Wilhelm Mohnke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wilhelm Mohnke
Født15. mars 1911
Lübeck
Død6. august 2001 (90 år)
Rahlstedt
Beskjeftigelse Offiser
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors, Det tyske kors i gull
TroskapTyskland Tyskland til 1945
VåpenartWaffen-SS
Tjenestetid19331945
Militær gradBrigadeführer (Generalmajor)
EnhetSchutzstaffel Waffen-SS
Kommandoer1. SS Division Leibstandarte SS Adolf Hitler
12. SS-panserdivisjon Hitlerjugend
Kampfgruppe Mohnke

Wilhelm Mohnke (født 15. mars 1911 i Lübeck, død 6. august 2001 i Hamburg-Rahlstedt, Schleswig-Holstein) var tysk offiser under andre verdenskrig. Han var en av de siste generalene som sto under Hitlers kommando, da han i aprildagene 1945 ledet forsvaret av det sentrale Berlin.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mohnke kom fra nordtysk middelklassebakgrunn og meldte seg som 20-åring inn i det nasjonalsosialistiske-partiet NSDAP. I november samme året meldte han seg inn i SS. Han deltok under kampene i Frankrike i 1940 som kompanisjef i Leibstandarte-SS Adolf Hitler og tok over kommandoen for bataljonen da lederen av denne ble skadet. Han ble etter krigen beskyldt for å stå bak drapene på 80 engelske krigsfanger på denne tiden, men dette ble aldri brakt til domstolene da bevisene var for svake.

Senere deltok han som bataljonsjef i Balkanfelttoget, hvor han mistet en fot under et luftangrep 6. april 1941. Legene ville amputere hele beinet, men ble nektet å gjøre dette av Mohnke. Etter dette fikk Mohnke Krigsordenen av det tyske kors i gull.

Etter å ha kommet seg etter skaden, dannet Mohnke panserenheten innen Leibstandarte-SS Adolf Hitler, med blant andre Sepp Dietrich som en av sine underordnede. Etter hvert hadde han forskjellige kommandoer, blant annet fikk han Jernkorsets ridderkors under kampene i Normandie i 1944, da han fikk hindret de allierte invasjonsstyrkenes framrykking i perioden 10.-20. juni.

Han ble også her senere beskyldt for drap på 35 canadiske krigsfanger, men dette kunne heller ikke bevises etter krigen.

30. januar 1945 ble han forfremmet til SS-Brigadeführer og ledet deler av forsvaret ved Rhinen. Her ble han igjen skadet under et luftangrep, blant annet ble hørselen svekket. Etter å ha kommet seg etter denne skaden, ble han satt inn i forsvaret av Berlin, hvor han ledet forsvaret av de sentrale byområdene med rester fra ulike militære enheter.

Han ble arrestert av russerne ved 2. mai 1945 ved Wedding-bryggeriet, etter at han hadde ledet en gruppe som flyktet fra Førerbunkeren to dager før. Han ble først plassert i isolat av russerne, senere ble han flyttet til et fengsel med øvrige høye offiserer i Woikowo, og til slutt løslatt 10. oktober 1955. Etter løslatelsen flyttet han til Tyskland og arbeidet som forhandler for lastebiler og trailere i en liten by ved Hamburg i Tyskland. Han døde i 2001.

Grader[rediger | rediger kilde]

28. juni 1933 Utnevnt
1. oktober 1933 SS-Sturmhauptführer
1. september 1940 SS-Sturmbannführer
21. juni 1943 SS-Obersturmbannführer
21. juni 1944 SS-Standartenführer
4. november 1944 SS-Oberführer
30. januar 1945 SS-Brigadeführer

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

21. september 1939 Jernkorset andre klasse
8. november 1939 Jernkorset første klasse
10. februar 1940 Såretmerket (sort)
3. oktober 1940 Infanterimerket (General)
Krigsfortjenestekorset med sverd
15. september 1941 Såretmerket (sølv)
26. desember 1941 Krigsordenen av det tyske kors (gull)
11. juli 1944 Jernkorsets ridderkors