Willie Smith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Willie Smith

William Henry Joseph Bonaparte Bertholoff Smith (født 25. november 1897 i Goshen, New York, død 18. april 1973 i New York) var en afrikansk-jødisk amerikansk jazzpianist og komponist, alminnelig kjent som Willie «The Lion» Smith.

Han vokste opp i Newark, New Jersey og ble med i den første verdenskrig som trommeslager, hvilket brakte ham til medaljebringende kamper i Frankrike der han fikk sitt tilnavn «The Lion». Derpå flyttet han til Harlem og akkompagnerte bl.a. Mamie Smith, samt ledet husbandet på Leroy's. Han ble en av de ypperste utøvere innen stride piano på 1920-tallet, hyppig vinner av datidens «cutting contests» i konkurranse med James P. Johnson og Fats Waller, såvel som mye brukt rent party-musiker.

Hans spill ble bivånet av den tidens unge Duke Ellington, som senere formidlet sin beundring i stykket Portrait of the Lion (1939); til gjengjeld skrev Smith Portrait of Duke (1957), hvorpå Duke utga Second portrait of the Lion (1965). Hans vide berømmelse stammer i vesentlig grad fra innspillinger på Decca Records fra 1935 og utover, med eget orkester. Han komponerte over 100 melodier og ga ut en rekke plater, for det meste som soloartist, samt turnerte Europa og Nord-afrika (49-59, 65-66). Videre var han hazzán i synagoger på 40-tallet, figurerte i filmen Jazz Dance (1954), og skrev autobiografien Music on my mind (1965). Filmen Willie The Lion (2004) oppsummerer hans liv.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]