William Pitt Amherst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Lord Amherst

William Pitt Amherst, baron Amherst, (født 14. januar 1773 i Bath i Somerset i England, død 13. mars 1857 i Knole House i Kent) var en britisk diplomat og koloniembetsmann. Han var generalguvernør i India fra 1823 til 1828.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]

Amherst var sønn av generalløytnant William Amherst, som var aide-de-camp for kong Georg III og guvernør av St. John's[trenger referanse], og hans hustru Elisabeth Paterson. Han vokste opp på Isle of Wight. Etter foreldrenes død ble han tatt inn hos sin slektning Jeffrey Amherst, 1. Baron Amherst, fra hvem han i 1797 skulle arve tittelen Baron Amherst, of Montreal in the County of Kent. Skolegangen fikk han ved Westminster School og så ved Christ Church College i Oxford, der han avsluttet i 1797 med Master of Arts.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1816 ble han utsendt på sendeferd til Kina for å utvirke bedre vilkår for større fordeler det britiske Ostindiakompanis faktori i Kanton.[trenger referanse] Av de kinesiske myndighetene ble han mottatt med utstudert distanse og nedlatenhet og måtte gjøre vendereis uten engang å ha oppnådd en audiens hos keiseren, ettersom han hadde nektet å underkaste seg kravet om det han oppfattet som en ydmykende hyllingsseremoni (den såkalte kowtow) overfor Jiaqing-keiseren.[trenger referanse] Ettersom Amherst allerede i forkant nektet å utføre kowtow foran en dragefigur som var ment å symbolisere den kinesiske keiser, var utsiktene til noe gjennombrudd små.[trenger referanse] Amherst hadde på sin side så forlangt at en av de utsendte mandariner skulle knele ned på ett ben foran et portrett av den britiske konge, noe som ble nektet.[trenger referanse] Sendeferden slo feil i etterkant av dette, på grunn av en situasjon som nok var konstruert fra kinesisk side for å uleilige sendeferden.[trenger referanse]

Grunnen til at britene nektet å hilse keiseren etter landets skikk kan være at datidens engelske protestantisme var sterkt antikatolsk. Kneling ble ansett som en tilbedelsesgest og en rekke kinesiske skikker ble oppfattet som beslektet og dermed like «fordervet» som de katolske.[1]

I 1823 ble Amherst generalguvernør i Ostindia, en stilling han innehadde til 1828. Den viktigste hendelsen under hans embetstid var krigen med Burma (1824–1826), som ble utløst av burmesernes erobringstokt mot Assam og deres krav på overhøyhet over kompaniets besittelser i østre del av Bengal.

Krigen, som på grunn av det vanskelige klimaet og de britiske styrkers utilfredsstillende utrustning og proviantering krevde store offer i menneskeliv og kostnader, endte i 1826 med at kongen av Ava i Yandabu-traktaten måtte avstå Assam, Arakan og Tenasserim.[trenger referanse] Samme år ble Amherst opphøyd til earl. En tronstrid i Bharatpur foranlediget Amherst til å sende styrker dit i 1827 og den klarte å erobre området. Amhersts generalguvernørstid forløp ellers rolig, og danner overgangen fra de store erobringers tid til den av William Bentinck innledede sosiale reformperiode.[trenger referanse]

Etter sin hjemkomst til England (1828) tilbrakte Amherst sine siste dager i tilbaketrukkethet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eric Reinders: «The Iconoclasm of Obeiance: Protestant Images of Chinese Religion and the Catholic Church», i Numen, Vol. 44, no. 3, Leiden: Brill, 1997, s. 296-322