idrettsforening (stiftet 14. desember 1945) er en fotballklubb fra Sarpsborg som spiller i 7. divisjon i Østfold Fotballkrets.

Yven har i tillegg til et A-lag for herrer også old boys-lag og 11 aldersbestemte lag.

Tabell[rediger | rediger kilde]

7. divisjon, avdeling 3 Østfold 2022
#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Borgen 2	16	15	0	1	77–17	60	45
2	Tveter	16	13	1	2	89–18	71	40
3	Idd 2	16	8	2	6	51–41	10	26
4	Skjeberg	16	7	1	8	41–47	−6	22
5	Ise	16	7	1	8	35–49	−14	22
6	Yven	16	5	5	6	40–48	−8	20
7	Aremark	16	4	3	9	29–58	−29	15
8	Berg 2	16	4	1	11	32–75	−43	13
9	Tune 2	16	0	4	12	23–64	−41	4
	~~Fredrikshald 2~~	0	0	0	0	0–0	0	0
	~~Nylende~~	0	0	0	0	0–0	0	0
	~~Varteig~~	0	0	0	0	0–0	0	0
Kilde · Rediger

1945–1952: Utgraving av bane og spill i 3. divisjon[rediger | rediger kilde]

Hvert tiår ble det dannet nye klubber på Tunøya: Sarpsborg FK i 1903, Greåker i 1919, Sparta i 1928 og Tune i 1933. Disse klubbene dannet en halvsirkel rundt Yven. Fra Yvenbanen tar det 10 minutter å sykle til anleggene til både Tune, Greåker og Sparta. Langs Østfoldbanen hadde tilnærmet alle stasjonene mellom Fredrikstad og Sarpsborg fotballklubber, men ikke Yven. 14. desember 1945 ble Yven Idrettsforening stiftet av Anker Fredriksen, Ragnar Johansen og Erik Pettersen. Yven har farger av svensk og logo av tysk opprinnelse. Arne Skrøders logoforslag vant, basert på et skjold han hadde sett på en reise til Tyskland. Draktfargene ble fastsatt til svart og grønn, men det var draktmangel etter krigen og da klubben kom i kontakt med en kjenning som solgte drakter i Sverige med svenskeflaggets farger, ble disse valgt i stedet. Draktfargene er forbeholdt landslaget i Sverige, og Yvens gule og blå drakter er også svært uvanlige i Norge.Klubben ble raskt en ren fotballklubb, selv om ambisjonen først også var å ha ski, friidrett og bordtennis på programmet. Da Yven ble stiftet hadde Tune tilhold nær Tunevannet, mens befolkningen på Yven var konsentrert nede ved elva, nesten en times gange fra Tunevannet. Senere etablerte begge klubbene baner oppover i åsen mellom Glomma og E6, og ble dermed nærliggende rivaler, med bare en drøy kilometers avstand mellom banene. Yven leverte gode resultater etter krigen, og fikk etter hvert en egen grusbane der dagens anlegg ligger. År med trening blant annet på Tunebanen og hjemmekamper så langt bort som Nylende kunne ta slutt.

Viktige milepæler og høydepunkter i årene fra stiftelse til egen bane kunne innvies:

1945: Klubben stiftes. Det første styret blir bestående av formann Arne Simensen, kasserer Tor Olsen (senere æresmedlem), sekretær Asbjørn Ludvigsen, viseformann Leif Johansen, samt stifterne Erik Pettersen (oppmann) og Anker Fredriksen. Kontingenten settes til 5 kroner, noe som tilsvarer rundt 800 kroner omregnet til hvor mye av en månedslønn det utgjør i dag. Støttemedlemmer får betale 2 kroner, arbeidsledige og syke fritas fra kontingent.
1946: Yven får raskt 150 medlemmer. Mot sju stemmer får klubben i februar en lånegaranti på 2 600 kroner av Tune kommune. Søker også i oktober om 1 000 kroner i tilskudd til opparbeidelse av idrettsplass.
1947: Seriespill etableres og Yven blir med i en ren Sarpsborg-avdeling i 3. divisjon, som skal pågå til neste vår. Den første treneren blir Asbjørn Woodruff (1916–1985), og Yven tar ledelsen i september etter seier over Ise i 4. runde. Starter med papirinnsamling for å tjene penger til bane. Hester hentes i november inn for å bidra på helgedugnad med utgraving av idrettsplass. En av utgravingssøndagene avsluttes med kåseri ved Alf "Gærver'n" Simensen.
1948: Ender på 4. plass i den første sesongen med seriespill, tre poeng bak Skjeberg SK. Yven ender også bak Navestad og Ise, men foran Tveter og Varteig. Yven har også juniorlag, guttelag, fire hoppere og en terrengløper. Hans Olsen selger tomt til Yven for 2 250 kroner, fire månedslønner i datidens verdi.
1949: Midt på treet i mer langreist avdeling som Ise vinner. Varteig er eneste lokaloppgør i en sesong som ellers byr på turer helt til Iddefjord, Aspedammen, Berg og Rakkestad-klubbene Ytterskogen og Østbygda. Norges Handels og Sjøfartstidende nevner Yven i en artikkel om at Sarpsborg har hele 13 klubber på drøyt 20 000 innbyggere: To i hovedserien, én i 1. divisjon, fem i 2. divisjon og Yven og fire andre i 3. divisjon. Yven får 2 000 kroner i tippemidler.
1950: Mange lag skal flyttes ned i den nyetablerte 4. divisjon, men Yven gjør det godt nok til å fortsette å spille i 3. divisjon. Yven får innvilget 2 000 kroner til opparbeidelse av fotballbanen.
1951: Begynner å bruke et forsamlingslokale ved Yven papirfabrikk til møter. Tolv medlemmer melder seg på en studiesirkel med brevkurs i organisasjonskunnskap. Yven rykker dessverre ned til 4. divisjon og havner der i avdeling med Ullerøy, Trøsken, Skjeberg IF, Kongsten, Torsnes og Gribb.

1953–1968: Grusbane med spillerflukt i Johansen-æraen[rediger | rediger kilde]

Yven får en flott start på tiden med egen bane med kretsmesterskap i 4. divisjon i 1954, men det blir fort en ørkenvandring for det som da blir en grusbaneklubb. I ni sesonger står klubben uten seniorlag. Klubblegenden Oskar Johansen (1913–2003) holdt klubben flytende med en rekordlang formannsperiode på 13 sesonger, og ble første æresmedlem. Senere har Tor Olsen, Egil Sørensen, Gunnar Wehler og Jan Åge Nilsen også blitt æresmedlemmer.

1953: Yvenbanen innvies.
1954: Yven blir kretsmester i 4. divisjon etter blant annet å ha slått Trøsken 6-0, før Trøsken trakk laget. Av lagene som fullførte sesongen fulgte bak på tabellen Ullerøy, Gribb, Svindal, Lervik og Tveter.
1955: 10-årsjubileum med fest på Grand hotell.
1956: Yven får leie Hannestad skole (som da lå ved Glomma) til klubbkvelder for ungdom. Yven ender nest sist i 3. divisjon, foran Onsøy men bak Navestad, Nylende, Råde, Skjeberg IF, Svinndal og Vestre Glemmen. Klubben unngår nedrykk fordi 3. og 4. divisjon skal slås sammen.
1958: I første sesong i 5. divisjon (det nye navnet på 3. divisjon) klarer ikke Yven å fullføre sesongen og trekker laget. Samtidig har klubben hele 56 guttespillere. Jens Olsen selger tomteareal for 618 kroner (en halv månedslønn).
1959: Det bygges bro over generasjonsskillet i klubben ved at de eldre karene i Yven arrangerer middag for guttelagene på Håndverkeren med kåseri av Sparta-legenden Odd Wang Sørensen.
1964: Guttelaget holder liv i klubben, sammen med et jentelag i håndball.
1966: Oscarine Yven overfører et skjøte til Yven IF for 330 kroner.
1968: Det blir en tøff retur til divisjonssystemet for Yven med 1 uavgjort og 19 tap i 6. divisjon. Borgar vinner serien fulgt av Trolldalen, Ullerøy, Degernes, Rolvsøy, Torsnes, Aremark, Berg, Gribb og Vesterøy. Håndballaget strykes. Yven trener i gymsalen på Tindlund. Kommunen bidrar i arbeidet med en planlagt gressbane ved å kjøre 70 lass matjord til banen.

1969–1975: Gressbane og legendetrener før nye nomadeår[rediger | rediger kilde]

Da gressbane ble innviet i 1969 ble samtidig keeperlegenden Asbjørn Hansen ansatt som trener og optimismen var stor. Til dags dato er de eneste keeperne med flere landskamper for Norge faktisk Erik Thorstvedt, Rune Jarstein og Thomas Myhre, og da Hansen tok over Yven som 38-åring var det bare sju år siden hans siste landskamp. Selv om det blir opprykk på tredje forsøk og det første lokalderbyet mot Tune, snur pilene og det blir en ny sportslig nedtur når klubben mister hjemmebanen i halvannet år og må ut i en nomadetilværelse med trening på Tindlund og kamper på Grålum.

1969: Yven arrangerer barneskirenn for alderen 3 til 15 år med hele 116 deltakere. Gressbane innvies. Asbjørn Hansen ansettes som trener, og løfter laget fem plasser fra fjoråret til 6. plass. Yven støtter Skjeberg IFs europacupeventyr i damehåndball med 1 000 kroner. Yven starter med adventskalender med daglige premier, og trykker opp 2 000 stykker. Det skal bli en svært langvarig tradisjon og inntektskilde. Mange klubber kopierer ideen, men Yven var først ute i Norge etter å ha fanget opp ideen fra Sverige. Illustrasjonene på kalenderen ble først tegnet av Tor Jacobsen fra KPS, senere av Joran Kristiansen. Bjørn Rikter Svendsen er med på å etablere kalenderen i Yven, og produserer også slike for andre klubber gjennom sitt firma, på 1980-tallet oppimot 150 000 kalendre i året.
1970: Yven er ubeseiret hjemme og leder serien med fem plussmål på Halden da de møtes i nest siste runde. Det blir publikumsrekord på Yvenbanen med 300 tilskuere, men Halden vinner 4-0 og ender til slutt fire poeng foran Yven, som også passeres av Ullerøy. Hannestad båtforening blir med på julekalenderen.
1971: Yven vinner avdelingen på 22 plussmål bedre enn Ullerøy. og rykker opp i 5. divisjon etter 2-1 hjemme mot Onsøy i den avgjørende kvalikkampen. Formann Jan Andersen blir matchvinner i lørdagskampen, dagen før 16 000 ser cupsemifinalen mellom SFK og FFK i Sarpsborg. Yven taper mot Slitu som blir kretsmester. Lånegaranti på 30 000 kroner utstedes fra Tune kommune. Yven kjøper 6 mål ved siden av banen av Ragnvald Yrnes for 28 282 kr (trekvart årslønn) og Per Yven for 4 098 kroner. Hovedformålet er å bruke arealet til parkering, men det er også snakk om asfaltering for å kunne bruke areal til curling og tennis i kommunal regi.
1972: Første Yven-avis utgis, 8 A4-sider med Arild Norvang som redaktør. Yven ender sist på færre scorede mål enn Rygge i 5. divisjonsdebuten, etter tap 1-2 i siste serierunde på Tunebanen, i den første bortekamp i seriesammenheng på Grålum. Hjemmekampen på våren leder Yven i 82 minutter til Terje Berby utliknet til 1-1 fem minutter før slutt. Utenfor banen kommer Tune IL inn som partner i julekalenderen istedenfor båtforeningen, og klubbene arrangerer også ukentlig bingo sammen på Hygga. Yven unngår nedrykk til 6. divisjon etter 2-0 på Torp mot jumboen i den andre avdelingen. Dermed holder det selv om Torp vinner returoppgjøret på Yven 2-1.
1973: Yven rykker ned i 6. divisjon, med 1 seier på 18 kamper og 3 poeng opp til Nylende. Yven taper også en kamp mot Mysen som er jumbo i den andre avdelingen, men det viser seg senere at begge må rykke ned.
1974: Yven mister banen midlertidig fordi Hannestad skole bygges ut og åpnes inntil banen. I et tiår har Yven-elever gått på skole på Tindlund, etter at gamle Hannestad skole ved elven stengte i 1964. Dette året er det første med en 7. divisjon, så Yven kan teoretisk sett rykke videre ned, men unngår det med en 7. plass.
1975: I september åpner Yvenbanen igjen, og er betydelig større enn før. Tindlund skolemusikkorps spiller på åpningskampen mot Vestby i august. Medlemstallet passerer 200, og 30-årsjubileet feires med ordføreren og 100 gjester på Festiviteten. Den nye banen gir et umiddelbart sportslig oppsving og Yven løfter seg med fire strake seire fra soleklar sisteplass til 8. plass, 5 poeng foran jumbo Hærland som rykker ned.

1976–1982: Boligutbygging og tiår som best i Tune[rediger | rediger kilde]

Medlemstallet økte raskt i takt med en stadig større boligutbygging i området. Bare 6 år etter at han var med på Sarpsborgs europacupkamper mot Leeds ble Bjørn Woodruff spillende trener i Yven. Han fikk raskt klubben opp i samme divisjon som Tune og Greåker, og det ble spennende år med forrykende derbykamper på nivå 5. Hadde Yven på noe tidspunkt rykket opp en gang til, ville de møtt lag fra andre kretser, og det var heller ikke mer enn to divisjoner opp til byens beste lag Sarpsborg i 3. divisjon. Klubben har tilfluktsrommet på nyåpnede Hannestad skole som klubblokale, og bruker gymsalen til garderobe, fram til den gledens dag i 1981 da Yven endelig kan innvie eget klubbhus på motsatt side av banen. Det nye klubbhuset har kveldssol og flott utsikt over banen, og blir raskt et sosialt samlingssted.

1976: Etter et par middelmådige år etter nedrykket får Yven sving på sakene når den mangeårige eliteseriespilleren Bjørn Woodruff tar over treningen og forsterker sportslig som sweeper. Opprykket ble klart med seier 1-0 på Ås mot NLHI i siste serierunde. I nest siste runde kunne Yven sikret opprykket med seier, men klarer bare 1-1 mot Vansjø/Svindal. Yven vant også sitt første kretsmesterskap, med seier 2-0 borte og 4-2 hjemme mot Berg. Bordtennis tas opp som idrett og klubben arrangerer også husmortrim. Restlånet Yven har på parkeringsplassen nedenfor banen ettergis av Tune kommune, siden parkeringen også kan brukes av det nærliggende butikksenteret, og tomten har blitt overdratt til kommunalt eie
1977: Yven ender på 8. plass i comebacket i 5. divisjon, åtte poeng foran Skiptvet som rykket ned som eneste lag. Dessverre ender Yven fire poeng bak Greåker på 5. plass. For første gang møttes de to naboene i serien, kun 15 år etter at Greåker spilte i eliteserien og kun 9 år etter at Yven igjen startet opp seniorlaget. Vårkampen på Moa ender 2-2, mens det blir 0-0 på Yven.
1978: Yven blir ulykksalig nok plassert i den andre avdelingen av 5. divisjon enn naboene Tune (for andre år på rad) og Greåker, som har mangeårig landslagssjef Willy Kment som sin nye trener. Mens Greåker og Tune blir nr 4 og 5, ender Yven på 8. plass i sin avdeling. Formannsskapet låner ut gravemaskin og lastebil til klubbhusbyggingen. Yven-medlemmer river utbrente Villa Tindlund og et fraflyttet hus på Lande, for å skaffe penger og materialer til byggingen. Yven satser på ny på en avis som distribueres som et PR-tiltak. Avisen planlegges distribuert også på Valaskjold, Grålum og Greåker. Sjelden har klubben i større grad behøvd goodwill i større deler av kommunen. Medlemstallet har økt til hele 374, og Yven søker Tune kommune om 225 000 kroner i støtte til bygging av klubbhus beregnet til å koste 545 000. Begrunnelsen for klubbhuset er at garderobekapasiteten i skolens gymsal er for liten ved påfølgende kamper, og det mangler publikumstoalett. Yven får nei og søker senere om 135 000 kroner, men får på ny nei. Klubben går likevel i gang med støping av grunnmur og planlegger å bygge sokkeletasjen med garderober uansett.
1979: Bjørn Woodruff går til Halden, og Helge Berg fra Sparta blir ny trener. Yven taper 1-3 mot Tune hjemme i vårkampen, men i høstkampen skal det endelig lykkes å slå en rival fra samme kommune: Yven vinner 4-1 etter på Tunebanen etter mål av midtbanesjef Kay Johansen, målmaskin Dan Karlsen Wang (2) og backen Odd Wang Sørensen jr. Med seieren var Yven bare to poeng bak Tune med fire runder igjen, men laget klarer aldri å ta seg forbi. Seier 4-1 mot Vansjø/Svindal betød derimot litt. Samtidig tapte Greåker, og dermed endte Yven på 6. plass i sin avdeling med 18 poeng, mens Greåker etter en lang tapsrekke på høsten endte på 7. plass i den andre 5. divisjonsavdelingen med 17 poeng. For første gang kunne Yven kalle seg storebror av de to naboklubbene som deler ungdomsskolekrets. Tune kommune gir en lånegaranti på 135 000 kroner for at Yven skal få råd til å få ferdig klubbhuset. Når det går mot vinter er det nedlagt over 3 000 dugnadstimer og det 175 kvadratmeter store huset begynner å bli ferdig utvendig, etter at oppimot 30 personer har jobbet dugnad i helgene.
1980: Yven vinner 2-0 mot Tune hjemme i vårkampen, men taper 0-3 på Grålum på høsten. Yven ender likevel på 6. plass med 18 poeng, 3 poeng foran Tune som blir nr 9. I den andre avdelingen vinner Greåker siste serierunde samtidig som Yven taper borte mot lavere plasserte Trosvik. Dermed blir Greåker nummer 6 med 19 poeng, ett poeng mer enn Yven. Aldri har Yven vært nærmere å være best av de tre Tune-klubbene mellom Glomma og E6.
1981: Innvielse av klubbhus. Under to måneder senere meldes det at det er for lite. Oskar Johansen vinner kulturprisen på bygdedagen i Tune. Klubben holder 80-årsarrangement for Magnus Thørngren (1901–1984) fra Greåkerdalen, som selv ofte har kjøpt gaver for egne penger til medlemmer han synes fortjener det. Yven Arbeiderlag feirer 50-årsjubileet sitt på klubbhuset. Yven vinner 1-0 på Tunebanen og 5-2 på Yvenbanen i de to lokaloppgjørene og ender på 5. plass med 18 poeng, mens Tune blir nr 8 med 11 poeng. I den andre avdelingen ender Greåker på 4. plass med 20 poeng, mens kommunerival Hafslund vinner med 22 poeng og starter en opptur som kulminerer med at de i 3. divisjon 1983 truer Sarpsborgs hegemoni som distriktets beste lag.
1982: Landslagstrener Tor Røste Fossen holder foredrag for over 100 frammøtte. Yven er også vert for komikeren Sten-Åke "Albert" Cederhøk.

1983–1996: Knøtteturnering trekker Østfold til Yven[rediger | rediger kilde]

I 1983 startet Yven en knøtteturnering, som i mange år var klart størst i Østfold med over 100 påmeldte lag. I 1993 fikk Yven knøttebane, men knøtteturneringen ble lagt ned i 1997 grunnet manglende interesse. Den massive boligutbyggingen på 1980-tallet bidro til et sammenhengende boligområde mellom Tunebanen og Yvenbanen. Selv etter all utbygging er det imidlertid bare drøyt 10 000 innbyggere i området som sogner til klubbene Sparta, Tune, Yven og Greåker, noe som gir rundt 120 av hvert kjønn per årskull med barn. Det er i minste laget for å klare å stille fire lag i alle årsklasser.

1983: Oppstart av knøtteturnering som etter hvert blir Østfolds største. Einar Aas deler ut medaljene. Samme år spiller Odd Iversen én omgang for Yven i en oppvisningskamp Sarpsborg vinner 2-1. Morten Thomassen blir matchvinner. Etterpå er det fest for 100 av Yvens medlemmer med Andreas Diesen som overraskelsesgjest. Iversen ble fraktet til Yven fra Fornebu med UP-eskorte, og signerte fotballer i gågata før kampen mens Yvens smågutter solgte fotballkalendre. Tune får Dag Navestad som trener, mens Bjørn Woodruff tar over Yven igjen.
1984: Tune rykker opp i 4. divisjon, der de blir til de rykker videre opp til nivå 3 i 1990. Åge Hareide deler ut medaljene på knøttecupen.
1985: 120 innbudte gjester feirer 40-årsjubileet på Musikkhuset på Greåker. Svein Grøndalen deler ut medaljene på knøttecupen.
1986: Yven starter planlegging av en ny fotballbane, men det hele skrinlegges etter mye protester fra nærmiljøet
1989: Ivar Spernes oppretter det første "lillepikelaget" i klubben, det aller første rene jentelaget i klubben i fotball. De trenes av Terje Vestberg og Hans Petter Zakariassen
1992: Opprykk til 5. divisjon, men klarer ikke å etablere seg og går rett ned igjen
1993: Oscar Johansen tildeles den prestisjetunge SA-kaka i forbindelse med sin 80-årsdag, som feires på Yvenhytta med 40 gjester i regi av klubben. Johansen forteller avisa at han fortsatt er på klubbhuset hver dag, og han vektlegger at han holder seg ung av å omgås ungdom
1994: Innvielse av Yvens nye ungdomsbane, en gressmatte på tvers av hovedmatta i retning terrasseblokkene. 2 300 kubikkmeter stein fjernes for å få plass til banen som koster 180 000 kroner, hvorav damegruppa fremskaffer halvparten
1995: Klubben starter med damelag, som blir påmeldt i 3. divisjon.

1997–2010: Kvinnesuksess og lang periode i 5. divisjon[rediger | rediger kilde]

Da Dag Klavestad trente klubben klarte Yven i 1999 å rykke opp for å etablere seg. Det ble hele 11 år i 5. divisjon før nedrykket i 2010. I 1995 meldte klubben også på et damelag i 3. divisjon, som i 1998 tok steget opp i 2. divisjon. Anført av trener Odd Willi Hansen knivet Yven med Rolvsøy om å være nedre Glommas beste klubb. Etter hvert kom SFK og Hafslund inn som samarbeidsklubber. Seniorlaget ble etter hvert overført til Hafslund, og senere til Sarpsborg 08.

1997: Anette Navestad tas ut på G16-landslaget som Yven-spiller. Knøtteturneringen legges ned. Thomas Pereira blir første spiller med innvandrerbakgrunn på A-landslaget. Pereira spilte ungdomsfotball i Yven fra 1979 til 1989, og var en av mange på Yven som var barn av indere som ble fordrevet fra Uganda på 1970-tallet.
1998: Damelaget rykker opp til 2. divisjon
1999: Herrelaget rykker opp til 5. divisjon og forblir i divisjonen hele neste tiår
2000: Yven er sentral i et nytt klubbsamarbeid i Sarpsborg-fotballen ved at formann Stein Øren også leder samarbeidsklubbenes representantskap og Sarpsborg Fotball AS, som er økonomisk garantist for elitesatsingen
2003: 14 år gamle Joachim Thomassen melder overgang til Sarpsborg FK og tas året etter ut på G17-landslaget. De resterende spillerne på guttelaget, deriblant Joackim Jørgensen, blir med på et sammenslått lag med Tune, siden Yven begynte å få spillere i 1988-årgangen. Yven får etterskuddsbetalt 168 000 kroner i tippemidler til grusbane.

2011–: En av få naturgressklubber[rediger | rediger kilde]

Yvens tomt ligger svært sentralt i et attraktivt boområde, men klubben har aldri falt for fristelsen å flytte anlegget til utkanten av bydelen for å tjene penger på tomtesalg. Derimot satset klubben på at nytt naturgress skulle gjøre den mer attraktiv i et marked med stadig flere kunstgressklubber og økende frafall av klubber. Yven ble flere ganger blitt reddet fra nedrykk av at andre klubber trakk lagene sine, men siden 2017 har klubben med unntak av 2019 spilt i 7. divisjon, den laveste seniordivisjonen.

2013: Stein Øren sletter Oskar Johansens 45 år gamle rekord og blir den som har sittet lengst som formann
2014: Med nytt naturgress går Yven mot kunstgresstrenden, som er sterk på denne tiden
2018: Opprykk til 6. divisjon, men klarer ikke å etablere seg og rett ned igjen
2021: Klubben feirer sitt 75-årsjubileum, noe forsinket grunnet pandemi. Espen Øren sletter Roar Wehlers 35 år gamle klubbrekord i antall kamper.

Klubbleder[rediger | rediger kilde]

1945–1948 og 1954: Arne Simensen
1949 og 1952–1953: Anker Fredriksen
1950: Håkon Olsen
1951: Tor Olsen
1955: Arthur Andreassen
1956–1968: Oskar Johansen
1969–1971: Jan Andersen
1972–1976 og 1978–1979: John Egil Kristiansen
1977: Terje Pedersen
1980–1981: Tom Michalsen
1982–1983: Finn Gjerlaugsen
1984–1987: Jan Åge Nilsen
1988–1992: Øivind Thorsen
1993–1994: Cato Wehler
1995–2001, 2004–2005 og 2010-2015: Stein Øren
2002–2003: Svein Roger Haugland
2006–2009: Øivind Opdal
2015: Pål Christian Olsen
2016: Klaus Lintho
2017–2018: Christer Knudsen
2019–2022: Sabina Hansen
2022-: Espen Øren

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Roar Wehler, nest flest A-kamper gjennom tidene (aktiv fra 1971 til 1986)
Thomas Pereira, 8 landskamper og den mest flest kamper på Viking etter 1990
Per-Åge Skrøder, tidenes utlending i svensk ishockey
Espen Øren, flest A-kamper gjennom tidene (aktiv siden 1993)
Berat Jusufi, eneste som har rykket opp fra 4. divisjon til Tippeligaen uten å bytte klubb
Anette Pedersen, over 100 kamper for Yven og mange år i Toppserien
Azfar Majothi, A-lagsspiss gjennom tiår og kjent fra «Til toppen av Norge» og «Migrapolis»
Joachim Thomassen, 15 U-landskamper og nesten 300 eliteseriekamper
Joackim Jørgensen, svensk mester og over 200 toppseriekamper
Tobias Henanger, årets spiller i Kongsvinger