Women's Human Rights Campaign WHRC Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Women's Human Rights Campaign (WHRC) er en internasjonal interesseorganisasjon som i følge dem organisasjonen selv arbeider for å bevare kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter.[1][2] Women's Human Rights Campaign (WHRC) Norge er en norsk gren av den internasjonale kvinnerettighetsorganisasjonen Women’s Human Rights Campaign.[3][tredjepartskilde trengs] WHRC Norge ble formelt etablert som organisasjon i 2020 og teller rundt 40 hovedmedlemmer samt flere støttemedlemmer. [4]

Moderorganisasjonen WHRC teller i dag 34 medlemsland over hele verden.[5] Organisasjonen ble dannet i Storbritannia i 2019 som en reaksjon på lovendringsforslag der man anser at en biologisk betinget forståelse av kjønn slettes og erstattes med en primært sosialt, subjektiv betinget forståelse av kjønn som en sosial konstruksjon (kjønnsidentitet). Organisasjonen oppgir som sitt formål å sikre opprettholdelsen og beskyttelsen av kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter med bakgrunn i FNs kvinnekonvensjon CEDAW av 1979.[6]

Globalt nettverk

Women's Human Rights Campaign (WHRC) er et globalt nettverk og en tverrpolitisk, internasjonal, ideell medlemsorganisasjon med og av kvinner fra hele verden som arbeider for å opprettholde og beskytte kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter.

WHRCs arbeid tar utgangspunkt i «Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter,[7] opprinnelig forfattet på vegne av WHRC av Sheila Jeffrey, Heather Brunskell Evans og Maureen O’Hara. Erklæringen består av ni artikler som argumenterer for at kvinners menneskerettigheter er kjønnsbaserte, og at det å inkludere hankjønn i kategorien hunkjønn eller å slette definisjonen av biologisk kjønn fra lovverk, er en alvorlig form for diskriminering av kvinner og jenter, og brudd på kvinner og jenters menneskerettigheter.

Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter omhandler menneskerettigheter for både kvinner og barn.[7]

WHRC sitt hovedargument for hvorfor innsatsen for å beskytte kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter i dag er kritisk, er det økende presset om å se bort fra biologisk kjønn i lovverk og få gjennom lovendringer som forholder seg til kjønn som en sosial, performativ konstruksjon (kjønnsidentitet) og ikke som en biologisk realitet. Dette presset mot lovgivende myndighetsinstanser skjer mye i regi av utbredt aktivistisk innsats fra ideologisk funderte lobbymiljøer[omstridt ] med utspring i interesseorganisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. WHRC sitt standpunkt er at nedslagsfeltet for en slik endring av definisjonen av kjønnsbegrepet, der man går bort fra å vurdere kjønn basert på biologisk definisjon til å se det som en sosialkonstruksjonistisk, subjektiv opplevelse av kjønnsidentitet, er svært omfattende, at endringene påvirker en rekke menneskerettigheter for kvinner som med bakgrunn i FNs kvinnekonvensjon har vært uformet på bakgrunn av kjønnsbasert biologi, og at konsekvensene av en slik endring ikke er tilstrekkelig utredet.[trenger referanse]

Et eksempel på en slik lovendring er lov om endring av juridisk kjønn i Norge av 2016 [8]. Den nye loven som gir adgang til endringav juridisk kjønn, gjør at Norge per 2021 er et av de mest liberale land i verden når det kommer til retten til selvidentifisering av juridisk kjønn.[9] Den har også ført til at Norge i mai 2017 ble kåret til det nest beste landet i Europa for ivaretakelsen av LHBT-personers rettigheter.[10] Loven om endring av juridisk kjønn har samtidig gitt opphav til en rekke debatter og kontroverse i offentligheten, både fra juridiske fagpersoner og andre.[11] Loven ble innført uten at en NOU (Norges offentlige utredninger)[12] lå til grunn, noe som er svært uvanlig for denne typen lovendringer. Jusprofessor Marit Halvorsen[13] ved Universitetet i Oslo har i en artikkel[14][15] uttalt hvordan loven om endring av juridisk kjønn ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet, og påpeker at det i forarbeidet til loven ikke er gjort en god nok vurdering av hvordan loven eventuelt vil kunne komme i konflikt med andre eksisterende lover.[16][17]

Et annet eksempel på debatten omkring å forkaste biologisk definisjon av kjønn som grunnlag for lovutforming, er NOU-en[18] om en ny barnelov.[19][20] der man i utredningen anbefaler å gi den nye barneloven en kjønnsnøytral terminolog og erstatte «mor» og «far» med henholdsvis «fødeforelder» og «den andre forelderen».[21][22]

WHRC Norge har engasjert seg i problemstillinger knyttet til både lov om endring av juridisk kjønn og i debatten om forslag til ny barnelov, der organisasjonen mener at lovenes realpolitiske konsekvenser særlig er i konflikt med FNs kvinnekonvensjon og det WHRC anser som kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Dette har generert debattt mellom talspersoner i WHRC Norge og deres støttespillere på den ene og profilerte transaktivister og deres støttespillere på den andre siden.

Referanser

  1. ^ Womens declaration/
  2. ^ «Declaration on Women's Sex-Based Rights». www.transinfo.no. Besøkt 6. april 2021. 
  3. ^ Women’s Human Rights Campaign
  4. ^ WHRC Norge
  5. ^ «About Women's Human Rights Campaign - Women's Human Rights Campaign». womensdeclaration.com (engelsk). Besøkt 6. april 2021. 
  6. ^ WHRC Norge
  7. ^ a b WHRC: Erklæringen om kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter
  8. ^ Lov om endring av juridisk kjønn i Norge av 2016
  9. ^ Argument (18. oktober 2020). «Kjønnsidentitet i «fri flyt» ?». Argumentagder (norsk). Besøkt 6. april 2021. 
  10. ^ «ILGA: Norge nest best i Europa på LHBT-rettigheter». www.aftenposten.no. Besøkt 6. april 2021. 
  11. ^ «Bør retten anerkjenne mer enn to kjønn?». Juridika (norsk). 2. april 2017. Besøkt 6. april 2021. 
  12. ^ «NOU-ar». Regjeringa.no (norsk nynorsk). 1. november 2006. Besøkt 6. april 2021. 
  13. ^ Jusprofessor Marit Halvorsen
  14. ^ Marit Halvorsen. «Om lov om endring av juridisk kjønn - Det juridiske fakultet». www.jus.uio.no (norsk). Besøkt 6. april 2021. 
  15. ^ Halvorsen, Marit (2018). «Om lov om endring av juridisk kjønn». Lov og Rett. 08 (norsk). 57: 457–473. ISSN 1504-3061. doi:10.18261/issn.1504-3061-2018-08-02. Besøkt 6. april 2021. 
  16. ^ Marit Halvorsen (17. oktober 2018). «Om lov om endring av juridisk kjønn». Lov og Rett (08 utg.). 57: 457–473. ISSN 1504-3061-2018-08-02 Sjekk |issn=-verdien (hjelp). doi:10.18261 Sjekk |doi=-verdien (hjelp). 
  17. ^ Rebbestad, Av Sunniva; skribentJanuary 3; AM, 2019 kl 11:00 (3. januar 2019). «Jussforskning: Juridisk kjønnsskifte». Juridika (norsk). Besøkt 6. april 2021. 
  18. ^ NOU
  19. ^ Nordnorskdebatt: Skal ord som mor og far fjernes fra språket
  20. ^ Nettavisen: Jenny Klinge og kjønnsløs formering
  21. ^ Teigen, Espen (9. februar 2021). «Kraftige reaksjoner etter fjerning av «mor» i lovverket: – En mann med penis kan ikke føde barn». Nettavisen (norsk). Besøkt 6. april 2021. 
  22. ^ Mostad, Agnar (21. februar 2021). «Jorunn Lossius: – Uaktuelt for KrF å fjerne «mor» og «far»». Norge IDAG (norsk). Besøkt 6. april 2021.