Winfried Aymans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Winfried Aymans
Født2. juli 1936[1]Rediger på Wikidata
Bonn[2]
Død6. aug. 2023Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseUniversitetslærer, katolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Winfried Aymans (født 2. juli 1936 i Bonn i Tyskland, død 6. august 2023 i München[3]) var en katolsk prest og kanonist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Winfried Aymans studerte katolsk teologi fra 1956 ved universitetene i Bonn, München og Köln og ble presteviet 22. februar 1962 for erkebispedømmet Köln. Fra 1964 studerte han kirkerett i München og ble promovert til dokrorgrad i faget i 1968. Han habiliterete seg i 1970 i München med skriftet «Das synodale Element in der Kirchenverfassung». I 1971 ble han kalt til Universitetet i Trier, i 1975 til Universitetet i Bonn.

Fra 1978 innehadde han i nøyaktig 25 år sin lærer Klaus Mörsdorfs lærestol ved Ludwig-Maximilians-Universität München. Han ledet også det kirkerettslige institutt ved Universitetet i München. I 2003 ble han emeritert.

Aymans var [doktorgradsveileder for den senerfe erkebiskop Georg Gänswein, som promoverte med et arbeid om «Kirchengliedschaft gemäß dem Zweiten Vatikanischen Konzil».[4]

Aymans publiserte sentrale kirkerettslige verker. Han foretok en oppdatering av Eduard Eichmanns påbegynte og av Klaus Mörsdorf fortsatte lærebok i kirkerett med tittelen «Kanonisches Recht» (fire bind).

Han var blant undertegnerne av «Correctio Filialis».[5]

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Kirchliche Vereinigungen. Ein Kommentar zu den vereinigungsrechtlichen Bestimmungen des Codex Iuris Canonici. Paderborn 1988.
  • Aymans-Mörsdorf, Kanonisches Recht. Lehrbuch aufgrund des Codex Iuris Canonici, begründet von Eduard Eichmann, fortgeführt von Klaus Mörsdorf, neu bearbeitet von Winfried Aymans. Dreizehnte, völlig neu bearbeitete Auflage. Schöningh, Paderborn-München-Wien-Zürich, 1997–2013.
    • Band I: Einleitende Grundfragen und Allgemeine Normen (1991).
    • Band II: Verfassungsrecht und Vereinigungsrecht (1997).
    • Band III: Verkündigungsdienst und Heiligungsdienst (2007).
    • Band IV (unter Mitarbeit von Christoph Ohly): Vermögensrecht, Sanktionsrecht und Prozeßrecht (2013).
  • Kirchenrechtliche Beiträge zur Ekklesiologie. Duncker und Humblot, Berlin 1995, ISBN 978-3-428-08252-0.
  • som utgiver: 11 Kardinäle zu Ehe und Familie. Essays aus pastoraler Sicht. Herder, Freiburg/Basel/Wien 2015, ISBN 978-3-451-30366-1.
  • Autorität in der Kirche. Hoheitliches Lehramt und wissenschaftliche Theologie im Lichte des kanonischen Rechts. I: Benjamin Leven (utg.): Unabhängige Theologie – Gefahr für Glaube und Kirche? Herder, Freiburg/Basel/Wien 2016, ISBN 978-3-451-37609-2, S. 33–43.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 128088615, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ kath.ch international 6. august 2023: Grichtings Doktorvater in München ist gestorben (kna/rp), lest 7. august 2023
  4. ^ Georg Gänswein (27. februar 2011). «Prälat Dr. Georg Gänswein». Welt online. Besøkt 10. april 2023. 
  5. ^ SIGNATORIES – Correctio Filialis de haeresibus propagatis, 2018-02-15

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]