Yngve Stenstrøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yngve Stenstrøm
Født1952[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKjemiker

Yngve Henning Stenstrøm er født 1. desember, 1952, i Vadsø (som svensk statsborger), og er en norsk kjemiker og professor. Hans oppvekst og skolegang fant sted i Vadsø, Volda, Lunner og Ålesund. Han ble utdannet Cand. Scient. i 1979 og Dr. Scient. i 1984 ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, under veiledning av professor Lars Skattebøl. Stenstrøm tilbrakte deretter to år ved University of Florida, Gainesville, hvor han arbeidet sammen med professor William M. Jones. Senere hadde han et sabbatsår ved samme universitet hvor han samarbeidet med professor Tomas Hudlicky.

I forbindelse med Dr. Scient.-graden, etablerte Stenstrøm en effektiv, 6-trinns-syntese av lineatin i samarbeid med Skattebøl:[2] [3]

Stenstrøm startet som førsteamanuensis ved daværende NLH i Ås fra 1990 og har arbeidet der til han gikk av med pensjon i 2023. Han har vært viktig for å bygge opp realfagsstudiet i kjemi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og har utdannet nærmere 100 masterstudenter de siste 15 årene. Stenstrøm har mottatt flere priser for høy kvalitet på undervisning. Hans «knallforelesninger» har vært populære blant studentene og han har formidlet viktigheten av kjemi i forbindelse med mange skolebesøk. Han har arrangert Organisk Kjemisk Vintermøte tre ganger.

I sin rolle som kjemiker, har Stenstrøm deltatt i flere patent-rettssaker som dommer/vitne. Han har sittet i utallige bedømmelseskomiteer i Norge (NMBU, UiO, UiB, UiS, UiT) og vært evaluator/opponent for PhD i Norge, Sverige, Finland, Tsjekkia og Pakistan. Stenstrøm har vært både gruppeleder og dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU. Stenstrøm har flere patenter på miljøvennlige bekjempelsesmetoder for blant annet insekter, rur og lakselus. Patentet på feromonet lineatin ble benyttet for produksjon i stor skala av Borregaard. Stenstrøm er deleier i eget firma KjemiKonsult ANS for blant annet feromonbruk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Skattebøl, L.; Stenstrøm, Y. Tetrahedron Lett., 1983, 3021-3024.
  3. ^ Skattebøl, L.; Stenstrøm, Y. Acta Chem. Scand., 1985, 291-304.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]