Wuyishan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Scene fra Wuyifjellene
Scene fra Wuyifjellene
Wuyishan er også navnet på byfylket som omfatter store deler av Wuyifjellene.

Wuyishan (kinesisk: 武夷山 pinyin: Wǔyí Shān), eller Wuyifjellene, er en fjellkjede på grensen mellom Fujian-provinsen og Jiangxi-provinsen i Kina. Det dekker et område på 60 km². I 1999 ble Wuyishan oppført på UNESCOs liste over Verdensarven.

Geologi[rediger | rediger kilde]

De fleste av fjelltoppene og høydene er av rød sandstein. Mange av dem er svært bratte, men samtidig flate på toppen. Elven Jiuqu Xi, 60 km lang, bukter seg ned i en dyp kløft mellom høydene. Med 2100 moh. er Wuyishan det høyeste området i Fujian.

Biologisk mangfold og naturmiljø[rediger | rediger kilde]

Wuyishan er det største og mest representative eksempel på biologisk mangfold i subtropisk skog i Kina og sydkinesisk regnskog. Økologien er intakt fra tiden før istiden for omkring 3 millioner år siden.

Området er relativt fritt for forurensing. Den kinesiske regjering satte den 31. januar 2005 her opp sin første stasjon for å måle luftkvalitet.

Rester fra Minyueriket

Historie[rediger | rediger kilde]

Wuyishan var sentrum for det gamle kongedømmet Minyue. På 600-tallet ble Wuyipalasset benyttet for de keiserlige offerhandlinger. Fjellene var et viktig sted for taoismen og på 900-tallet. Området er også neo-konfucianismens vugge, en strømning som influerte det kinesiske samfunn fra 1000-tallet av.