Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 44, 2017

Denne uken er det 500 år siden Luther slo opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg og reformasjonen tok til for alvor

Martin Luther (1483–1546) var en tysk teolog som var en av de mest sentrale skikkelsene under reformasjonen.

Han var først katolsk prest i augustinereremittenes orden, og ble professor ved universitetet i Wittenberg. I 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene og mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel avlat – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirker. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.

I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet. Luthers oversettelser av Bibelen hadde en stor betydning for utviklingen av tysk språk. Hans salmediktning inspirerte til en fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet på det kontinentale Vest-Europa og i Nord-Europa, og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser. Les mer …