Wolf von Baudissin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wolf von Baudissin
Wolf von Baudissin 4843214038.jpg
Født8. mai 1907
Trier
Død5. juni 1993 (86 år)
Hamburg
Gravlagt Q26821519
Far Theodor von Baudissin
Beskjeftigelse Soldat, universitetslærer
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelse Großes Verdienstkreuz mit Stern und Schulterband des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1967), Heinz Herbert Karry-prisen (1985), Theodor Heuss award (1967)
TroskapTyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland 19331945
Tyskland Vest-Tyskland 19551967
VåpenartDeutsches Heer
Tjenestetid1926, 19301945, 19551967
Militær gradGeneralløytnant
EnhetReichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Bundeswehr Bundeswehr
Deltok iAndre verdenskrig

Wolf Stefan Traugott Graf von Baudissin (født 8. mai 1907 i Trier, død 5. juni 1993 i Hamburg) var en tysk greve, offiser og militærteoretiker og fredsforsker. Han var gift med skulptøren grevinne Dagmar von Baudissin.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

I Berlin studerte han jus, historie og nasjonaløkonomi i årene 1925 og 1926. Deretter var han et år fahnenjunker i infanteriet i Reichswehr, før han valgte å gå tilbake og fullføre studiene i 1927. Etter studiene vendte han tilbake til aktiv militærtjeneste og ble etter ytterligere militær utdanning utnevnt til løytnant i 1933. I 1938 påbegynte han utdannelse som generalstabsoffiser ved krigsakademiet i Berlin.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter endt utdanning ved krigsakademiet, ble han utnevnt til kaptein og tjenestegjorde i generalstaben under Erwin Rommel i Afrikakorpset, og ble i 1941 tatt som krigsfange av britene og australierne. Han ble befordret til major in absentia. I krigsfangeleiren Durringhile i Victoria i Australia fikk han idéen til et krigsfangeuniversitet. Der underviste de fagkyndige tyske krigsfanger i fag som strategi, og forberedte dem på livet etter krigen.

Bundeswehr[rediger | rediger kilde]

Han ble repatriert i 1947 og ble innlemmet i en militær ekspertgruppe for forbundskansler Konrad Adenauers regjering. I oktober 1950 deltok han i utarbeidelsen av det hemmelige Himmeroder Denkschrift, en forberedelse til den tyske gjenopprustning. Fra 1955 til 1967 var han oberst og tilslutt generalløytnant i Bundeswehr og arbeidet til slutt ved NATO-hovedkvarteret SHAPE i Europa, først i Fontainebleau og senere utenfor Brussel.

I 1967 fikk han Theodor-Heuss-Preis og det store Bundesverdienstkreuz med stjerne og skulderbånd, og ble pensjonert. I 1972 støttet han offentlig Willy Brandts valgkamp.

Senere akademisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Fra 1971 til 1984 var han første direktør ved Institut für Friedensforschung und Sicherheitspolitik ved Universität Hamburg, og i 1979 ble han utnevnt til professor.

Han var også dosent i sosialvitenskaper ved Helmut-Schmidt-Universität, den tyske hærens universitet i Hamburg fra 1980 til 1986.

Etter hans død ble en aula ved forsvarets overkommando og en militærkaserne oppkalt etter ham.