Wisconsin River

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elven ved Wisconsin Dells
Vassdragets nedslagsfelt.

Wisconsin River (engelsk: Wisconsin River) er ei elv som renner nord-sør i delstaten Wisconsin, i USA. Den er ei stor sideelv til Mississippi River, og er rundt 692 km lang. Vassdragets totale nedslagsfelt er på 31 805 km².

Elveløp[rediger | rediger kilde]

Elvens løp kan deles i tre avsnitt. Først har man Upper Wisconsin fra dens utspring, Lac Vieux Desert nordøst i delstaten Wisconsin og ned til Plover. Etterpå følger Middle Wisconsin fra Plover til Wisconsin Dells, og så Lower Wisconsin fra Wisconsin Dells til elvemunningen i Mississippifloden, om lag 16 km sør for Prairie du Chien.

De største sideelvene er Tomahawk River, Big Rib River, Eau Claire River, Big Eau Pleine River, Yellow River, Lemonweir River, Baraboo River, Pine River og Kickapoo River.

Større byer som passeres er - regnet ovenfra - Eagle River, Rhinelander, Tomahawk, Merrill, Wausau, Mosinee, Stevens Point, Wisconsin Rapids, Wisconsin Dells, Portage, Sauk City og Prairie du Sac.

På grunn av den relativt markente høydeforskjellen fra topp til munning (325 m) blir Wisconsin River flere steder oppdemmet og benyttet til hydroelektrisk energi. Det finnes i alt 26 vannkraftverk langs elven.

Adkomst mellom elvesystemene[rediger | rediger kilde]

Litt av Wisconins delta ned og inn i Missisippifloden

Ved Portage er Wisconsin River bare ca 3,2 km fra elven Fox River. Den korte avstanden ble nyttiggjort av indianerne og av de tidlige franske oppdragere som kunne dra sine lette kanoer mellom elvene og slik komme seg greit fra De store sjøene (Michigansjøen) til floden Missisippis store elvesysten og helt ned til Nouvelle Orléans (New Orleans) rett innenfor Mexicogolfen.

De første hvite menn som benyttet denne muligheten var den franske katolske misjonæren Jacques Marquette, prest i jesuittordenen, og den fransk-kanadiske oppdagelsesreisende Louis Joliet, som sommeren 1673 ble vist denne muligheten av deres indianske veivisere.[1] De hadde et håp og en ønskedrøm om at de derved var kommet seg over til et elvesystem som førte dem til Stillehavet. Selv om de etterhvert ble overbevist om at elvene ikke foretok den ønskede vending mot vest men snarere førte til Mexicogulfen fulgte de med ned til på høyde med Arkansas River. De ble informert av indianere om fiendtlige stammer lenger sør, og begynte også å se spanske varer. Da snudde de, for ikke å falle i spanjolenes hender - de hadde ry for å gå hardt frem mot inntrengere i sine kolonier.

Områdene langs Wisconsin ved Sauk City og Prairie du Sac er et viktig overvintringsevir for hvithodehavørnen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Louis Joliet - The Famous Journey». The Mariners' Museum. Arkivert fra originalen 14. mai 2014. Besøkt 13. mai 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2014. Besøkt 9. september 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]