Wuppertal svevebane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wuppertal Schwebebahn

Wuppertal svevebane (tysk: Wuppertaler Schwebebahn) er en hengebane i Wuppertal, Tyskland, der jernbanevognene henger under skinnen. Banen er designet av Eugen Langen og banens offisielle navn er Einschienige Hängebahn System Eugen Langen. Banen ble bygget i 1900, åpnet i 1901 og er fremdeles i bruk som en del av byens transportsystem. Den er verdens eldste énskinnebane.[trenger referanse]

Hengebanen har en rute på 13,3 km. Ti kilometer av banen henger omtrent 12 m over elven Wupper mellom Oberbarmen og Sonnborner Straße, og 3,3 km går 8 m over bygatene mellom Sonnborner Straße og Vohwinkel. Banen krysser motorveien A46. Hele turen tar omtrent 30 minutter. Svevebanen opereres av Wuppertaler Stadtwerke (WSW) som en del av Verkehrsverbund Rhein-Ruhr (VRR). I 2003 hadde strekningen 23 millioner passasjerer. Det er gjennomsnittlig 75000 reisende pr. dag på hverdager.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kaiserwagen
Svevebanen over et veikryss

Wuppertal svevebane hadde en modell. I 1824 presenterte Henry Palmer fra England et jernbanesystem forskjellig fra alle tidligere konstruksjoner. Det besto av en liten bane der hengende vogner ble dradd av hester.

Friedrich Harkort, en berømt tysk industrileder og politiker, elsket idéen. Han fikk bygget en prøvebane i Elberfeld i 1826. Bystyret ble interessert, først og fremst for å kunne transportere kull, men planene om en bane ble ikke iverksatt.

Den hengende jernbanen som til slutt ble bygget ble planlagt og testet av ingeniøren Carl Eugen Langen i Köln på 1880-tallet. Byggingen av den nåværende Wuppertal Schwebebahn begynte i 1898. Vilhelm II av Tyskland deltok på en prøvetur i oktober 1900 i Keiservognen (Kaiserwagen). Denne vognen brukes fortsatt ved spesielle anledninger.

Banen åpnet offisielt i 1901, mens den siste strekningen åpnet i 1903. Kostnaden kom på 16 millioner goldmark, og det ble brukt 19200 tonn stål. Under andre verdenskrig ble banen betydelig skadet, men klarte å åpne igjen så tidlig som i 1946. Modernisering av banen har pågått fra 1997.

Stasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Oberbarmen – endestasjon i øst
  • Wupperfeld
  • Werther Brücke
  • Alter Markt
  • Adlerbrücke
  • Loher Brücke
  • Völklinger Straße
  • Landgericht
  • Kluse
  • Hauptbahnhof
  • Ohligsmühle
  • Robert-Daum-Platz
  • Pestalozzistraße
  • Westende
  • Varresbecker Straße
  • Zoo/Stadion
  • Sonnborner Straße
  • Hammerstein
  • Bruch
  • Vohwinkel – endestasjon i vest

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]