William Carr (historiker)
| William Carr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. apr. 1921 Workington | ||
| Død | 20. juni 1991 (70 år) Sheffield | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Utdannet ved | University of Birmingham | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[1] Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Arbeidssted | University of Sheffield | ||
William Carr (født 1. april 1921 i Workington i Cumberland i Storbritannia, død 20. juni 1991 i Sheffield) var en britisk historiker som beskjeftiget seg med tysk historie.[2]
Carr studerte historie ved University of Birmingham, der han ble hedret med en pris for europeisk historie.[trenger referanse] Han avbrøt studiene ved Tysklands invasjon av Sovjetunionen i 1941. Carr gjorde tjeneste i Signals Corps og i Royal Artillery. Etter andre verdenskrig arbeidet han som oversetter ved avhør av tyske krigsfanger innen han gikk inn i Field Security Police.[2]
Carr vendte tilbake til Universitetet i Birmingham i 1947, avla eksamen der i 1948 og tok doktorgraden i 1955. I 1952 ble han Lecturer i historie ved University of Sheffield i 1963 Senior Lecturer og i 1970 Reader. I 1979 fikk han et professorat som han stod i til han gikk i pensjon i 1986.[2]
Det året han døde ble han tildelt det tyske Bundesverdienstkreuz.[2]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Schleswig-Holstein 1815–1848. A Study in National Conflict. Manchester University Press, Manchester 1963.
- A History of Germany, 1815–1945. London 1969; 2. utg. 1979; 3. utg. A History of Germany, 1815–1985. 1987; 4. utg. 1991.
- Arms, Autarky, and Aggression. Edward Arnold, London 1970.
- Hitler. A Study in Personality and Politics. Edward Arnold, London 1978; op tysk: Kohlhammer, Stuttgart 1980.
- Poland to Pearl Harbor. Edward Arnold, London 1985.
- The Origins of the Wars of German Unification. Longman, London 1991.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ian Kershaw: Obituary: William Carr (1921–1991), i: German History, Bind 9, 1991, Hefte 3, s. 327–329.