Xuande-keiseren
| Xuande-keiseren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mars 1399 Beijing | ||
| Død | 31. jan. 1435 (35 år) Keiserbyen | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner, kunstmaler | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Xiaogongzhang Empress Gongrangzhang Empress Dowager Xiaoyi, of the Wu clan | ||
| Far | Hongxi-keiseren[1][2] | ||
| Mor | Chengxiaozhao | ||
| Søsken | 16 oppføringer
Princess Yanping
德安公主 德庆公主 Princess Qingdou Princess Jiaxing Princess Qinghe Princess Zhending Zhu Zhanshan Zhu Zhanji Zhu Zhanyin Zhu Zhanjun Zhu Zhanshan Zhu Zhankai Zhu Zhanyong Zhu Zhanao Zhu Zhangang | ||
| Barn | Zhengtong-keiseren[1] Jingtai-keiseren[1] Princess Changde Princess Yongqing Princess Shunde | ||
| Nasjonalitet | Ming-dynastiet[1] | ||
| Gravlagt | Jingling (Ming dynasty) | ||
Xuande-keiseren (kinesisk: 宣德, født 25. februar 1398 eller 16. mars 1399 i Beijing, død 31. januar 1435 samme sted ) var keiser av Kina under Ming-dynastiet, og regjerte mellom 1425 og 1435. Tempelnavn: Xuanzong (宣宗) (det var også andre keisere med navnet Xuanzong). Han var født Zhu Zhanji, og var sønn av Hongxi-keiseren og keisergemalinnen Zhang.
Hans regjeringetid var preget av politisk og økonomisk stabilitet, velstand og kulturell blomstring.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Som barn ble han øvet i militær teknikk av sin farfar keiser Yongle-keiseren, og han skulle som keiser senere anse seg selv som en kriger. Han tok ham ofte med på krig, jaktutflukter og inspeksjonsreiser.
Keiser[rediger | rediger kilde]
Som Xuande-keiseren var han meget allsidig. Han var ikke bare en dyktig byadministrator, men behersket også ridekunst, bueskyting, kalligrafi og maleri.[3]
To viktige tiltak som han gjennomførte i sin periode var å slå tilbake sin opprørske farbror Zhu Gaoxu som anså seg å ha rett til tronen, og etableringen av palassutdannelsen for eunukker.[3]
Etter et avbrudd under den foregående keiser tilot Xuande-keiseren at eunukken Zheng Hes flåteekspedisjoner ble gjennomtatt for en siste gang.
Xuande-keiseren ble etter sin død betraktet som et bilde på det gode konfucianske keiserideal; han skydde ikke militær konfrontasjon, var en utmerket statsmann, fremmet kunst og kultur og var selv en dyktig kunstner. Hans regjeringstid var preget av stabilitet, velstand og kulturell blomstring, og betraktes dermed som et høydepunkt i det tidlige Ming-dynastiet. Etter vestlig mål kunne han kanskje sammenlignes med det ideelle renessansemenneske.
Han er blitt bedømt som den nest dyktigste maler av alle kinesiske keisere, nest etter Songdynastiets keiser Huizong.[4]
Keiser Xuande døde i 1435, 36 år gammel, etter å ha regjert i ti år. Han ble begravd i Jingling i Minggravene nord for Beijing.[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Imperial China 900-1800 (engelska). Harvard University Press. 2003. ISBN 0674012127.
- Thirteen Imperial Tombs of the Ming Dynasty (engelska). Peking: Foreign Languages Press. 2011. ISBN 978-7-119-06755-1.
- Goodrich Luther Carrington, Fang Chaoying, red. (1976). Dictionary of Ming biography 1368-1644 (eng). New York: Columbia U.P.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Perpetual Happiness: The Ming Emperor Yongle, side(r) 98, kapittel 5[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Thirteen Imperial Tombs of the Ming Dynasty (engelska). Peking: Foreign Languages Press. 2011. s. 47–48. ISBN 978-7-119-06755-1.
- ^ Imperial China 900-1800 (engelska). Harvard University Press. 2003. s. 622–623. ISBN 0674012127.
| Forgjenger: Hongxi-keiseren |
Keiser av Kina (Ming-dynastiet) |
Etterfølger: Zhengtong-keiseren |