William av Tyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William av Tyr
William of tyre.jpg
Født1130 (juliansk)
Jerusalem
Død29. september 1186 (juliansk)
Jerusalem
Utdannet ved Universitetet i Bologna
Beskjeftigelse Historiker, prest, skribent
Nasjonalitet Frankrike, Østromerriket

William av Tyr eller Vilhelm av Tyr (født ca. 1130 i Jerusalem, død 29. september 1186 samme sted) var en middelaldersk kirkemann og krønikeskriver. Han var erkebiskop av Tyr i dagens Libanon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

William av Tyr ble født rundt året 1130 av europeiske, sannsynligvis franske, foreldre i kongedømmet Jerusalem og vokste opp i Jerusalem. Kongedømmet Jerusalem var blitt etablert i 1099 etter det Første korstog, og var på høyden i denne tiden. Han studerte i Europa, antagelig i Paris, og ble i 1165 kannik i Acre og i 1167 erkediakon i Tyr (og Nasaret).

I kongens tjeneste[rediger | rediger kilde]

Han sto i stor gunst hos kong Amalarik I av Jerusalem, som tok ham til lærer for sin sønn Balduin, den senere kong Balduin IV av Jerusalem og betrodde ham diplomatiske oppdrag til keiser Manuel I Komnenos i Konstantinopel og Frédéric de la Roche i Roma og også til det tredje Laterankonsil.

Knapt hadde Balduin IV besteget tronen før han utnevnte han sin lærer i til rikets kansler i 1174.

Han ble i 1175 også utnevnt av kongen til erkebiskop av Tyr.

Forfatterstap[rediger | rediger kilde]

William skrev en beretning av sin del av verden, medtatt de islamske statene, fra Muhammads tid. Dette arbeidet finnes ikke i dag. Han er berømt som forfatteren av historien om Kongedømmet Jerusalem. Krøniken gis ofte tittelen Historia rerum in partibus transmarinis gestarum (Historien til gjerninger utført over havet) eller Historia Ierosolimitana (Jerusalems historie). Det ble oversatt til fransk etter hans død.

Han forfattet dessuten en historie i 23 bøker om korstogene (trykt 1549 med tittelen Bellisacri historia, libris XXIII comprehensa), en hovedkilde for kunnskapen om korstogene og et av middelalderens mest berømte og leste historieverk. Det omfatter tiden 1095-1184 og ble videreført på latin av dominikanermunken Pippin (til 1230), på fransk av Bernhard Thesaurarius (til 1274).

William anses som den største krønikeskriver i korstogstiden, og en av middelalderens fremste forfattere.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]