Yva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yva
Else Ernestine Neuländer
FødtElse Ernestine Neuländer
26. jan. 1900[1]Rediger på Wikidata
Berlin
Død31. des. 1942[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (42 år)
Sobibór
BeskjeftigelseFotograf, motefotograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet tyske riket
Yva på Commons

Else Ernestine Neuländer-Simon (26. januar 1900–1942), kjent under pseudonymet Yva, var en tysk fotograf.[6] Hun laget motebilder, portretter og aktstudier, og er kjent for bruk av dobbelteksponering.

Yva var blant de første som så de kommersielle aspektene i fotografering og var en av de første profesjonelle som jobbet med reklame. Hun ble en av de ledende fotografene i Berlin under Weimarrepublikken.

Etter at nazistene kom til makten i 1933 fikk hun yrkesforbud på grunn av sin jødiske bakgrunn. I 1942 ble hun tatt av Gestapo og sendt til konsentrasjonsleiren Majdanek i Polen. Der ble hun trolig drept. Tidspunktet for når Yva døde er ukjent, men hun ble offisielt erklært død den 31. desember 1944.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Else Ernestine Neuländer ble føtt 26. januar 1900 i Berlin som det yngste av ni barn. Faren var kjøpmann og mora var modist, eller hattemaker.[7] Da hun var tolv år døde faren, og moren ble eneforsørger for barna.[8]

Yva og bildehuggeren Hugo Lederer i 1930.
Kvinne som leser avisen, ca. 1932

I 1925 åpnet Neuländer et fotostudio nær Kurfürstendamm under pseudonymet Yva. I 1926 hadde hun et kortvarig samarbeid med maleren og fotografen Heinz Hajek-Halke, men samarbeidet endte etter en tvist om opphavsrett.[9] Broren hennes, Ernst Neuländer, var medeier av modellbyrået Kuhnen, og hyrte henne til å fotografere modellene. Hun ga ut ti fotografier i Die Dame i 1927, noe som gav henne et gjennombrudd i de store motebladene på den tiden.[10]

Hun hadde en modernistisk tilnærming hvor hun benyttet teknisk komposisjon og et bildespråk påvirket av avant-gardekunst.

I 1927 var Yva blitt kjent for motefotografi, aktstudier og portretter. Hun hadde også merket seg den kommersielle bruken fotografi kunne ha, og var en av de første profesjonelle fotografene til å arbeide i reklamebransjen.[9] I en reklamekampanje for Amor Skin benyttet hun dobbelteksponeringer for å skape drømmeaktige, surrealistiske bilder.[11]

I løpet av kort tid etablerte hun et ry for et nyskapende bildespråk og begynte å bidra til magasiner, tidsskrifter og fotoblader som Berliner Illustrierte Zeitung, Die Dame, motebladet Elegant Welt og Novum. Hun tok også del i internasjonale utstillinger, blant annet Film und Fotos i Stuttgart i 1929,[8] Das Lichtbild i München i 1930, den første Biennale Internazionale d'Arte Fotografica i Roma i 1932 og den årlige utstillingen av aktstudier, La Beauté de la femme, i Paris og Royal Photographic Society sin The Modern Spirit in Photography i London i 1933.[2]

Fra 1929 gav Yva ut fotografiske fortellinger i Ullstein Verlag sitt blad Uhu.[10] Hun hadde kontrakt på å lage 27 slike montasjer, men bare 20 av dem ble trykket før bladet ble nødt til å legge ned. Fotoseriene brukte handlingssekvenser for å fortelle historier om unge kvinner fra provinsene som kom til metropolen Berlin, for å søke lykken. De representerte et teknisk steg mellom statiske og levende bilder, eller film.

Nazist-tiden[rediger | rediger kilde]

Motefotografi av Karin Stilke (Braune Filzkappe – Modell Gurau-Friedrichs) fra rundt 1938.
Snublestein ved Schlüterstraße #45 for Else «Yva» Neuländer-Simon.

Selv om nazistpartiet begynte å stenge jødiske virksomheter og satte navnet hennes på en liste over uønskede personer i 1933, utvidet Yva likevel virksomheten sin samme år. Hun hadde trolig en falsk trygghetsfølelse på grunn av de blandede signalene fra nazistene, sin egen assimilasjon i den ikke-jødiske delen av det tyske samfunnet, og det at hun hadde ti ikke-jødiske arbeidstakere.[8] Hun opplevde heller ikke antisemittisme fra reklame- og moteklientene sine.[9]

Yva flyttet først til et større studio ved Bleibtreustraße og flyttet det påfølgende året til Schlüterstraße, kort tid etter at hun hadde giftet seg i 1934. Ektemannen hennes, Alfred Simon gav opp sin egen karriere for å lede forretningsdelene av virksomheten til Yva.[12]

I 1936 hyrte Yva en ung assistent, Helmut Neustädter, som senere skulle bli den velkjente motefotografen Helmut Newton. Dette året trådte de antisemittiske Nürnberglovene i kraft, og Yva så seg nødt til å overføre eierskapet for selskapet sitt, til kunsthistorikeren Charlotte Weidler, for å kunne drive videre. Yva la planer om å emigrere etter å ha fått et jobbtilbud fra det amerikanske bladet Life om å jobbe i New York. Hun ble overbevist av ektemannen om å gi opp planene og forbli i Tyskland, med håp om at forholdene skulle bli bedre, ettersom han ikke kunne se for seg å begynne på nytt på et sted der han ikke engang snakket språket.[8] Istedenfor å bedre seg ble situasjonen verre. I 1938 ble det forbudt for Yva å utøve fotografi etter innføringen av en ny rekke regler, og hun måtte stenge studioet sitt. Hun arbeidet som assistent i radiografi(røntgen)-avdelingen ved det jødiske sykehuset i Berlin frem til 1942.[10] Paret må ha gjort forsøk på å forlate Tyskland på denne tiden, ettersom 34 kasser med eiendelene deres, for det meste fotografisk utstyr, ble funne ved havnen i Hamburg etter at de var blitt arrestert. 21 av disse kassene ble ødelagte i et bombeangrep. De gjenværende 13 kassene ble solgt for å dekke kostnadene for lagring.[13]

Ekteparet Simon ble arrestert av Gestapo 1. juni 1942. 13. juni ble de sendt med 15 Osttransport til utrydningsleirene. Det var meningen at toget deres skulle gå til Sobibór utrydningsleir, men underveis ble det flyttet til et sidespor ved Lublin i Polen. 1030 fanger ble valgt ut til å fortsette til Sobibór, mens de gjenværende, et ukjent antall, ble sendt til Majdanek konsentrasjonleir. Det har ikke blitt funnet transportlister for denne deportasjonen som har klargjort hva som hendte med ekteparet, men det jødiske registret ved Yad Vashem viser til at Alfred Simon ble drept ved Majdanek. Yva sin død virker ikke å ha vært registrert noensteds. Trolig ble begge to drept etter at de kom til leiren, i 1942. De ble offisielt erklært døde 31. desember 1944, og snublesteiner ble lagt ned i bakken utenfor det siste hjemmet deres i Schlüterstraße 45, den 29. november 2005.[13]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Yva var en forgjenger både gjennom å bli profesjonell fotograf på 1920-tallet, da normen var for menn å være kunstnere og kvinner passive modeller.[9] Både teknisk og kunstnerisk brukte hun modernistisk inspirasjon til å avbilde den seksuelle revolusjonen i samtida, og til å avbilde kvinneformen på ukjønnede måter.[10]

I 2001 ble det holdt en retrospektiv utstilling av verket til Yva ved Det skjulte museet, Das Verborgenes Museer, i Charlottenburg. Året etter ble fotografiene hennes stilt ut ved Stadtmuseum Berlin.[12] I 2002 kom biografien Yva: Photographies 1925-1938 ut, som også tok for seg verket hennes og bidragene hennes til fotografifaget.[14]

Yva er minnet ved en utstilling i Schlüterstraße 45 hvor hun bodde og hadde atelier.

Gata Yva-Bogen i Berlin (postkode 10623) er oppkalt etter henne.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

  • 2001: Yva - Photographien. 1925 - 1938. Das Verborgene Museum, Berlin
  • 2008: Vanity, Kunsthalle Wien
  • 2008: Street & Studio. An Urban History of Photography, Tate Gallery of Modern Art, London

Galleri[rediger | rediger kilde]

  • Akstudie, 1920-tallet
    Akstudie, 1920-tallet
  • Max Liebermann sett bakfra, 1920-tallet
    Max Liebermann sett bakfra, 1920-tallet
  • Charleston, 1926–1927
    Charleston, 1926–1927
  • Kvinneben, 1927–1928
    Kvinneben, 1927–1928
  • Den japanske danseren Takebayashi, 1929
    Den japanske danseren Takebayashi, 1929
  • Ramona i flygemaskin, 1929
    Ramona i flygemaskin, 1929
  • Schenk badedraktmodell, ca. 1930
    Schenk badedraktmodell, ca. 1930
  • Jantzen motemodell, ca. 1932
    Jantzen motemodell, ca. 1932
  • Uten tittel (Røkende) ca. 1932
    Uten tittel (Røkende) ca. 1932
  • Hester, ca. 1932
    Hester, ca. 1932
  • Dans, ca. 1933
    Dans, ca. 1933
  • Uten tittel, ca. 1937
    Uten tittel, ca. 1937

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ artsandculture.google.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 12283903X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Enciclopedia delle donne, oppført som Else Ernestine Neuländer-Simon, Enciclopedia delle donne ID else-ernestine-neulander-simon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ mutualart.com, MutualArt artist ID D43D2D5AFA811E5B, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Artnet, oppført som Yva (Else Neuländer), Artnet artist ID yva-else-neuländer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ peoplepill.com. «About Yva: German photographer (1900 - n/a) | Biography, Facts, Career, Wiki, Life». peoplepill.com. Besøkt 8. november 2021. 
  7. ^ Ferlet 2009.
  8. ^ a b c d Marzola 2006.
  9. ^ a b c d Schönfeld & Finnan 2006.
  10. ^ a b c d Greenspoon 2013.
  11. ^ Jewish Museum Berlin 2003.
  12. ^ a b Stocker 2001.
  13. ^ a b Petersen 2012.
  14. ^ Komander 2004.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Yva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Yva&oldid=24106823»