Willibrord Benzler
| Willibrord Benzler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Karl Heinrich Johann Eugen Benzler 16. okt. 1853[1]  Niederhemer | ||
| Død | 16. apr. 1921[1] (67 år) Lichtental[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1877–), katolsk biskop (1901–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Q80352563 | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | Erkeabbediet Beuron | ||
| Utmerkelser | Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.jpg)
Willibrord Benzler O.S.B. (opprinnelig Karl Heinrich Eugen Johann Benzler; født 16. oktober 1853 i Niederhemer i Westfalen i kongedømmet Preussen;[3] død 16. april 1921 i Baden-Baden i Tyskland) var biskop av bispedømmet Metz fra 1901 til 1919.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Carl Heinrich Benzler var sønn av bonden og vertshusholderen Leonard Carl Friedrich Benzler (1819–1871) og hans kone Clementine (født Kissing, 1833–1862).[3] Han mistet moren sin i ung alder og ble oppdratt av tanten Sophie, en enslig og from kvinne. Faren hans døde da han var 17 år (1871).
Han vokste opp med broren Maximilian Wilhelm Heinrich, som var to og et halvt år yngre enn ham, og hans to enda yngre søstre, Juliana Sophia Therese Josepha og Pauline Clementine Philippine Bernhardine. Han gikk først på gymnasium i Attendorn og fra 1867 til 1871 på gymnasium i Münster. Han begynte å studere arkitektur i Köln, men i desember 1871 skiftet han til Universitetet i Innsbruck for å studere filosofi og katolsk teologi.
I 1872 begynte Benzler på det jesuittdrevne Collegium Canisianum i Innsbruck. Imidlertid ble hans søknad om opptak i jesuittordenen avvist i 1874.[4] I stedet ble han tatt opp i det benediktinske erkeabbediet Beuron. Der tok han ordensnavnet Willibrord.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 28. august 1877 ble Benzler ordinert til prest av Johann Anton Friedrich Baudri, hjelpebiskop i Köln.
Etter et kort opphold ved klosteret Emmaus i Praha og år som prior ved Seckau-klosteret i Steiermark, kunne Willibrord Benzler returnere til Beuron i 1887, hvor han overvåket utvidelsen av klosteret som prior.[5] Den 23. november 1892 ble han sendt til Maria Laach sammen med de andre grunnleggermunkene i Beuron for å opprette et benediktinerkloster i samråd med jesuittene som under Kulturkampf var blitt utvist derfra..[6] Den 15. oktober 1893 ble han ordinert til den første abbed av Maria Laach kloster. I 1898/1899 representerte han benediktinerne i forhandlinger med den tyske regjering om opprettelsen av et kloster i Jerusalem (Dormitio-klosteret), slik keiser Wilhelm II ønsket.[6]
Biskop av Metz
[rediger | rediger kilde]Selv om Willibrord Benzler ble vurdert for biskop av Köln eller av Fulda, kom hans utnevnelse til biskop av Metz den 21. september 1901 som en overraskelse. Han ble den 28- oktober 1901 bispeviet av Michael Felix Korum, biskop av Trier. Medkonsekrerende var Adolf Fritzen, biskop av Strassburg, og Karl Ernst Schrod, hjelpebiskop i Trier.
Han ble innsatt i embetet den 28. oktober 1901.
Biskop Willibrod Benzler var ultramontan av tilbøyelighet. Bispedømmet Metz var ansvarlig for hele regionen Lothringen, i den grad siden 1871 falt innenfor det det keiserlige territoriet Elsass-Lothringen. I mange områder av dette bispedømmet var fransk det hovedsakeligelige talemål. I selve gyen Metz talt rundt 70 % av innbyggerne tysk under Benzlers embetsperiode på grunn av økt innvandring fra andre deler av Keiserdømmet Tyskland.[7] Benzler etterkom ikke de politiske forventningene fra Riksregjeringen om at biskopen skulle begrense bruken av fransk i sitt bispedømme, og uttalte at «han ikke var der for å fortyske lorrainerne, men for å gjøre dem til gode kristne.»[8] Benzler, støttet av Robert Schuman,[9] spilte en nøkkelrolle i organiseringen av den siste tysk-katolske kongress før Første verdenskrig, som fant sted i hans bispeby fra 17. til 21. august 1913. I ånden av Germania docet, en streben etter effektive former for kirkeorganisasjon, fremmet han grunnleggelsen av foreninger.
Som biskop av Metz var Benzler automatisk medlem av førstekammeret i Landdagen i den keiserlige provins Elsass-Lothringen i kraft av grunnloven av 1911 og utover.
Da Metz ble fransk igjen etter slutten av første verdenskrig, ble en tysk biskop et problem. Willibrord Benzler tilbød sin avskjed i januar 1919 for ikke å sette freden i byen og bispedømmet i fare. Pave Benedikt XV avviste imidlertid først hans forespørsel om avskjed. Først etter at den franske regjering senere utnevnte en biskop – uten å konsultere Den hellige stol[10] – ga paven etter og aksepterte Benzlers avskjed den 10. juli 1919.
Den 31. juli 1919 ble Benzler utnevnt til titulærerkebiskop av Attalea in Pamphylia. Han returnerte til klosteret Maria Laach og senere til Beuron.
Død
[rediger | rediger kilde]En hjertesykdom tvang ham til å ta en spabehandling på cistercienserklosteret i Baden-Baden Lichtenthal, hvor han døde den 15. april 1921. Han ble gravlagt i Beuron.
I bispedømmet Metz er en gate og flere innretinger oppkalt etter biskop Benzler.[11]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701–1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751–1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761–1830) *1816
- Pave Pius IX (1792–1878) *1827
- Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827–1896) *1874
- Biskop Michael Felix Korum (1840–1921) *1881
- Erkebiskop Karl Heinrich Johannes Willibrord O.S.B. (1853–1921) *1901[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Erinnerungen aus meinem Leben, side(r) 221-226[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Eintrag „Carl Heinrich Eugen Johann Benzler, 24 Oct 1853“ in der Datenbank Deutschland Geburten und Taufen, 1558–1898 (FamilySearch; FHL microfilm 949,102).
- ^ Adalbert Kienle: Grenzgänger und Friedensfürst. Zum 100. Todestag von Willibrord Benzler OSB. I: Erbe und Auftrag, årg. 97 (2021), s. 423–431, her s. 423.
- ^ Adalbert Kienle: Grenzgänger und Friedensfürst. Zum 100. Todestag von Willibrord Benzler OSB. I: Erbe und Auftrag, årg. 97 (2021), s. 423–431, her s. 424.
- ^ a b Adalbert Kienle: Grenzgänger und Friedensfürst. Zum 100. Todestag von Willibrord Benzler OSB. I: Erbe und Auftrag, årg. 97 (2021), s. 423–431, her s. 425.
- ^ [August] Folz: Metz als deutsche Bezirkshauptstadt (1870–1913). I: Aloys Ruppe] (utg.): Lothringen und seine Hauptstadt. Eine Sammlung orientierender Aufsätze. Festschrift zur 60. Generalversammlung der Katholiken Deutschlands in Metz 1913. Lothringer Verlags- und Hilfsverein, Metz 1913, s. 372–383.
- ^ Sitert fra Adalbert Kienle: Grenzgänger und Friedensfürst. Zum 100. Todestag von Willibrord Benzler OSB. I: Erbe und Auftrag, årg. 97 (2021), s. 423–431, her s. 427.
- ^ Adalbert Kienle: Grenzgänger und Friedensfürst. Zum 100. Todestag von Willibrord Benzler OSB. I: Erbe und Auftrag, årg. 97 (2021), s. 423–431, her s. 428–429.
- ^ Adalbert Kienle: Grenzgänger und Friedensfürst. Zum 100. Todestag von Willibrord Benzler OSB. I: Erbe und Auftrag, årg. 97 (2021), s. 423–431, her s. 430.
- ^ François Roth: Willibrord Benzler, évêque allemand de Metz (1901–1919). Personnalité et mémoire. I: samme: Lorraine, France, Allemagne. Un parcours d’historien. Serpenoise, Metz 2002, ISBN 2-87692-563-X, s. 89–104.
- ^ www.catholic-hierarchy.org benzler, lest 6. juni 2025