Yuval Noah Harari
| Yuval Noah Harari | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | יובל נח הררי 24. feb. 1976[1][2][3]  (49 år)Kiryat Ata | ||
| Beskjeftigelse | Middelalderhistoriker, popular science author, militærhistoriker, filosof, skribent | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Jesus College (akademisk grad: ph.d.) Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
| Doktorgrads- veileder | Steven Gunn[4] | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Medlem av | Young Academy of Sciences of Israel | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2020)[5][6] | ||
| Arbeidssted | Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
| Fagfelt | Historie | ||
| Kjent for | Sapiens: en kort historie om menneskeheten Homo deus: en kort historie om i morgen 21 tanker for det 21. århundre | ||
| Signatur | |||
 | |||
Yuval Noah Harari [a] (født 1976) er en israelsk historiker og professor ved historisk institutt på Det hebraiske universitetet i Jerusalem.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Yuval Harari har forfattet de populærvitenskapelige bestselgerne Sapiens. En kort historie om menneskeheten (Sapiens: A Brief History of Humankind, 2014), Homo Deus. En kort historie om i morgen (Originaltittel : Homo Deus - A Short History of Tomorrow, 2016) og 21 tanker for det 21. århundre (21 Lessons for the 21st Century, 2018).
Harari skriver innenfor sjangeren Big History om «den kognitive revolusjonen» som skjedde for rundt 70 000 år siden, da homo sapiens utviklet språkferdigheter og strukturerte samfunn, steg til toppen av næringskjeden og bedre kunne mestre omgivelsene, hjulpet av jordbruksrevolusjonen og fremskyndet av den vitenskapelige revolusjonen. Bøkene hans undersøker også de mulige konsekvensene av en futuristisk bioteknologisk verden der intelligente biologiske organismer (mennesker) blir forbigått av sine egne kreasjoner. Han har uttalt at «homo sapiens slik vi kjenner dem vil forsvinne om et århundre eller så».[7] Fri vilje, bevissthet, intelligens og lykke er temaer som blir behandlet i bøkene.
Hararis bøker har solgt i store opplag, og forfatteren er blitt hyllet i internasjonale miljøer i Vesten, blant annet blant teknologer i Silicon Valley i USA.[trenger referanse] Han har samtidig møtt kritikk fra flere historikere for feil og mangler i fremstillinger og analyser. Mens mange har behandlet ham som en popstjerne, har andre beskrevet ham som en «populistisk merkevare» og bøkene som intellektuell underholdning og infotainment med sensasjonelle spekulasjoner.[trenger referanse]
Noter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1041962797, besøkt 15. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031358, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LibraryThing, LibraryThing forfatter-ID harariyuvalnoah[Hentet fra Wikidata]
- ^ The New Yorker, «Yuval Noah Harari’s History of Everyone, Ever», utgitt 10. februar 2020, besøkt 5. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vub.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anthony, Andrew (19. mars 2017). «Yuval Noah Harari: ‘Homo sapiens as we know them will disappear in a century or so’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. januar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Yuval Noah Harari – kategori av bilder, video eller lyd på Commons