Xanthopan morgani
| Xanthopan morgani | |||
|---|---|---|---|
 Fra samlingen til Natural History Museum i London
| |||
| Nomenklatur | |||
| Xanthopan morganii Wallace, 1856 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Svermere | ||
| Slekt | Xanthopan | ||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | tropisk Afrika og Madagaskar | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Xanthopan morgani er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den lever i tropisk Afrika og på Madagaskar. Den har en ekstremt lang sugesnabel, mer enn 25 cm, og kan dermed nå nektaren i orkideer med veldig lange nektarsporer.
Darwins prediksjon[rediger | rediger kilde]
En orkide med den til da lengste nektarsporen, over 30 cm, ble oppdaget på Madagaskar og levende eksemplarer ble brakt til England i 1850-åra. Angraecum sesquipedale blomstret i England i 1859. Charles Darwin fikk tilsendt eksemplarer og i sin bok om pollinering av orkideer[2] kommer han med sin berømte forutsigelse om at det må finnes en nattsvermer med sugesnabel på innpå en fot (30 cm). Noe slikt insekt var da ikke kjent og Darwin fikk mye kritikk særlig fra entomologer for denne påstanden.
Darwin fikk imidlertid støtte fra medoppdageren av evolusjon ved naturlig utvalg, Alfred Russel Wallace som selv var en framstående insektsamler. Wallace sa at han hadde målt sugesnabler hos svermere av slekten Macrosila (=Xanthopan) i Fastlands-Afrika som bare manglet få tommer på å være lange nok. Wallace skrev: «At en slik møll eksisterer på Madagaskar kan man sikkert forutsi; og naturhistorikere som besøker den øya burde lete etter den med like stor selvsikkerhet som astronomer lette etter planeten Neptun, – og de vil lykkes like godt!».[3] Den arten Wallace henviste til i Afrika het Macrosila morgani, senere Xanthopan morgani.
I 1903 ble den forutsagte nattsvermeren funnet på Madagaskar av W. Rotschild og K. Jordan og gitt underartsnavnet praedicta.[4] Xanthopan morganii praedicta har en sugesnabel som er tilstrekkelig lang til å nå nektaren i A. sesquipedale. Disse ekstreme lengdene på nektarspore og sugesnabel antas å ha oppstått gjennom koevolusjon. Denne gjensidige tilpasningen sikrer planten god pollinering og insektet en eksklusiv matkilde.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Darwin, Charles. 2005. Letter 5637 Wallace to Darwin 1 Oct. 1867
- ^ Darwin, C. R. 1862. On the Various Contrivances by Which British and Foreign Orchids Are Fertilised by Insects, and the Good Effects of Intercrossing, 1. utg., John Murray, London
- ^ Wallace, A. R. 1867. Creation by Law. Quaterly Journal of Science, Oct., s. 471-488. http://www.wku.edu/~smithch/wallace/S140.htm
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. februar 2012. Besøkt 5. desember 2008.
- ^ Kritsky, Gene. 1991.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Darwin, Charles (2005). Burkhardt, Frederick. ed. The Correspondence of Charles Darwin. 15. Cambridge University Press. ISBN 052185931X
- Kritsky, Gene (4 November 1991). Darwin's Madagascan Hawk Moth Prediction. American Entomologist (Entomological Society of America) 37 (4): 206–210.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Xanthopan morganii i Encyclopedia of Life
- (en) Xanthopan morganii i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Xanthopan morganii hos NCBI
- (en) Kategori:Xanthopan morganii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
