Winnebago

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tradisjonell Ho-Chunk danseoppvisning i Nebraska
Wakandjaxega.jpg

Winnebago, også kalt Ho-Chunk, er en indianerstamme som opprinnelig holdt til nord for Lake Winnebago i det nåværende Wisconsin i USA. Nå bor en del fortsatt i dette området og en del på et reservat i Nebraska. Språket hører til sioux-familien. Selv kaller de seg hochungra, som betyr 'opphavsspråk-folket'.

Winnebagoenes tradisjonelle tilpassing ligner på tilpassingsprosessen til nabofolkene algonkin, med jakt og sanking kombinert med et forholdsvis rudimentært jordbruk basert på mais, gresskar og tobakk. I tillegg drev de en omfattende villris-sanking. Selv om winnebago var og er skogsindianere, var den språkligkulturelle tilknytning til slettelandet og prærien tydelig. De krysset Mississippielven på store jaktekspedisjoner etter bison, og deres slektskapssystem, religiøse forestillinger, klesdrakter og dekorasjoner hadde og mer slettelandskarakter. Derimot var neverkanoene, trugene, bærenettene og mokkasinene typisk for skogslandet.

Etter ankomsten av de hvite ble winnebagoene, likesom andre skogsindianere, trukket inn i pelsdyrfangsten. I løpet av 1800-tallet ble de utsatt for et stadig sterkere press fra myndighetene som førte til at de måtte avstå store landområder og ble tvangsforflyttet, først til Iowa i 1840, så til Nebraska i perioden 1863–1865. Dagens Wisconsin-gruppe er etterkommere av den halvparten av stammen som forlot Nebraska og dro hjem i 1880-årene.

Folketallet her blitt regnet til omkring 3800 i 1650. Etter sterk nedgang frem til slutten av 1800-tallet som følgj av krig, epidemier og overgrep har mengda øket igjen, og i 1990 ble den totale folkemengden oppgitt til 6920, der 1600 hørte hjemme på Nebraska-reservatet. Bare ca. 10 % benytter morsmålet regelmessig.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Winnebago i Store norske leksikon