Wikipedia:Tinget/Arkiv/2025/september

Arkiv

Relevans mht stortingsvalg 2025

Se Diskusjon:Amund Røhr Heggelund. Stortingsrepresentanter er klart relevant og Hjelp:Politikere sier at kandidater på antatt sikker plass er relevante. Men usikre feks Erik Rolfsen (Venstre) ikke er det. WP skal jo ikke være en plattform for å profilere seg før valget, som langt på vei er i gang. Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2025 kl. 20:59 (CEST)

Det samme gjelder i høyeste grad Agnor Pettersen (sjetteplass fra et fylke med ni repr., og representerer et mikroparti…)

Spørsmålet er om det vil bli ansett som politisk motivert å slette disse nå, så kort tid før valget, jf. slettesak på AUF i Telemark? At vi derfor ser mellom fingrene de 10–12 dagene som er igjen. Selv om det ikke er politisk motivert er det nok å bli beskyldt for det.

Selv førstekandidaten Rolfsen vil kunne slettes med HS den 9. september om M&R ikke får inn en kandidat, og det kan i hvert fall gjøres med Pettersen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 21:37 (CEST)

En førstekandidat på en stortingsliste bør alltid være notabel, uansett. Venstre ligger rundt sperregrensen og utjevningsmandater kan komme nokså tilfeldig, noen kan bli med i regjeringsapparatet, og en innvalgt representant kan bli syk, så de to første på alle stortingslister som kan nå sperregrensen bør omtales. I Oslo kan selv mikropartier komme inn, så alle førstekandidater bør kvalifisere. Alle førstekandidater har betydelig "skjult" politisk innflytelse på partiet, både i fylket og på landsmøtet. De som stiller til valg bruker fryktelig mye tid for oss som er velgere, og jeg mener det er vår demokratiske forpliktelse å omtale de som kan ende på Stortinget eller f.eks. bli statssekretærer. Når det gjelder mikropartiene, så kan underlige ting skje (politiske utnevninger, partibytter, korrupsjonssaker etc.) og førstekandidaten bør omtales selv om muligheten for å komme inn er neglisjerbar. Å slette førstekandidaten til Venstre, selv etter valget, anser jeg som uheldig politisk påvirkning vi ikke burde bedrive, mens 6. kandidat til et mikroparti ikke vil gi notabilitet selv om partiet skulle klare sperregrensen og ende i regjering. Markuswestermoen (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 11:27 (CEST)

Enig med Markuswestermoen her. Jeg vil tro at førstekandidater googles en del og da er det positivt om wp kan bidra med nøytral, kildebelagt informasjon om kandidatene. Så må man selvsagt være spesielt årvåken i forhold til det nøytrale ståstedet nå rett før valget. Andewa (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 12:31 (CEST)

Jeg tenkte litt på det med førstekandidat senere i går kveld, og er langt på vei enig med deg @Markuswestermoen. Dersom Rolfsen hverken blir innvalgt, eller stiller til valg igjen senere kan man vurdere hans leksikalske relevans gjennom en ordinær slettediskusjon.

Pettersen-artikkelen derimot er vel en «WP:SNØBALL». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 16:01 (CEST)

Agnor Pettersen er antakelig HS. Hilsen Erik d.y. 28. aug. 2025 kl. 16:46 (CEST)

Nja. Listetopp for mikropartier uten sjans i havet til å komme synes jeg generelt ikke bør omtales med egen artikkel, men de kan nevnes i forbindelse med partiet og de kan naturligvis være notable på annet grunnlag (feks bred medieomtale kan være tilstrekkelig). Det er ikke WPs oppgave å profilere ukjente politikere uten verv av betydning, men OK å sette disse sakene på vent til etter valget. Hilsen Erik d.y. 28. aug. 2025 kl. 16:45 (CEST)

Det er vel strengt tatt ikke vår sak å finne ut hvilke partier som er «uten sjans i havet» og dermed kalle artikler om kandidater herfra for «profilering» samtidig som vi gjerne «profilerer» førstekandidater i andre partier. Førstekandidater ved stortingsvalg bør behandles likt. Andewa (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 19:36 (CEST)

Nja. Hjelp:politikere som vi har fulgt ganske lenge:

"I forkant av stortingsvalg regnes dessuten disse som relevante

• Nye kandidater til antatt sikre plasser (dvs som antas å arve et sete etter en fratredende representant)
• Førstekandidater i alle valgdistrikter for parti som er representert på Stortinget..."

Generasjonspartiet fikk 199 stemmer ved valget i 2021 ifølge vår egen, vaker nå rundt 0,5 %, en solid opptur men neppe stortingsplass. WP er ikke en krystallkule, WP er ikke sted for egenreklame, WP er ikke en talerstol. Grei tommelfingerregel: WP skal ikke være det første stedet man hører/leser om en person. Jeg synes vi ikke plutselig skal begynne å relativisere en grei retningslinje vi har fulgt ganske lenge. Hilsen Erik d.y. 28. aug. 2025 kl. 20:01 (CEST)

Listetoppen i dette tilfellet er fra Venstre, GP-kandidaten er på sjetteplass. Eneste fra GP med artikkel er vel partilederen? Med mindre det er noen som er kjent for noe annet som står på ei av listene deres. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 20:17 (CEST)

@Erik den yngre

Så sant, så sant!!

👍👏 ~2025-47348-8 (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 18:52 (CEST)

Førstekandidater på partier allerede representert på Stortinget er jeg enig i at vi kan omtale, da de sannsynligvis allerede har politisk erfaring (f.eks. gruppeleder i eget parti i kommune/fylke) som tilsier at det er mulig å finne verifiserbar informasjon om dem.

Det er ikke noe lettere å få inn en representant fra Oslo enn andre steder, da det ligger 25.000 til 35.000 stemmer bak hvert mandat (med unntak av Finnmark som har 15.000) i følge vår egen artikkel, hvor Oslo ligger i toppen på hvor mange stemmer som er nødvendig, og dermed vanskeligst å få inn noen fra et mikroparti. Lars Åge (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 19:09 (CEST)

Det er korrekt. Mikroparti med stor oppslutning i lite valgdistrikt har en viss sjans. Pasientfokus er vel et nylig eksempel. NRKs supermåling viser forventet mandatfordeling per valgdistrikt. Hilsen Erik d.y. 29. aug. 2025 kl. 08:52 (CEST)

Den nye valgloven gjør at man trenger underskrift fra 1% av alle i en valgkrets for å stille liste. Hvis alle stemeberettigede (485801 i Oslo med 19 mandater+ 1 utjevning) samme parti ville sistemandatet i Oslo trenge ca 2,6% mens i Finnmark trengs det 11%. (Med flere partier blir tallet lavere - 3 partier gir f.eks. 2,2%) 2,6% i Oslo er 12456 personer mens 11% i Finnmark ca. 6600. (Snittet i Oslo med 100% valgoppslutning 26988 om en bare deler på 19.) Jeg tenker det er enklere å få 2,6% oppslutning for et lite parti i en stor valgkrets enn 11,1% i en liten - men begge deler er mulig, så alle førstekandidater bør omtales. Mandatfordeling på valgkretser ved stortingsvalg bruker folketall, ikke stemmeberettigede og viser "innbyggere per mandat" ikke "stemmer per mandat". Markuswestermoen (diskusjon) 29. aug. 2025 kl. 12:20 (CEST)

I forbindelse med likebehandling var et av poengene mine at enkelte bruker ord som «profilering» og «egenreklame» om Erik Rolfsen (Venstre), men ikke om Jonas Gahr Støre. Vi bør ha samme holdning og nøytrale tilnærming. Andewa (diskusjon) 29. aug. 2025 kl. 13:12 (CEST)

Nå er artikkelen om Erik Rolfsen merket med "tvilsom relevans" - som i en valgkamp er en svært politisk merking fra vår side ettersom det er notabiliteten som (noen hevder er) tvilsom, ikke personen som er irrelevant. "Profilering" og "egenreklame" forstår jeg som generelle argumenter og ikke spesifikt mot Rolfsen, men i et demokrati må velgerne være informert, så om en valgkampmedarbeider i Kristiansund skriver om Rolfsen er det en forutsetning for demokrati og ikke vanlig reklame. (Hvorfor er han merket "Venstre" og ikke "Politiker"?) Jeg misliker dette også fordi 'Erik d.y. er fra Sunnmøre slik at det kan fremstå som en politisk motivert handling, ikke en rent prinsipiell og akademisk bekymring (som jeg antar det er.). Vi må avslutte denne diskusjonen så fort som mulig slik at Rolfsen enten forsvinner eller mister merket som "tvilsom".Markuswestermoen (diskusjon) 29. aug. 2025 kl. 13:42 (CEST)

Saksopplysning: Artikkelnavnet er valgt av brukeren som opprettet artikkelen 18. feb. d.å., og har vært uforandret helt til @12u flyttet til Erik Rolfsen (politiker) for ett minutt siden. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. aug. 2025 kl. 13:52 (CEST)

Nå er jeg fra Romsdal som har mye hardere rivalisering med Nordmøre. Spøk til side: Jeg tror ikke vi bør tillegge noen politiske motiver bak slik merking. Jeg synes vi bør anta at rutinerte bidragsytere opptrer politisk nøytralt. Forøvrig er det godt mulig at jeg stemmer Venstre i år, så definitivt ikke en politisk handling fra min side.

Nå ser jeg at veiledningen faktisk inkluderer "Førstekandidater i alle valgdistrikter for parti som er representert på Stortinget", altså ikke bare sikker plass, ihht dette er Rolfsen faktisk innafor. Hilsen Erik d.y. 29. aug. 2025 kl. 16:06 (CEST)

Når en relativt ukjent politiker får egen artikkel på WP fungerer det til dels som profilering. Men Støre og Solberg er allerede så kjente at artikkel på WP ikke gjør noe til eller fra. Støre og Solberg trenger ikke artikkel på WP for å bli profilert. Så det blir misvisende å sammenligne Rolfsen og Støre, eller Agnor Pettersen (slettet) og Støre. Omtale på WP skal reflektere det som allerede er kjent og etablert. Løftes en ukjent politiker frem på WP så fungerer det til viss grad som profilering, og det er ikke nøytralt.

Samme logikk har vi brukt for musikere og band: Ukjente band, musikere eller andre yrkesutøvere kan ikke bruke WP som hjemmeside eller profilside, omtale av musikere på WP reflekterer at de allerede er kjent. Det er ikke nøytralt å behandle berømte og helt ukjent musikere likt. Yrkesutøvere og arbeidssøkere kan profilere seg på LinkedIn. Hilsen Erik d.y. 29. aug. 2025 kl. 16:14 (CEST)

Beklager Sunnmøre/Romsdal misforståelsen, så takk for korreksjon. Jeg trodde egentlig at Wikipedia hadde som formål å fremme demokrati - men finner ikke formuleringen igjen. Å profilere politikere og å profilere musikere er veldig forskjellig sett med demokrati-briller, og å forholde seg nøytralt til demokrati er jeg mot. Å kun omtale politikere som allerede er kjent er et eksempel på nøytral holdning av typen jeg forstår, men er imot. Å vite hvem man stemmer på, at valget er informert, er en forutsetning for demokrati nesten ingen snakker om. Jeg bor i Vest-Agder og Hannah Benedicte Teigland kan kanskje bli utjevningsmandat for Høyre fra min valgkrets - og jeg vet ingenting om henne. Det er et demokratisk problem, og vi kan si at partiet hennes gjør en for dårlig jobb - men hvis det er tilfelle må noen andre (pressen eller oss) sørge for å informere velgere slik at demokratiet fungerer. For å sette det på spissen: Skal vi forholde oss nøytralt til demokratiet, eller skal vi aktivt arbeide for å fremme demokrati? Å være parti-nøytral og å være demokrati-nøytral er to veldig forskjellige ting. Vi "profilerer" kjendiser men ikke byråkrater - er det "nøytralt" dersom de stiller til valg mot hverandre? Jeg ønsker meg fremdeles at alle førstekandidater til Stortingsvalg automatisk blir notable. Å stille som stortingskandidat er forresten en plikt i følge valgloven § 3-4. Demokrati er alt for viktig til at vi kan overlate det fullt og helt til politikerne. Markuswestermoen (diskusjon) 2. sep. 2025 kl. 23:04 (CEST)

Nja. WP skal reflektere verden og fremfor alt etablert kunnskap om verden. Dersom Teigland er ukjent i Agder fordi media ikke har omtalt henne særlig, eller fordi partiet ikke har løftet henne frem i lyset, da er det ikke WPs ansvar å rette opp denne mangelen. WP reflekerer gode offentlige kilder. Dersom redaktørstyrte medier har konkludert med at kandidaten har minimal sjans eller partiet er for ubetydelig til spandere plass på, så er det neppe noe for WP heller. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2025 kl. 02:18 (CEST)

Prinsipielt enig med @Markuswestermoen, men samtidig baserer vi oss, som @Erik d.y. poengterer, på kilder. Det vil si at vi kan ikke skrive om helt ukjente politikere, som hverken media eller partiet har presentert eller skrevet om. Fylkeslistetopper i partier som er etablert på Stortinget er det stor grad av sannsynlighet for at er såpass profilert at man klarer å få til en spire i det minste. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. sep. 2025 kl. 13:46 (CEST)

Det mangler ikke kilder til Teigeland, eller Rolfsen eller andre "ukjente" stortingskandidater, men kildene ligger ofte bak betalingsmurer, har politisk slagside eller må finnes i offentlige dokumenter. Det som mangler er notabilitet. Motivasjonen for å skrive om ukontroversielle stortingskandidater blir veldig lav dersom kandidatur i seg selv ikke gir notabilitet. Jeg skal slutte å mase, for jeg antar alle forstår poenget mitt. Om to år er det kommunevalg og fylkestingsvalg og da blir ingen kandidater automatisk notable og da kan vi faktisk påvirke hvilke personer som velges - dette valget velger vi bare partier. Markuswestermoen (diskusjon) 4. sep. 2025 kl. 10:42 (CEST)

AI og oppdiktede kilder

Denne saken Wikipedia:Sletting/LED-lysterapi og lysterapimaske illustrerer problemet med oppdiktede kilder, trolig er det en eller annen AI-chat som har generert referanseliste som ser helt OK ut men ved sjekk viser seg å ikke eksistere. Dette er et kjent problem med AI (jeg tror ikke bidragsyteren har laget falske referanser med vilje). Temaet lysterapi er reelt nok, men fremstillingen i artikkelen er muligens ikke. Den generelle problemstillingen er:

1. Hvordan oppdage AI-generet innhold når det ser helt patent ut?
2. Hva med bidragsytere som åpenbart bruker AI til å generere slikt innhold? Blokkering?

Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2025 kl. 10:16 (CEST)

Dette er en viktig problemstilling, og hvis vi ikke skal havne i en situasjon hvor vi stort sett er et lager for AI generert stoff, må vi være klare på at den som legger det inn må være en garanti for at stoffet er det det gir seg ut for. Det vil ikke minst gjelde referansene. På ett eller annet tidspunkt kan det være at AI vil bli istand til å altid levere fakta, støttet av faktiske, korrekte kilder. Men vi er langt fra der nå. Haros (diskusjon) 26. aug. 2025 kl. 10:43 (CEST)

Dette er vel to nokså forskjellige problemer. Hvordan man oppdager AI/KI-produsert innhold, vet jeg ikke, men det må anses som svært viktig å være i stand til det. Om det å poste denslags uten å kunne kontrollere innholdet, har jeg vanskelig å si noe annet enn at det er uansvarlig. Bidragsyteren har mistet tillit i nettsamfunnet. Dersom man i tillegg kan si at kildene er «oppdiktet», har vi å gjøre med en viljeshandling, altså enda verre. Da er risikoen tilsvarende høyere for at handlingen vil bli gjentatt. Selvsagt må man gjøre en konkret vurdering av de konkrete tiltaken, men spredning av usannheter på Wikipedia, uaktsomt eller med vilje kan vi ikke tillate. --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2025 kl. 11:03 (CEST)

Litt av problemet er at innholdet kanskje er OK (ChatGPT bruker å treffe ganske bra i 90 % av tilfellene), selv om oppgitte kilder er hallusinasjoner. Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2025 kl. 12:38 (CEST)

Det er fint mulig å lage pythonskript som går gjennom referanser og sjekker om de er gyldige i forhold til doi/isbn nummer,. Man kan også bruke apien til en språkmodell (f.eks. gpt5-nano) til å analysere om kilden passer til innholdet. Ragnulfar (diskusjon) 9. sep. 2025 kl. 18:44 (CEST)

Tre av de fem opprinnelige referansene var helt fine: Avci et al 2013, Papageorgiu et al 2000 og Lee et al 2007.

• Parrish & Jaenicke 1990 om Psoriasisbehandling lar seg ikke identifisere, men er antakelig relatert til Parrish & Jaenicke 1981, "Action Spectrum for Phototherapy of Psoriasis", i Journal of Investigative Dermatology. Vi kan ikke utelukke at den også forelå i en antologi av Raven Press fra 1990. En forskningsoppsummering her) viser uansett at de er godt innarbeida i forskningshistoria.
• Choi JW, Na JI, et al. (2017). «Clinical efficacy and safety of combined blue and red LED therapy in mild-to-moderate acne vulgaris». J Dermatolog Treat. 28(4):306-10. doi:10.1080/09546634.2016.1212617. gir derimot ikke reelle treff. Journal of Dermatological Treatment: Vol 28, No 4 mangler artikkelen, og den finnes heller ikke i Chois bibliografi. Derimot dekkes påstanden av referansen Lee et al 2007b., Blue and red light combination LED phototherapy for acne vulgaris in patients with skin phototype IV, i Lasers in surgery and medicine 39/2.

Choi et al 2017 er fjernet fra artikkelen og erstattet med Lee et al 2007b. Vi kan ikke forutsette at det er brukeren som sjøl har brukt KI, det kan være fra et nettsted vedkommende bruker. For faglitteratur generelt er det også etter min erfaring vanlig at referanser er både ufullstendige og direkte feil. Uansett er det en god påminnelse om å alltid sjekke både at referansen virkelig eksisterer, og at den refererer det den skal referere. Havre2020 (diskusjon) 26. aug. 2025 kl. 11:37 (CEST)

Takk for sjekk av detaljer. Hvorvidt bidragsyteren selv har brukt KI er uklart og kanskje ikke så vesentlig. Men oppdiktede kilder er typisk KI-problem, og i dette konkrete tilfellet er feil i referansene ikke skrivfeil av enkelt tall. Det er heller ikke OK å kopiere fra annet nettsted, herunder referanser som er feil, standard er å oppgi den kilden man selv har lest. Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2025 kl. 15:54 (CEST)

Jeg kom på at nokså relatert problemstilling har vært diskutert tidligere Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle/Arkiv_43 og feks Wikipedia:Torget/Arkiv/2023/mai#Mørke_skyer_i_horisonten_-_løpsk_teknologi_av_svært_avansert_art. Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2025 kl. 15:47 (CEST)

Jeg vil på det varmeste anbefale wikipedianere som er interessert i fordeler og ikke minst ulemper ved KI om å få med seg Asaf Bartov's aldeles glimrende foredrag på Wikimania 2025. Jeg bet meg merke i den siden jeg tidligere har luftet bekymringen. Her er lenke til video for enkelhets skyld.

Prisverdig av Erik den yngre å ta opp dette. Dessverre så er det hinsides vanskelig å oppdage KI generert vandalisme, nettopp fordi det ser så tilforlatelig ut. Oppdikting av kilder eller å bruke kilder som absolutt ikke støtter utsagn bør det reageres sterkt på. Hvordan kan dette tolkes på noen annen måte enn ondsinnet? Vel og merke dersom man er sikker på at det ikke er en glipp da. Infrastruktur (diskusjon) 26. aug. 2025 kl. 16:40 (CEST)

Tror ikke vi skal anta at det er ondsinnet. Min gjetning er at det dreier seg om en lettvint snarvei (kanskje gjort i beste mening), som i mange tilfeller gir et akseptabelt resultat. Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2025 kl. 17:09 (CEST)

KI og desinformasjon i Wikimedia-prosjektene er tema for et møte WMNO arrangerer søndag 7. september, etter forslag fra bidragsytere i Trondheim. Se info. Bli med på samtalen, fysisk eller digitalt – velkommen til alle interesserte! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 14:58 (CEST)

Jeg antar dette er et forsøk på å teste våre rutiner, og jeg tenker at vi bør reagere med tanke på det, samtidig som vi bør følge våre generelle regler. Overordnet er at artiklenes innhold skal underbygges med kilder, de skal (innen rimelighetens grenser) være tilgjengelig for andre, og artikler, og bidragsytere skal ellers følge våre generelle regler.

Artikkelen har tilsynelatende kilder, men ingen av de på norsk. I seg selv ikke avgjørende, men negativt. At det kan reises tvil om én eller flere av kildene er oppdiktet, mener jeg er et faretegn, som hvis det kan underbygges, må føre til en streng reaksjon for å beskytte Wikipedia. Ser vi på den opprinnelige artikkelen, så synes den dels å gi et underlag for å fremme kommersielle interesser:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=LED-lysterapi_og_lysterapimaske&oldid=25284076

Den delen av innholdet ble slettet, korrekt nok, av andre bidragsytere. Ser vi på hvem som opprinnelig har skrevet artikkelen, så har vedkommende kun to bidrag totalt på Wikipedia, begge på denne artikkelen, og med fem minutters mellomrom:

https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/Alphaedgetom

Summert opp mener jeg det er berettiget tvil om artikkelen følger våre regler (gode, lett tilgjengelige kilder og ikke markedsføring), samme mener jeg kan sies om vedkommende. Jeg mener det er på sin plass at artikkelen slettes, og vedkommende utestenges permanent. Ulflarsen (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 06:58 (CEST)

På enwiki har mal med advarsel om mulig AI produsert innhold feks prime minister Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2025 kl. 08:49 (CEST)

https://en.wikipedia.org/wiki/Prime_Minister_of_the_United_Kingdom Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2025 kl. 08:49 (CEST)

Jeg synes merking er en god idé, for dersom vi sletter artikler om notable emner skrevet av AI uten å erstatte dem, blir alle skadelidende. Sletting er selvfølgelig det beste, og falske kilder blir en form for sabotasje, men AI tar ikke alltid feil så innholdet kan være rett selv om brukeren mangler integritet og noen av referansene er oppdiktet. Når mulig bør artikler erstattes manuelt når AI-innhold slettes.(Min ChatGPT påstår at alle kildene til LED-lysterapi og lysterapimaske er ekte.) Kan vi ev. slette men legge igjen et merke som sier at artikkelen er slettet fordi den ser ut til å være laget med AI? Markuswestermoen (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 10:08 (CEST)

Det er kun kommersielle interesser som har nytte av artikkelen kalt LED-lysterapi og lysterapimaske. Jeg kan ikke vite om artikkelen er postet av produsenten av badekar med LED-lys eller en ansatt i Ungdomskilde-klinikken. Ingen helsefaglig kompetent person ville ta for seg disse kildene på denne måten.

Jeg registrerer samidig en stor seighet i motstanden mot å slette artikkelen, skrevet av en engangsbruker. Når noen har skrevet en godt kildebelagt artikkel om et lokalt band, er slettviljen stor og nådeløs. Men nå nøler vi. Det kan være mange forklaringer på forskjellen, men den er der. Og den utgjør en risiko for å viderebringe uriktig informasjon.

Spørsmålet om hvordan oppdage KI-generert materiale kunne være noe for Elisabeth i WMNO?. Burde vi ha en temaside i wp-området på WMNOWPNO? Et slags «tilbake til portalen», med liste over diskusjoner og andre «ressurser»? Denne krigen er kommet for å bli.

Den beste medisin mot dette uvesenet er nok likevel vår egen forstand. Vi må kunne forstå det vi leser på Wikipedia. Ulflarsen uttrykker seg presist når han krever «lett tilgjengelige» kilder. Kildene er ikke nødvendigvis lett tilgjengelige, selv om de befinner seg i et fremmed lands helsedirektorat. Den type kilder, i et viktig tema, krever mer av den enkelte referansen, enn det som gjelder for artikkelen om Obos-ligaen for 2020.

Vi må også forstå det vi skriver på Wikipedia. Mange av våre egne tekster er oversatt, hovedsakelig fra engelsk, tror jeg. Jeg har også selv brukt oversettelsesverktøyet. Selvsagt har jeg funnet langt flere feil hos andre ansvarlige oversettere, enn hos meg selv! Men uansett, feilene er der. Jeg lurer på om de ofte kommer av at vi ikke har lest kildene. En oversatt artikkel får stå for regningen til forfatterne på «originalspråket», tenker vi kanskje. Kanskje er det egentlig leseren som bærer regningen ved å bli ledet på ville veier. Jeg finner det åpenbart at risikoen for å slippe inn KI-generert materiale, tekst så vel som kildeopplysninger, er mye større når vi «bare» oversetter, enn når vi faktisk leser kildene selv. Det er i hvert fall noe å tenke på.--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 10:17 (CEST)

Enig at vår egen forstand er det vesentlige og at vi må forstå det vi skriver baert på kilder. Jeg har hørt argumenter om at fagekspertise er nødvendig for å skrive på WP. Det er gode argumenter for det motsatte: WP skal formidle til allmenheten og ikke (primært) til andre fageksperter, derfor kan lekfolk være best posisjon til å formidle til andre lekfolk, forutsatt at man har satt seg inn i saken. Selv skriver jeg om ting utenfor eget fag, men som jeg synes er interessant og viktig å formidle, det krever innsats men er givende å lære noe nytt. Problemet med AI er blant annet at noen tar snarveier og lar AI oppsummere og trekke ut hovedpunkter, uten at man selv har tatt jobben med å lese gode kilder.

I denne diskusjonen er bare rutinerte bidragsytere som har deltatt, har ikke sett noen engangsbrukere. Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2025 kl. 13:20 (CEST)

LED-lysterapi og lysterapimaske er skrevet av det jeg betegner som en engangsbruker. Jeg mener at det bør øke vår årvåkenhet med hensyn til om artikkelen er skrevet på bestilling. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 13:26 (CEST)

Enig. Mistanke om det er laget i reklameøyemed. Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2025 kl. 13:50 (CEST)

Det er lett å skrive om danseband fra lokalmiljøet og om fotball basert på allmennmedia. Det er vanskelig å skrive (godt) om begreper og faglig avanserte tema, kildene er ofte på engelsk og til dels i vitenskapelige tidsskrift med abonnement. Derfor har WP NO voldsom slagside i hva som dekkes. Såvidt jeg husker masseslettet admin tidligere i sommer artikler om abstrakte begreper Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle/Arkiv_43, med god grunn, men det illustrerer problemet både med AI og artikler om abstrakte tema. Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2025 kl. 14:16 (CEST)

@Trygve W Nodeland Ang. oppdage KI-generert stoff: Bidragsyternes kritiske sans kan jo suppleres med verktøy, og det finnes både åpne slike og betalingstjenester. WMNO har testet Copyleaks, både til dette og til plagiatsjekk, og det er en solid tjeneste som fungerer bra. Men altfor dyr til å ta i bruk i stor skala. Jeg har lest om resultater funnet med GPTZero og Binoculars, som virker som gode løsninger, men uten at jeg har testet dem selv. Det finnes flere sider og tekster i ulike Wikimedia-prosjekter som handler om å kjenne igjen KI-stoff, og jeg gjetter at dette også var tema i noen av KI-bolkene på Wikimania? @Løken eller @EdoAug vet kanskje mer. Men så vidt jeg vet, er det ingen KI-detektor som er innarbeidet i noe Wikimedia-prosjekt ennå. Se også møtet 7. september. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 15:16 (CEST)

Elisabeth Carrera (WMNO): Tror den som allerede er blitt lenket til er det nærmeste vi kommer (youtube.com/watch?v=lE5swmpnTGA&list=PLhV3K_DS5YfLPVASK2MANk6wSHgWmbULz&t=7730s). WMF hadde også en session, men det handlet mer om WFMs infrastruktur, og problemene AI medfører med tanke på det. --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 16:47 (CEST)

Når en artikkel slettes har man en dropdown-meny med årsaker, deriblant "Annen grunn". Uansett hva man velger har admin en mulighet til å legge til fritekst forklaring, hvor man kan skrive at sletteårsaken er trolig AI-generert innhold. Dersom denne typen innhold blir så vanlig å slette at det er hensiktsmessig med eget valg i dropdown-menyen er det selvsagt en enkel sak å legge inn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 14:49 (CEST)

Først en rettelse: I artiklen overså jeg referansen: Barolet D, Boucher A (2008). «Prophylactic low-level light therapy for skin aging: clinical, histological, and ultrastructural evaluation». Lasers Surg Med. 40(2):106-12. doi:10.1002/lsm.20627. Den er også bare skyggespill (den likner litt på deres artikkel med et beslektet tema fra 2010 her). Altså var 3 av 6 referanser trolig oppspinn. Det svekker den ytterligere og jeg slutter meg til Ulflarsens tilnærming om at det er på sin plass at artikkelen slettes, og vedkommende utestenges permanent. Generelt følger jeg allikevel @Markuswestermoens forbehold, Når mulig bør artikler erstattes manuelt når AI-innhold slettes. Når det gjelder @Trygves registrering av seighet i motstanden mot å slette, til tross for risiko for å viderebringe uriktig informasjon, kan jeg ikke annet enn å erklære meg skyldig og slutte meg til ham. Trreigheten henger sammen med at vi som går inn i det raskt investerer langt mer tid enn opprinnelig artikkelforfatter, og at det ofte dreier seg om et tema som er relevant for noWP. I dette tilfellet er artikkelen slik den opprinnelig stod et argument for innføring av hurtigslett som KI-generert artikkel uten menneskelig vurdering. Havre2020 (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 10:44 (CEST)

Tiltrådt, tilgitt og herved takket. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 10:49 (CEST)

Retningslinje om AI-bruk

Vi bør nok utarbeide en retningslinje, vedtatt sådan – ikke bare en anbefaling, om AI-bruk. Problemet kommer bare til å øke, da er det viktig at vi får på plass dette jo før jo heller. AI har vært diskusjonstema flere ganger de siste 1–2 årene.

Dernest kan vi vise til denne som sletteårsak, enten det er slettediskusjon eller hurtigsletting. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 15:15 (CEST)

Har vi noe forbilde, fra de store språkversjonene? Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 16:32 (CEST)

LLM-generated pages without human review. --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 16:43 (CEST)

Da er det vel kanskje bare å bruke KI til å oversette og legge ut for avstemning? Trygve Nodeland (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 19:23 (CEST)

Hoho!! Den var fin, Trygve.

Her er det en artikkel: en:Wikipedia:AI-generated content, ikke vedtatt som policy (ennå) på en-Wiki, men vi kan likefullt benytte den som forbilde. De har også en:Wikipedia:AI guidelines, som lenker til en: Wikipedia:Large language models når det gjelder tekst.

På en-Wiki har de i tillegg informasjon om AI på Wikipedia: en:Wikipedia:Artificial intelligence og en artikkel om hvordan man kjenner igjen tegn på at en tekst er AI-generert: en:Wikipedia:Signs of AI writing. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 20:17 (CEST)

Den lenken er grunngivelse av hurtigsletteårsak (noe vi ikke har detaljert beskrivelse for i våre Wikipedia:Retningslinjer for sletting#Hurtigsletting). Vel og bra, men vi må formulere en retningslinje også. Det er elementer ved AI man kan benytte som verktøy når man som menneske skriver en artikkel, f.eks. oversettingshjelp. Det må være innafor, og vil være svært vanskelig å oppdage så lenge man ikke tar copy/paste av ren maskinoversettelse, men å la AI spytte ut ferdige artikler med (ofte) oppdiktede referanser kan ikke være akseptabelt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2025 kl. 20:11 (CEST)

Enig. Den engelske "G15. LLM-generated pages without human review" er fin, særlig presiseringen without human review. Caset denne diskusjonen begynte med ville blitt fellt av G15. Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2025 kl. 21:13 (CEST)

Forslag til tekst:

23. KI-generert artikkel uten menneskelig vurdering.

Det bør være et tilstrekkelig kriterium at en nygenerert artikkel rommer én påfunnet referanse som framstår som pålitelig, altså av forfattere som er aktive i feltet men hvor verken artikkelnavn, tidsskriftnummer eller sider korresponderer med noen gjenkjennelig virkelighet. Havre2020 (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 11:11 (CEST)

Jeg støtter forslaget fra Havre2020 om at selv én oppdiktet referanse bør være slettegrunn. Jeg ønsker meg et tillegg: "AI-genererte eller manipulerte bilder som ikke fremstår som modeller, men som kan mistolkes som f.eks. fotografier bør hurtigslettes." Artikler om AI, bildemanipulering eller lignende tematikk må selvfølgelig unntas. Markuswestermoen (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 13:55 (CEST)

Det er en tråd på Torget, hvor vi debatterer hva som bør være lov og ikke lov, som er tenkt å lede til en vedtatt retningslinje samt en eller flere hurtigslettårsaker. AI-bilder er ett av momentene det allerede er kommentarer på. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 16:13 (CEST)

WP:TO#Retningslinje om AI/KI-bruk ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 16:11 (CEST)

Mitt forslag er like godt å opprette wp:Kunstig intelligens (KI) (retningslinje, utkast), eller noe som er bedre, og så samle diskusjonen på diskusjonssiden der. Når utkastet er gjennomdrøftet, tas det opp på Tinget til avstemning. Og jeg synes man burde skrive KI (for kunstig intelligens), ikke AI, som er utenlandsk. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2025 kl. 16:19 (CEST)

Nå pågår diskusjonen på 2 steder. Kan vi samle trådene slike Trygve foreslår? Hilsen Erik d.y. 28. aug. 2025 kl. 16:39 (CEST)

Vedlikeholdsmal for KI-artikler?

Vedlikeholdsmaler slår ofte fast det som alle kan se fra før, for eksempel at en artikkel er kildeløs. Da blir den en ressurs for konkurransesugne wikipedianere, men den forteller ikke leserne noe mer. Det skal såvidt jeg forstår, ofte mer enn et trenet øye for å oppdage en artikkel laget av KI - kunstig intelligens. Noen ganger kan man føle at man kjenner lusa på gangen. Engangsbrukere som produserer store artikler, helt uten referanser. Gode wikipedianere nøler litt med å slette fordi det kan jo være noe av interesse der! Jeg klandrer ingen. Men før en eventuell sletteprosess er ferdig, burde ikke også leserne få en advarsel om dette? På SVWP har de dette: sv:Mall:AI. Denne vedlikeholdsmalen er vel rettet mot produsenten av artikkelen, ikke leseren. Jeg tror ikke at produsenten nødvendigvis er mottakelig for slike påminnelser, men leseren bør kanskje advares? Jeg viser ellers til at det er en portal/informasjonsside om kunstig intelligens i sin spede begynnelse her: wp:Kunstig intelligens. Dette er en oppfordring til alle om å bidra til denne - på en eller annen måte. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. sep. 2025 kl. 09:55 (CEST)

Jeg tillater meg å rette lenken fra samisk til svensk i din tekst. Fra se:Mall:AI til sv:Mall:AI. Haros (diskusjon) 17. sep. 2025 kl. 10:13 (CEST)

Den malen er bare noen dager gammel og ikke tatt i bruk på :sv ennå kan jeg se av historikken og lenker hit. Det gjør ikke diskusjon hos oss mindre relevant, det bare at det ikke er så mye vi kan lære av deres erfaringer. Men ja, dette er noe som definitivt bør vurderes også hos oss. Jeg er dessuten enig med Trygve i at det her kan være nødvendig med en advarsel til leserne. Haros (diskusjon) 17. sep. 2025 kl. 10:23 (CEST)

Støttes. Znuddel (diskusjon) 18. sep. 2025 kl. 11:08 (CEST)

Takk, et motargument til meg selv er om dette vil fungere som en sovepute for oss? Er du snill og mener noe om det også? Trygve Nodeland (diskusjon) 18. sep. 2025 kl. 11:14 (CEST)

Jeg mener vi bør ha en tydeligere holdning (dermed retningslinje) til bruk av kunstig intelligens før vi introduserer en vedlikeholdsmal for det. Som du nevner, så kan det ha en moteffekt av å være en sovepute å gå for tidlig inn for det. Det virker som det er støtte til å begrense bruken av kunstig intelligens, men vi bør ha en tydeligere retningslinje å referere til om vi skal ha en vedlikeholdsmal for det. EdoAug (diskusjon) 18. sep. 2025 kl. 13:22 (CEST)

Det jeg da lurer på er hvilke temaer vi begynner med, og hvordan vi gjør det? Trygve Nodeland (diskusjon) 18. sep. 2025 kl. 18:51 (CEST)