Wolf von Baudissin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wolf von Baudissin
Wolf von Baudissin 4843214038.jpg
Wolf von Baudissin i diskusjon med ungdommer i Köln i 1954
Født8. mai 1907
Trier[1]
Død5. juni 1993
Hamburg[2]
Gravlagt Q26821519
Far Theodor von Baudissin
Beskjeftigelse Soldat, universitetslærer
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Bundesverdienstkreuz
TroskapTyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland 19331945
Tyskland Vest-Tyskland 19551967
VåpenartDeutsches Heer
Tjenestetid1926, 19301945, 19551967
Militær gradGeneralløytnant
EnhetReichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Bundeswehr Bundeswehr
Deltok iAndre verdenskrig

Wolf Stefan Traugott Graf von Baudissin (født 8. mai 1907 i Trier, død 5. juni 1993 i Hamburg) var en tysk greve, offiser og militærteoretiker og fredsforsker. Han var gift med skulptøren grevinne Dagmar von Baudissin.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

I Berlin studerte han jus, historie og nasjonaløkonomi i årene 1925 og 1926. Deretter var han et år fahnenjunker i infanteriet i Reichswehr, før han valgte å gå tilbake og fullføre studiene i 1927. Etter studiene vendte han tilbake til aktiv militærtjeneste og ble etter ytterligere militær utdanning utnevnt til løytnant i 1933. I 1938 påbegynte han utdannelse som generalstabsoffiser ved krigsakademiet i Berlin.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter endt utdanning ved krigsakademiet, ble han utnevnt til kaptein og tjenestegjorde i generalstaben under Erwin Rommel i Afrikakorpset, og ble i 1941 tatt som krigsfange av britene og australierne. Han ble befordret til major in absentia. I krigsfangeleiren Durringhile i Victoria i Australia fikk han idéen til et krigsfangeuniversitet. Der underviste de fagkyndige tyske krigsfanger i fag som strategi, og forberedte dem på livet etter krigen.

Bundeswehr[rediger | rediger kilde]

Han ble repatriert i 1947 og ble innlemmet i en militær ekspertgruppe for forbundskansler Konrad Adenauers regjering. I oktober 1950 deltok han i utarbeidelsen av det hemmelige Himmeroder Denkschrift, en forberedelse til den tyske gjenopprustning. Fra 1955 til 1967 var han oberst og tilslutt generalløytnant i Bundeswehr og arbeidet til slutt ved NATO-hovedkvarteret SHAPE i Europa, først i Fontainebleau og senere utenfor Brussel.

I 1967 fikk han Theodor-Heuss-Preis og det store Bundesverdienstkreuz med stjerne og skulderbånd, og ble pensjonert. I 1972 støttet han offentlig Willy Brandts valgkamp.

Senere akademisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Fra 1971 til 1984 var han første direktør ved Institut für Friedensforschung und Sicherheitspolitik ved Universität Hamburg, og i 1979 ble han utnevnt til professor.

Han var også dosent i sosialvitenskaper ved Helmut-Schmidt-Universität, den tyske hærens universitet i Hamburg fra 1980 til 1986.

Etter hans død ble en aula ved forsvarets overkommando og en militærkaserne oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014