Wu Yaozong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wu Yaozong
Født4. nov. 1893Rediger på Wikidata
Shunde County
Død17. sep. 1979Rediger på Wikidata (85 år)
Shanghai
BeskjeftigelseTeolog, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 3rd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 2nd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 1st National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference)
  • medlem av Den nasjonale folkekongress (5th National People's Congress, 4th National People's Congress, 3rd National People's Congress, 2nd National People's Congress, 1st National People's Congress)
  • medlem av den permanente komité i Den nasjonale folkekongress (5th National People's Congress, 4th National People's Congress, 3rd National People's Congress, 2nd National People's Congress, 1st National People's Congress)
  • standing member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 3rd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 2nd National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 1st National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKina

Wu Yaozong (kinesisk: 吴耀宗; pinyin: Wú Yaòzōng), Wu Yao Tsong eller Y. T. Wu (født 4. november 1893 i Guangzhou i Kina, død 17. september 1979) var en kinesisk protestantisk YMCA-leder som ble den første leder for Tre-selv-kirken da den ble organisert på initiativ av og i samråd med det kinesiske kommunistparti tidlig i 1950-årene. Det er også blitt hevdet at han var hemmelig medlem av det kinesiske kommunistparti med det oppdrag å infiltrere og kontrollere kinesisk protestantisme.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wu Yaozong tilhørte et liberalprotestantisk miljø som vokste frem blant annet i Shanghai i 1930-årene, og orienterte seg etterhvert i retning av kommunismen. Han var så måte en blant mange, men i motsetning til flertallet av dem oppgav han ikke sin kristne bekjennelse. I sin stilling i YMCA begynte han å tilpasse sin kristendomsoppfatning for å kunne samarbeide med kommunistene. Selv mens nasjonalistene behersket Shanghai ble han åpent og krasst kritisk til den kristendom som ble forkynt for eksempel av China Inter-Varsity og Den lille hjord, en blomstrende kinesiskbasert kirke.

Relativisering av klassisk kristentro[rediger | rediger kilde]

I en senere artikkel, etter den kommunistiske seier i den kinesiske borgerkrig, beskrev Wu sin utvikling på denne måte:

Under de siste tredve år har min tenkning gjennomgått to store forandringer. Den første var da jeg aksepterte kristendommen; fra religiøs tvil gikk jeg til religiøs tro. Den andre forandringen var da jeg aksepterte den sosiale vitenskaps anti-religiøse prinsipper og forente materialisme og religiøs tro i én filosofi. ( .... ) Jesus ble da så opphøyet i mine øyne at jeg kunne ikke annet enn å kalle ham min frelser. Men så begynte vanskelighetene. Bergprekenen er den enkleste og mest lettfattelige del av Bibelen; den er ikke noe mysteriøst avsnitt. Andre seksjoner er annerledes; de omhandler mirakler, særegent billedspråk, overnaturlige og abstruse forestillinger. I evangeliene kan begivenheter gjengis på selvmotsigende måter. I tillegg til Bibelen finnes det en kristen teologi som er direkte eller indirekte utledet av Bibelen, som læren om inkarnasjonen, jomfrufødselen, oppstandelsen, treenigheten, den ytterste dom, Jesu gjenkomst og så videre. Dette er irrasjonelle og mysteriøse trosforestillinger som ikke kan forstås eller forklares. Pastorene innrømmer at de er ubegripelige, men de sier: «Bare tro, og så vil du langsomt forstå». Uansett hvor hardt jeg presser meg selv kan jeg ikke ta til meg slike trosforestillinger. Det som opprinnelig tiltrakk meg og påvirket meg til å godta kristendommen var Bergprekenen, Jesu enkle, lettfattelige og ikke-mysteriøse lære. Hva gjelder det øvrige har jeg rett og slett intet behov for dem, og jeg føler ikke at min manglende tro på dem påvirker min religiøse tro.[2]

Wu Yaozong og Tre-selv-kirken[rediger | rediger kilde]

Kommunistlederne gav Wu Zaozong, da sekretær for kinesiske YMCA i Shanghai,[3] i oppdrag å forme en ny kirke som skulle være helt fri for «imperialistisk» innflytelse. I mai 1950 ledet han en gruppe på rundt tyve protestantiske kirkeledere som tre ganger møtte statsminister Zhou Enlai i Beijing. Ettersom en av de lutherske pastorer som var tilstede bad amerikaneren David Adeney om å oversette en kinesisk møterapport til engelsk, er forløpet av møtet kjent. Zhou Enlai, som tilforsikret religionsfrihet, sa at hvis kirken senere skulle visne hen og døde av seg selv, så kunne de ikke legge skylden på kommunistregjeringen.[4]

Møtet munnet ut i et «manifest» godkjent av statsministeren. Det var ført i pennen av Wu Yaozong[5] Manifestet proklamerte forskjellige kristne gruppers antiimperialistiske patriotisme og fremholdt at de protestantiske kirker måtte være fri fra bånd fra utenlandske imperialister hva gjaldt administrasjon, finanser og forkynnelse. Manifestet ble senere offentliggjort på forsiden av kommunistpartiets offisielle organ Renmin Ribao (Folkets Dagblad) den 23. september 1950 med en underskriftsliste med 1.525 navn.

Etter Beijingmøtet ble Wu gjort til regjeringskommissar for kirken og til en visepresident for folkets konsultative råd.[6] Han stiftet så den bevegelse som skulle bli alment kjent som Tre-selv-kirken, ved hjelp av ovennevnte manifest som (det ble hevdet) etterhvert ble undertegnet av 400.000 protestanter. Etter utbruddet av Koreakrigen foresto Wu organiseringen av Den kirkelige Motstå Amerika Hjelp Korea Tre-Selv-reformbevegelse i Kina. Wu Yaozong var en ledende skikkelse i denne organiserte strukturen som dette senere på året førte til Den kinesiske kristne Tre-Selv patriotiske bevegelses komite («Tre-Selv-kirken») med sete i Shanghai.[7] Alle de forskjellige protestantiske trossamfunn skulle legges inn under denne.[8]

Wu uttrykte på denne tid det som utvilsomt passet vel med det kinesiske kommunistpartis tese om de kristne:

«Vi har alle sammen vært redskaper for amerikansk kulturell aggresjon, kanskje uten at vi selv har vært oss det helt bevisst.» (juli 1951).[9]

Tre-selv-programmet var noe som på overflaten så tilforlatelig ut for mange protestanter; faktisk var begrepet lånt fra protestantiske tanker formet i Kina flere tiår tidligere. Men under kommunismen var ordene gitt et nytt innhold, noe som mange bare forstod etterhvert. I de konferanser som ble organisert av Tre-selv-bevegelsen og i det som fremkom i bevegelsens tidsskrift Tianfeng ble bibelundervisning, forkynnelse og styrking av de kristnes åndelige liv nesten fullstendig neglisjert, til fordel for en konstant tematisering om hvordan den kristne skulle tilpasse seg det kommunistiske samfunnsbilde. Wu insisterte på at alle aspekter ved det kirkelige liv, til og med dets teologi og salmeskatt, var blitt besmittet av imperialismen. Slik som alle andre institusjoner i det kommunistiske samfunn måtte kirken bli en kamporganisasjon og en kamparena. «Modernisme må erstatte fundamentalisme» fremholdt han. Progressive krefter blant de kristne måtte utdrive de konservative krefter, og den imperialistiske læres gift måtte vekk. De få kristne som etter revolusjonen fortsatte med å vitne om sin tro ble brennemerket som «ikke-progressive».[10]

Over årene lyktes Tre-selv-bevegelsen og Wu Yaozong i ensrettingen og temmingen av den delen av protestantisk kristendom som var organisert i klassiske protestantiske trossamfunn, mens de protestantiske kinesiske «frimenigheter» i større grad unndro seg slik innordning men til gjengjeld ble hardt forfulgt.

Samtidig ble også hans egen rolle gradvis mindre. Under kulturrevolusjonen som brøt ut i 1966 ble alle kristenledere, også de som hadde samarbeidet tett med kommunistpartiet, rammet. Wu Yaozong døde som en meget gammel mann i 1979.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Wu Yaozongs stilling i Tre-selv-kirkens historiografi holdt seg også i lang tid etter hans død og inn i det nye årtusen.[11] Dette kan formodentlig skyldes at hans arvtaker som leder av Tre-selv-kirken, biskop Ting, på 1950-tallet spilte en lignende rolle som Wu og at et oppgjør med Wus virksomhet også i en viss grad ville ramme ham.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Wu Yao Tsong [Wu Yaozong] (1893–1979): My Conception of the Universe and of Life since I Knew Jesus

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CHINA: State attempts to control religious leaderships Magda Hornemann: Disillusioned CCP functionaries from the 1950s onwards have left little room for doubt about the consistency of party attempts to control religious communities. "Xiao Feng", the pseudonym of a CCP official who set up the Guangzhou Religious Affairs Bureau, described how the TSPM - which still controls all official Protestant activities - "was initiated in 1950 by a group of leftist Christian leaders doing the bidding of the Party". The TSPM's leading initiator was Wu Yaozong and Xiao Feng claimed that both Wu and Zhao Puchu (until his death in 1990, the Chairman of the China Buddhist Association) were both secret members of the CCP assigned to infiltrate and control their respective religions. Nettsted besøkt 25. april 2007
  2. ^ Sitert etter David H. Adeney: China – Christian Students Face the Revolution, Downers Grove IL: InterVarsity Press 1973, s. 89-90
  3. ^ Yihua Xu: "Patriotic" Protestants: The Making of an Official Church, s. 115
  4. ^ David H. Adeney: China – Christian Students Face the Revolution, Downers Grove IL: InterVarsity Press 1973, s. 90
  5. ^ Ng Lee-ming: A Study of Y. T. Wu i «Ching Feng», XV.1 (1972): 5-54.
  6. ^ David H. Adeney: China – Christian Students Face the Revolution, Downers Grove IL: InterVarsity Press 1973, s. 90
  7. ^ Eric O. Hanson: Catholic Politics in China and Korea, New York: Orbis Books 1980, 74-75 og kap. VI sluttnote 9 (om Wu Yaozong).
  8. ^ Richard C. Bush: Religion in Communist China, Nashville TN: Abington Press 1970, s. 177ff. (om den protestantiske tre-selv-bevegelses tilblivelse).
  9. ^ James C. Thomson Jr.: «Recollections of a Cultural Imperialist», i The Atlantic Monthly (August 1971) Nettsted sist besøkt 17. september 2007
  10. ^ David H. Adeney: China - Christian Students Face the Revolution, Downers Grove IL: InterVarsity Press 1973, s. 91-92
  11. ^ CHINA: State attempts to control religious leaderships Magda Hornemann: Wu Yaozong has become almost the "patron saint" of the Protestant TSPM and its top leadership. The TSPM and the China Christian Council (CCC) have published a steady stream of adulatory books, booklets and articles about him. Bishop Ding, Wu's successor as head of the TSPM until recently, has quoted Wu as saying that he [Ding] "had listened to too many foreign rumours that religion was persecuted in the [CCP] liberated zones". Ding quoted Wu as declaring: "As the Motherland is beautiful, even if religion is attacked I will still love the Motherland." Nettsted besøkt 25. april 2007

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David H. Adeney: China – Christian Students Face the Revolution, Downers Grove IL: InterVarsity Press, 1973, ISBN 0-87784-354-6
  • Richard C. Bush: Religion in Communist China, Nashville TN: Abington Press, 1970
  • Eric O. Hanson: Catholic Politics in China and Korea, New York: Orbis Books, 1980
  • Alan Hunter & Kim-Kwong Chan: Protestantism in Contemporary China, Cambridge University Press, 2004, ISBN 0-521-44161-7
  • Ng Lee-ming: «A Study of Y. T. Wu» i Ching Feng, XV.1 (1972), s. 5-54
  • Yihua Xu: "Patriotic" Protestants: The Making of an Official Church


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wu_Yaozong&oldid=24089726»