Wolfgang Stroothenke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wolfgang Stroothenke
Født 15. november 1913
Berlin
Død 1945
Neuenkirchen
Utdannet ved Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
Yrke Teolog
Nasjonalitet Tyskland

Wolfgang Hendrik Stroothenke (født 15. november 1913 i Berlin i Tyskland, falt i kamp 29. april eller 9. mai 1945 i Ihlenfeld ved Neubrandenburg) var en tysk protestantisk teolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stroothenke gikk ved Lessing-Gymnasium i Berlin-Wedding. Han studerte protestantisk teologi ved Friedrich-Wilhelms-Universität i med særlig tyngdepunkt innen praktisk teologi og kirkelig diakoni. Han var medlem av det tysk-nasjonale studenterforbund og holdt foredrag i studentgrupper. Han forfattet åndelige dikt.

Teolog, rasehygieniker[rediger | rediger kilde]

På grunnlag av en teologisk og samtidig filosofisk dissertasjon ble han den 18. oktober 1939 promovert til doktor i teologi. I 1939 begynte han som medarbeider for Institut zur Erforschung und Beseitigung des jüdischen Einflusses auf das deutsche kirchliche Leben («Instituttet for utforskning av og unnaryddingen av den jødiske innflytelse på det tyske kirkelige liv[1]

Stroothenkes dissertasjon Erbpflege und Christentum ble utgitt med forord skrevet av rasehygienikeren Fritz Lenz. Bokutgaven ble i 1941 oppført på Vatikanets Index over forbudte bøker.[2] Ifølge en rapport fra den tyske ambassade ved Den hellige Stol var begrunnelsen verkets Vatikanets strikte avvisning av eutanasi og sterilisering.[3] I boken hadde Stroothenke blant annet henvist til Martin Luther for å styrke de nazistiske holdninger til avliving av «livsuverdig liv» (eutanasiprogrammet Aktion T4). Han gjengav Luthers møte med et tolvårig åndssvakt barn, og at Luther var av den mening at det beste ville være å drukne det. «Slike vesen er bare et stykke kjøtt og har ingen riktig sjel».

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Wolfgang Stroothenke var sommeren 1940, da hans bok ble offentliggjort, underoffiser ved reserven i Frankrike.[4]

Han ble løytnant, senere Oberleutnant (Adjutant) ved luftvernartilleriet. I 1942 giftet han seg med Elisabeth Preuß (senere Dr. med.) i Erlangen og de fikk to døtre. Den 29. april eller 9. mai 1945[5] omkom han i kampene i Ihlenfeld ved Neubrandenburg.

Svartelistet[rediger | rediger kilde]

I tillegg til den katolske svartelistingen fra 1941, ble han også svartelistet i Øst-Tyskland. I DDR ble Erbpflege und Christentum i 1952 satt på folkedannelsesministeriets Liste der auszusondernden Literatur[6], en sensurliste.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Erbpflege und Christentum. Fragen der Sterilisation, Aufnordung, Euthanasie, Ehe. Mit einem Geleitwort von Fritz Lenz. Klotz, Leipzig 1940.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans Prolingheuer: Wir sind in die Irre gegangen. Köln 1987, s. 150.
  2. ^ Index Librorum Prohibitorum 1948 Arkivert 3. februar 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Akten der Parteikanzlei der NSDAP. Teil I. Regesten, Band 1. Oldenbourg Wissenschaftsverlag, München 1983, s. 570.
  4. ^ Ifølge bokens forord.
  5. ^ det siste ifølge en av døtrene, 1969
  6. ^ Liste der auszusondernden Literatur. Herausgegeben vom Ministerium für Volksbildung der Deutschen Demokratischen Republik. Dritter Nachtrag nach dem Stand vom 1. April 1952. Online-transkript under bokstaven S.