Yvain Løveridderen
| Yvain Løveridderen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Yvain ou le Chevalier au Lion | |||
| Forfatter(e) | Chrétien de Troyes | ||
| Språk | Gammelfransk | ||
| Sjanger | Chivalric novel | ||
| Utgitt | 1170 | ||
Yvain Løveridderen (originaltittel: Yvain ou le Chevalier au Lion) er en ridderroman fra rundt 1180 skrevet av Chrétien de Troyes. Den er skrevet på fransk i et åttefotet versemål.[1]
Sammen med romanene Hertug Frederik av Normandie og Flores og Blanzeflor inngår den i det som i Norge har fått betegnelsen Eufemiavisene, fordi dronning Eufemia – som var gemalinnen til kong Håkon Håkonsson på begynnelsen av 1300-tallet tok initiativ til å få dem oversatt fra henholdsvis fransk og tysk, til svensk.[2] I selve oversettelsen står det at Håkon Håkonsson lot fortellingen oversette fra fransk til norrønt.[3]
Yvain Løveridderen i svensk versjon forelå i 1303, Hertug Frederik av Normandie i 1308 og Flores og Blanzeflor i 1312. På svensk kalles Yvain for Ivan Lejonriddaren[2], og den norrøne tittelen på verket ble Ivens saga.[2][4][5]
Midt på 1400-tallet ble fortellingen om Yvain oversatt til norsk av en munk ved navn Johannes, som tilhørte minoritterordenen.[2]
Handling
[rediger | rediger kilde]Yvain er en ridder av det runde bord ved kong Arthurs hoff. Han har drept en fremmed ridder, og etterpå forelsket han seg i den vakre enken Laudine. Romanens første del kretser om hans bestrebelser på å få henne, og ved hjelp av hennes oppvakte terne Luneta vinner han til slutt Laudines hjerte.[3] Bryllup holdes, men etterpå overbevises Yvain av ridderen Gawain om at han må dra ut for å gjøre riddergjerninger; det handler om hans ære som ridder.[3] Laudine sier at hun skal vente på ham i ett år, og hun gir ham en ring som skal beskytte ham mens han er borte. Men da Yvain blir borte enda lenger, avviser hun ham ved hjemkomsten. Yvain drar bort i skam og fortvilelse, og tar tilhold ute i skogen der han holder på å gå under. Noen kvinner finner ham, forbarmer seg over ham og helbreder ham med en trylledrikk.[3] Deretter treffer Yvain på en slange som holder på å ta livet av en løve. Han redder løven, som så blir Yvains faste følgesvenn. Derfor begynner han å kalle seg «ridderen med løven» (fransk: le chevalier au lion), eller «løveridderen». Med løven ved sin side vier han livet til å redde kvinner i nød; en dag blir det Luneta han redder. Til gjengjeld hjelper hun ham med å vinne Laudine tilbake.[3]
Første moderne oversettelse til norsk i 1986
[rediger | rediger kilde]Yvain Løveridderen kom for første gang ut på moderne norsk i 1986, i Olaug Berdals oversettelse. I forordet til den utgivelsen skrev professor Helge Nordahl: «At denne gamle tekst nu utgis på nytt av foreningen Akershus Slotts Venner, på riksantikvar Stephan Tschudi-Madsens initiativ og i Olaug Berdals gode og stilsikre sprogdrakt, er intet mindre enn en litterær begivenhet med historisk vingesus.»[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Martin Aurell. Présentation et annotation d’Yvain ou le Chevalier au Lion (1177-1181) de Chrétien de Troyes, traduit de l’ancien français par Philippe Walter. M. Aurell et M. Pastoureau. Les chevaliers de la table ronde : romans arthuriens, Gallimard, pp.189-194, 2022, 978-2-07-28494-1. ⟨halshs-03720536⟩». Besøkt 26. mai 2026.
- 1 2 3 4 Evensberget, Snorre (2004). Litterært leksikon : personer og verk i verdenslitteraturen. Oslo: Stenersens forl. ISBN 8272013606.
- 1 2 3 4 5 Holm-Olsen, Ludvig (1982). «Den høviske oversettelseslitteraturen». Fra runene til Norske selskab. Stabekk: Bokklubben Nye Bøker. s. 137–138. ISBN 8257401676.
- ↑ Buvik, Per (1988). Jeg fant, jeg fant!. Oslo: Aschehoug. s. 43–49. ISBN 8203130011.
- ↑ Nordahl, Helge (1997). Kors, sverd og rose. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. s. 252. ISBN 8203261329.
- ↑ Chrétien de Troyes (1986). Yvain Løveridderen. Oslo: Akershus slotts venner og Aschehoug. ISBN 8203154077.