Wikipedia:Tinget/Arkiv/2025/oktober

Arkiv

WikiProject AI Cleanup

Jeg er ofte ganske nærsynt når det gjelder Wikipedia, jeg skriver og tenker på de emnene jeg er i gang med, men nå tar jeg sjansen på å spørre om noe som kanskje er (ferdig-)debattert før her inne, uten at jeg har fått det med meg – og jeg tar sjansen på å skrive innlegget her på Tinget, for så viktig må det da være!? Er det et Wikiprosjekt KI-ryddeprogram på gang her i Norge? Kjersti L. (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 14:45 (CEST)

Det er det, se Wikipedia:Kunstig intelligens. Det var tema under et møte som Wikimedia Norge holdt i Trondheim. Jeg holdt et lite innlegg der, men det var ikke så mange tilhørere. Jeg ba på møtet om at det ble laget en portal og det har Jon Harald bidratt med, og jeg har også lagt inn en del. Dessverre har jeg ikke hatt tid til å følge opp. Det jeg tror er at vi både 1) kan samle sammen alt som finnes av interessant materiale og 2) prøve å identifisere de områdene der vi møter problemet «akutt». Det siste skjer i hvert fall under patruljering. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 15:12 (CEST)

Konstruksjonsteknikk er et aktuelt tilfelle, tror jeg. Det virker som om den er laget av en KI-støvsuger. Hva gjør vi med den, sletter og lag nestemann som kanskje kan noe om emnet begynne på nytt? Eller begynner vi å flikke og file på den, med fare for at det som blir igjen er høyst misvisende? Det er jo ikke alltid at de som er «på vakt» vet nok om temaet til å rette opp en artikkel sånn med det samme. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 16:25 (CEST)

Standard fremgangsmåte i biografier?

Jeg leste Hjelp:Biografier og det står at man kan bruke {{#invoke:Lifespan|y}} i stedet for å skrive (ÅÅÅÅ–ÅÅÅÅ) manuelt, siden den henter data fra Wikidata. Men er dette noe som skal være standard? Jeg har brukt dette selv et par ganger og har sett andre gjort det samme, lurer på om dette noe som er ment å bli standard fremgangsmåte i biografier? Det er ikke noe problem å oppdatere manuelt dersom noen har nylig avdød, men kan være enklere og mer vedlikeholdsvennlig å automatisere dette. Patandor (diskusjon) 6. okt. 2025 kl. 14:22 (CEST)

Tror ikke så mange artikler bruker denne malen. Personlig er jeg tilhenger av å sjekke kilder nøye for dødsfall, men vet aldri hva som skjer der borte på WD. Hilsen Erik d.y. 6. okt. 2025 kl. 14:32 (CEST)

Jeg er svært skeptisk til å skrive artikler på slike ikke-intuitive måter. Det gjør det vanskeligere for folk flest og står i motstrid til tesen om at Wikipedia er leksikonet der alle kan bidra. Jeg trur det vil være et hinder for nye brukere. Hilsen GAD (diskusjon) 6. okt. 2025 kl. 14:35 (CEST)

Tar dette til etterretning. Det var jeg som la det inn. Akkurat nå husker jeg ikke helt hvorfor. Men jeg har begynt å bruke malen når jeg redigerer artikler. Kronny (diskusjon) 13. okt. 2025 kl. 15:11 (CEST)

Nå har det kommet klare anmodninger om ikke å bruke denne lua-modulen direkte i artikler, i det minste legge den inn i en mal. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. okt. 2025 kl. 15:32 (CEST)

Vet ikke hvor mange som bruker denne malen. Men finnes en liste / oversikt over hvilke artikler som har denne malen? Patandor (diskusjon) 7. okt. 2025 kl. 18:02 (CEST)

1761 artikler: Spesial:Lenker hit/Modul:Lifespan ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. okt. 2025 kl. 18:10 (CEST)

Tusen hjertelig takk! :) Patandor (diskusjon) 7. okt. 2025 kl. 18:13 (CEST)

Patandor: Jeg kjører en bot som subster artiklene jeg har laget, så snart er det mye mindre. --- Løken (diskusjon) 10. okt. 2025 kl. 15:09 (CEST)

Når jeg fjerner nylig avdød-mal etter 30 dager, gjør jeg nå om de som har fått denne malen. Etter boten din er ferdig, og det har gått noen uker med korrigering parallelt med nylig avdød-fjerning vil det være en overkommelig mengde å gå gjennom manuelt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. okt. 2025 kl. 15:29 (CEST)

Man bør i hvert fall ikke bruke Lua-moduler direkte i artikler på denne måten. Den koden bør heller puttes inn i en mal med navn {{leveår}} (eller {{levde}} for å samkjøre med nynorsk), og så bruker man heller den i artikkelen.

Men jeg er ikke noen stor tilhenger av å bruke maler eller moduler til såpass trivielle ting. For mange nybegynnere er deres første forsøk på å redigere Wikipedia å endre ganske enkle ting, som nettopp føde- eller dødsår. De skjønner som regel (dessverre) lite av hvordan man kan redigere infobokser, men ingressen bør være ganske enkel å redigere – spesielt i visuell redigering, og det å redigere malene i artiklene med visuell redigering er én ting (litt kronglete, men ikke så vanskelig), men det å skulle redigere moduler som er brukt direkte i artikkelen er så å si helt umulig. Jon Harald Søby (diskusjon) 6. okt. 2025 kl. 14:35 (CEST)

Jeg begynte å bruke den da jeg oppdaget flere års avvik mellom ingress og infoboks i en artikkel. Sistnevnte var referansebelagt, førstnevnte ikke. På andre språkversjoner var det samsvar mellom artikkel og Wikidata. Hvordan man setter det inn, enten det er modul eller mal, skal jeg ikke legge meg borti. At man benytter et mer logisk navn, slik Jon Harald foreslår med malnavn, er selvsagt en fordel. Det vil øke sjansen for at nybegynnere skjønner hva malen gjør og hvorfor den står der.

På no-Wiki har det en gang blitt fattet en avgjørelse om å benytte Wikidata til databasemessige opplysninger. Det vil si at vi som redigerer på no-Wiki ikke kan forholde oss til Wikidata som «der borte», all den tid no-Wiki har knyttet seg så tett til databasen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. okt. 2025 kl. 15:38 (CEST)

GAD og andre: Skal komme med en liten oppklaring om denne malen/modulen, siden det var jeg som lagde den. Den har aldri vært tenkt å brukes som standard i biografier, men som en mal som kan substes etter hvert (se eksempel på diff her). Modulen har også engelsk navn enda, siden jeg ikke er helt ferdig med testfasen. Modulen er tenkt på som et hjelpemiddel for de som skriver mange artikler, og ikke en modul som nødvendigvis skal erstatte vanlig tekst. Det eneste modulen kan hjelpe til med etter en artikkel er opprettet, er egentlig å oppdatere dødsår automatisk, men det tenker jeg at vi skal klare uten denne modulen (og det skjer jo uansett automatisk i infobokser). --- Løken (diskusjon) 6. okt. 2025 kl. 15:08 (CEST)

Ved subst-ing vil man miste fordelen med «ajourfør ett sted, oppdater alle steder». En feil opplysning som har blitt subst-et vil ikke være dynamisk dersom feilen blir korrigert i databasen på et senere tidspunkt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. okt. 2025 kl. 15:41 (CEST)

Det er jeg selvfølgelig klar over, men det var altså ikke tanken bak opprettelsen av modulen. --- Løken (diskusjon) 6. okt. 2025 kl. 16:49 (CEST)

Artikler oppdateres ved dødsfall. Men om de ikke blir det med det første, men dødsdato legges inn på Wikidata, så går det an å spørre om hva som er den største mangelen, en biografi med eller uten dødsår i ingress skrevet i nåtid. Kronny (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 19:24 (CEST)

Jeg synes det er bedre – mye, mye bedre, faktisk – med en kode i innledning som automatisk endrer fra «(født [F.ÅR])» til «([F.ÅR]–[D.ÅR])» dersom Wikidata endres, enn at ingressen sier «(født …)» og infoboksen forteller at vedkommende er død.

At man ikke skal bruke Lua-modul direkte som med {{#lifespan:invoke|y}} er selvsagt helt greit, men å påkalle modulen via en mal som @Jon Harald Søby foreslår synes jeg vi burde få til. nn-Wiki har flere {{levde}}-maler, det er nn:Mal:Levde-lua vi trenger vår variant av. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 17:01 (CEST)

Oppdatere hjelpesidene

Dersom dette ikke skal brukes bør vel hjelpesidene oppdateres / tilbakestilles til versjonen før teksten ble lagt inn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. okt. 2025 kl. 17:53 (CEST)

Ingen som har tatt til motmæle, og både Wikipedia:Stilmanual og Hjelp:Biografier er tilbakestilt til versjonen før invoke:lifespan ble lagt inn for knappe to måneder siden. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. okt. 2025 kl. 13:16 (CEST)

Idrettsbiografier som Gode artikler

SNL er misunnelig på hvor gode Wikipedia er på sport, og slik synes jeg det bør fortsette. @Slangore gjør en fabelaktig innsats mht å innordne mange NM-artikler til de kriteriene som Tinget har vedtatt for Gode artikler. Men vi har flere sportsskribenter som godt kunne få sine artikler fremhevet. Jeg kommer nå bare på for eksempel @Theilert som har skrevet om Agnieszka Kowalska. Jeg vet lite om polsk damehåndball, men så vidt jeg kan bedømme etter artikkelen på polsk, har vi fått med det vesentligste også i den norske artikkelenen. Altså, et godt GA-emne. Jeg mener at også disse, korte biografiene bør gjennomgås kvalitetsmessig slik GA-prosessene fungerer. Vi bør vise for allverden at Wikipedia er et sted der man interesserer seg for verifiserte opplysninger i sportsartikler. Jeg oppfordrer derfor de sportsinteresserte til å samarbeide med hverandre om å støtte nominasjoner til GA. @Migrant og @Løken er andre navn jeg kommer på i denne sammenhengen. Det finnes sikkert også flere. Følg med på nominasjonene, støtt dem og foreslå egne. Jeg har allerede fått gode kommentarer til en rekke av mine forslag om egne artikler. Det smerter litt, men så er det fint å se at de faktisk blir bedre etter endring! Trygve Nodeland (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 09:28 (CEST)

@KS88 har skrevet og ajourholdt utrolig mange fotballartikler, men det ser ut som brukeren har tatt en Wikipedia-pause, med bare tre redigeringer på et drøyt halvår. Pinger, med håp om at aktiviteten tar seg opp igjen. Kanskje kan skryt i form av et GA-merke på artikler man har stått for være en liten «dytt» i den retningen? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 14:28 (CEST)

Slangore har laget mange NM-artikler som fortjent er utnevnt til GA, dette er en topp bruk av WP. For biografier har jeg vært usikker mht kriteriene fordi mange sportsbiografier bare nevner meritter (mesterskap) og har ikke noe mer info om personen (mangler ofte bakgrunnsinfo om utdanning og yrke utenom sports). Hilsen Erik d.y. 21. okt. 2025 kl. 14:36 (CEST)

Jeg har ikke sett at det noe sted er begrunnet hvorfor det skulle være usikkert om slike biografier kan klassifiseres som Gode artikler. Det er intet i kriterienes ordlyd som kan tas til inntekt for et slikt syn. Artikkelen skal inneholde "det antatt viktigste om emnet". Når emnet er en håndballspiller, vil de mesterskapene hun har deltatt i, i alle fall være innenfor det viktigste. At hun er lærer eller offiser kan ikke være særlig viktig, med mindre dette har en sammenheng med grunnen til at hun har deltatt på vinnerlaget. Og om det mangler er det vel ikke krav om at alt viktig skal være med, bare det antatt viktigste.

Biografier er fremstillinger av en persons liv og virke. Vi skal helst danne oss en oppfatning av hvilken person dette er. Skal vi skrive slike (ekte) biografier må bakgrunn og utdannelse være med. Ingen AA uten opplysninger om utdannelse. Det gjør at det kanskje er litt pretensiøst å kalle artikler om håndballspillere for biografier, men det er nå det vi gjør. Kriteriene bruker ikke ordet biografi, og oppstiller heller ikke på noen annen måte krav om at det skal dreie seg om en mer omfattende fremstilling av en persons liv og virke. GA er ikke fullstendige artikler. Og under enhver omstendighet: det er nesten umulig å skaffe til veie opplysninger om utdannelse, yrke etc., for idrettsfolk. Ingen bryr seg åpenbart om hva de gjør utenfor trening og konkurranser, så hvorfor skal vi lete etter det?

Men disse artiklene er det altså tillatt å skrive, og da oppstår det et behov for å få vedlikeholdt dem. GA er et vedlikeholdsprosjekt.

Endelig er sportsbiografier - der brukte jeg ordet igjen - en meget enkel innfallsvinkel til hovednavnerommet på Wikipedia. Det er altså et godt rekrutteringsverktøy. Så kom med disse viktige artiklene, og støtt hverandre dere som bryr dere om dem. Dere har mange lesere. Det er jo morsomt å tenke på. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 15:38 (CEST)

Parallelt med at du skrev ditt svar her skrev jeg et innlegg på Wikipedia:Gode artikler (kriterier)#Avgrensede biografier / «kikkhullsbiografier». Kortversjonen: Vi to er i hvert fall enige. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 15:41 (CEST)

Artikler som består av "Hun vant 11 NM-gull i sjukamp, 100 meter hekk og lengde uten tilløp i perioden 1997–2005" og en tabell med detaljer er typisk kikkhullsbiografi. Som redegjørelse for det viktigste i sportskarrieren er jo dette helt patent, men når det ikke er noen flere opplysninger fremstår det likevel som noe snaut. For de fleste biografier, feks for en politiker, har vi gjerne med hva vedkommende gjorde før og etter politikken, hvilken utdanning tok vedkommende etc - selv om ingen etterlyser slike opplysninger trengs det for å gjøre biografien noenlunde hel og godt avrundet. For en sportsutøver kan interessante utfyllende opplysninger om vedkommende gikk på idrettsgymnas eller ble trener etter at vedkommende sluttet å konkurrere. Hilsen Erik d.y. 21. okt. 2025 kl. 17:06 (CEST)

Hva med de som fortsatt er aktive, der har vi ikke mer om «liv og levnet» enn nettopp idrettskarrieren. Som jeg skrev i innlegget parallelt med Trygves, så er det ikke sikkert man vet noe mer enn idrettskarrieren om en som har lagt opp heller, for man har ingen kilder på det som har skjedd utenfor rampelyset. Det kan være en GA med «det antatt viktigste om emnet» uten å ha med noe utenfor idrettsbanen. En artikkel som det du beskriver, som består av én setning + tabell er ikke en GA-kandidat, selv om den dekker prestasjonene.

Redigert: Dessuten, GA er en nominasjons- og godkjenningsprosess. Dersom artikler av typen du beskriver skulle bli nominert, så vil de ikke bli godkjent i den tilstanden, det føler jeg meg veldig sikker på. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 17:23 (CEST)

«Kikkhullsbiografi» er ikke et ord jeg finner utenfor diskusjonene på Wikipedia. Samtidig er det ikke definert i noen anbefaling eller retningslinje. Kikkhullsmentalitet derimot, er et uttrykk for at man kun registrerer banaliteter gjennom et lite hull. Idag vil mange ha opplevd en kikkhullsoperasjon som alt annet enn banal og resultatet som en stor lettelse. Jeg tror nok likevel at når man bruker et slikt prefiks om Wikipedia-artikler er det uttrykk for en vurdering som ikke er positiv. Det er en en karakteristikk, uten forklaring. Lengre kommer vi ikke i forståelsen av det uttrykket, tror jeg.

Men Wikipedia har også et annet uttrykk, nemlig spire. Vi leser at «En spire (tidligere kalt stubb) er vanligvis en meget kort artikkel på Wikipedia. En slik kort artikkel kan være et flott utgangspunkt for en god og grundig artikkel. » Ser man det! Et flott utgangspunkt for en [G]od (...) artikkel! La det gå troll i ord, for dette er jo en positiv vinkling på problemet. Vi vanner en spire, driver den frem. Men for å få det til, må vi vise omsorg og kjærlighet for artikkelen og for forfatteren. Vi må rose de som skriver spirer og utvikler dem videre. Vi må oppfordre dem til å bidra positivt. Det kan vi gjøre ved å gi anerkjennelse til dem for at de kvalitetskontrollerer korte artikler. Men vi må ikke kreve det umulige av dem, for eksempel at artikkelen om Agnieszka Kowalska skal utvikles til en AA.

Noen håper kanskje Wikipedia skal kvitte seg med artikler som dette, men det kommer ikke til å skje. GA er et verktøy som bør brukes til å kvalitetskontrollere også disse artiklene. Av og til vil den nominerte artikkelen kanskje vise seg å være altfor, altfor liten. Da må vi være der, og se etter måter å bygge den ut på! Men ved å snakke ned GA for sportsbiografier på generelt grunnlag, blir de stående uten vedlikehold og med et ikke-verifisert innhold. Det er ikke så farlig med sportsbiografier, er det egentlige budskapet, de kan være uten referanser. Men lest blir de. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2025 kl. 10:10 (CEST)

Jeg synes ikke det er problematisk med såkalt «kikkhullsbiografi». For personer med en offentlig karriere i en avgrenset del av livet – typisk for idrettsutøvere, men ikke utelukkende bare for de – er det jo den delen som er av leksikalsk interesse. Det har i tidligere diskusjoner om «kikkhull» blitt vist til trykte leksikon (NBL/SNL) med svært korte biografier som også er «kikkhull».

Det er et pluss dersom man har en kilde på hva de har drevet med utenfor karrieren de er kjent for, men det har i veldig liten grad offentlighetens interesse, derfor må det uansett nevnes bare svært kort.

Det blir som at man kan skrive «gift og har/hadde tre barn». Så lenge ektefelle og/eller barn ikke er leksikalsk notable angir man ikke detaljer som navn og alder. (Dette gjøres likevel for en del historiske personer, har jeg sett.) Man går ikke i detalj om at N.N. var revisor etter løpeskoene ble lagt på hylla.

For idrettsutøvere som fortsatt er aktive er det tvilsomt om det finnes noe som helst å nevne som ikke berører idrettsprestasjonene.

Med fare for å gjenta meg selv, men bare for å gjøre det helt klart, en «kikkhullsbiografi» kan etter min mening godt være en GA, så lenge den faktisk er god og inneholder «det antatt viktigste om emnet». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. okt. 2025 kl. 13:54 (CEST)

 Kommentar For idrettsutøvere er det relativt vanlig at flere i samme familie har drevet med samme idrett og gjerne samtidig, ofte er det også kjærestepar, samboere, ektefeller innad i idrettene blant idrettsutøvere. Dette kan nevnes fordi disse gjerne inspirerer hverandre og ofte er det også nære relasjoner til andre innenfor samme gjeng (trenere, hjelpe- og støtteapparat). Selv om dette selvfølgelig ikke gjelder alle idrettsutøvere, så mener jeg at dette kan nevnes for å rydde opp i forvekslinger av flere mulige utøvere. De aller fleste trenere har også hatt en aktiv utøverkarriere på et eller annet nivå, selv om ikke alle var aktiv på et notabelt nivå kan relasjonene fra den aktive karrieren bygge grunnlag og influere på deres trenergjerning og dermed relevant å nevne i en biografi. Se f.eks. den artikkelen om langdistanseløperen Bente Landøy hvor man fant ut hennes daværende samboer og fremtidige ektefelle (Karl Johan Rasmussen) debuterte samtidig i EM i friidrett i 2002. Eller denne på den engelskspråklige wikipedia: en:List of Olympic medalist families. Forøvrig synes jeg det også er fint å ha med en utøvers sterkeste rivaler og/eller treningskolleger, både for å få flere internlenker og å sette relasjonene i et bedre perspektiv. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 23. okt. 2025 kl. 16:28 (CEST)

Evt. slektninger i opp- og nedadgående linjer, samt søsken, enten de driver/drev med samme idrett, en beslektet idrett eller en helt annen idrett er naturlig å ta med. Det gjelder selvsagt også partner. Spesielt gjelder dette om noen av de nevnte er notable og man får lenker, men det er relevant uten lenker også. Tilsvarende gjelder slikt trenere. Man må naturligvis ha noen kilder på slike forbindelser.

Det er nok enklere å få med slikt, med referanser, for dagens utøvere, enn for en deltager fra et mesterskap for mange, mange tiår siden. Og for oss nordmenn, trolig noe lettere å fange opp i nyhetsbildet vedrørende norske og til dels europeiske utøvere. Jo lengre unna geografisk, jo mindre sjanse for at man hører om det. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. okt. 2025 kl. 16:42 (CEST)

Forslag til vedtak om kvalitetsklasse Gode artikler (GA)

Forslaget

Nedenfor følger et forslag om opprettelse av en ny kvalitetsklasse kalt Gode artikler (GA). Hovedformålet med prosjektet er å utbedre artikler med manglende, men nødvendige referanser til troverdige kilder. Videre skal artiklene tilfredsstille Wikipedias øvrige grunnleggende kvalitetskrav, og dessuten være blant annet balanserte, stabile og velskrevne. Artiklene kreves ikke som utfyllende om sitt tema, slik som for AA og UA.

Tidligere forslag

En liknende ordning har vært diskutert mange ganger tidligere: 2011, utkast fra 2011, 2013, 2017 og det ble holdt en avstemning i 2017. Avstemningen i 2017 førte til prosjektet med nye artikler i spalten «Slik stiger leksikonet frem», etter en forutgående kvalitetskontroll. Forslaget følger i denne tradisjonen, men åpner også for å gjennomgå og kvalitetskontrollere gamle artikler, med etterfølgende anerkjennelse fra erfarne kolleger.

Det gode arbeidet med spalten «Slik stiger leksikonet fram ...», inspirerte til at tanken om Gode artikler ble tatt opp under et wikitreff i Oslo, høsten 2024. Ideen er siden drøftet på wikitreff i Trondheim, Kristiansand og Oslo. Innspillene fra disse wikitreffene er forsøkt hensyntatt.

Den store forskjellen fra 2017-avstemningen er at det ikke er hovedforfatteren selv som har eneansvaret for å klassifisere artikkelen, slik det gjelder for rekommenderade artikler på Wikipedia på svensk. Den svenske ordningen gir ingen garanti for en objektiv vurdering, har ingen status, og er kanskje av disse grunner, heller ikke vellykket.

Nærmere om forslaget

Nominasjon og beslutning av artikler som GA skal foregå desentralisert og ubyråkratisk. Brukerne kan trekke sammen i grupper med felles hovedinteresser og gjensidig tillit til hverandre. Prosessen må derfor være basert på objektive kriterier og konsensus mellom bidragsytere, der minst en av medvirkerne skal være en etablert bruker.

Tanken er at ordningen skal inspirere bidragsytere til å skrive nye artikler eller revidere gamle artikler i samsvar med kriteriene. Belønningen til bidragsyterne (medvirkerne) er at de får et symbol de kan plassere på brukersiden, som takk for sin dugnadsinnsats. I tillegg til nye og gamle, omfatter ordningen både korte og lange artikler. For viderekomne brukere som vil prøve seg med en ny artikkel, vil kriteriene kunne være til hjelp i arbeidet.

En GA-klassifisering krever samarbeid mellom tre medvirkere, hvorav minst én er en etablert bruker. Det er viktig at de tre brukerne faktisk samarbeider, og at ingen bare nøyer seg med å peke på mangler. Basert på erfaringene fra prosjektene på Wikipedia på engelsk og på finsk, er det stilt krav om at forslagsstilleren skal ha satt seg godt inn i stoffet. I motsatt fall vil prosessen stoppe opp.

Forslaget er grundig drøftet over lang tid, se Wikipedia-diskusjon:Gode artikler (utkast). Jeg takker særlig @Ezzex, @1000mm, @Erik den yngre og Znuddel for samarbeidet. Dersom dette blir vedtatt, vil det likevel måtte komme noen tilføyelser til prosjektet i form av maler. Sikkert er det noe som ikke er gjennomtenkt også.

Det sentrale ved forslaget er kriteriene, nominasjonsprosedyrene, nominasjonslisten (som inneholder eksempler), og revurderingsprosedyren (regler for avskilting).

Jeg foreslår at ordningen opprettes som en prøveordning på to år.

--

I arbeidet med prosjektet Gode artikler har det ikke vært naturlig å foreslå noen revisjon eller annen regulering for prosjektet «Slik stiger leksikonet fram ...», med sine gode, nye artikler. Selvsagt er det intet i veien for at GA-artikler presenteres i spalten. Svært mange av artiklene vil i realiteten oppfylle kriteriene for GA, men det vil selvsagt ikke gjelde samtlige artikler. GA-kriteriene er nyskrevet. Det foreslås derfor ingen automatisk rubrisering av artikler fra spalten, som GA.

Forslaget som er til avstemning

Det opprettes en prøveordning for å klassifisere artikler som «Gode artikler (GA)» etter kriterier og prosedyrer m.v. som vist

her: Wikipedia:Gode artikler (utkast). Avstemningen gjelder samtlige faner i beskrivelsen.

Prøveordningen foreslås for en periode på to år fra avsluttet avstemning.

--

Stemmeberettiget er brukere som ved avstemningens start:

• har gjort minst 200 redigeringer totalt på Wikipedia på bokmål/riksmål.
• har vært registrert i mer enn to måneder på Wikipedia på bokmål/riksmål.
• ikke har vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene på Wikipedia på bokmål/riksmål.
• har hatt minimum 30 redigeringer de siste to månedene på Wikipedia på bokmål/riksmål.
• ikke er en bot.

Flertallskrav. Forslaget er ikke prinsipielt i den betydning at det inneholder regler som får betydning for andre artikler eller for bidragsytere. Prosjektet har vært behandlet i flere fora over lang tid, herunder på Tinget i april 2025. Det er ikke reist innsigelser fra drivere av nærstående prosjekter som «Slik stiger leksikonet fram ...» og AA/UA. På denne bakgrunn foreslås vedtakt gjort med alminnelig flertall, altså mer enn halvparten av de avgitte stemmene.

Avgitt stemme må være uten forbehold. Dersom for- eller motstemme avgis med forbehold kan votumet ikke telles med. Bruk gjerne stemmetegn For, Imot eller Nøytral.

Stemmeperiode: Avstemningen begynner søndag 13. september (klokken 0000), har varighet én uke (til og med mandag 19. juni, klokken 2359). Trygve Nodeland (diskusjon) 13. sep. 2025 kl. 14:40 (CEST)

Idag er det lørdag 13. september . Hilsen Erik d.y. 13. sep. 2025 kl. 16:59 (CEST)

Avstemningen begynner søndag 14. september (klokken 00:00), og har varighet én uke (til og med lørdag 20. september, klokken 23:59).--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. sep. 2025 kl. 19:56 (CEST)

For:

1. For Znuddel (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 11:52 (CEST)
2. For Trygve Nodeland
3. For bra tiltak, gjennomarbeidet forslag. Hilsen Erik d.y. 14. sep. 2025 kl. 11:32 (CEST)
4. For – Dugnad 14. sep. 2025 kl. 11:50 (CEST)
5. For Andewa (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 12:17 (CEST)
6. For Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 15:20 (CEST)
7. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 15:24 (CEST)
8. For Slangore (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 15:39 (CEST)
9. For Fint tiltak som jeg håper vil lykkes. Hilsen Frankemann (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 16:06 (CEST)
10. For 90sveped (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 16:54 (CEST)
11. For--Ezzex (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 17:55 (CEST)
12. For --- Løken (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 19:50 (CEST)
13. For 12u (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 23:28 (CEST)
14. For Jeg tror, som jeg tidligere har nevnt for Trygve, at vi med fordel kunne ha tatt ned forventningene til anbefalte artikler betydelig og slik imøtekommet behovet for å synliggjøre gode artikler i mellomsjiktet. Det viktigste er imidlertid at det skjer. Dette er et godt gjennomarbeidet forslag. La oss prøve det. Erik F. 15. sep. 2025 kl. 00:09 (CEST)
15. For Markuswestermoen (diskusjon) 15. sep. 2025 kl. 11:27 (CEST)
16. For Orf3us (diskusjon) 18. sep. 2025 kl. 19:17 (CEST)
17. For --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 19. sep. 2025 kl. 13:12 (CEST)

Nøytral:

1. Nøytral EdoAug (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 19:49 (CEST)

Mot:

Kommentarer:

Stemmen til Znuddel er egentlig ikke gyldig, da den ble lagt inn for tidlig. Dugnad 14. sep. 2025 kl. 11:50 (CEST)

Oppdatert stemme... Znuddel (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 11:52 (CEST)

Det hele er ganske vanskelig å forstå, fikk nylig en mail om dette men teksten over sier tom 20. sept. TigerfraMars (diskusjon) 15. okt. 2025 kl. 17:09 (CEST)

Jeg mener Wikipedia generelt bør være mer åpen for å prøve ut nye måter å arbeide på, og derfor anser jeg dette som positivt. Samtidig ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å engasjere meg særlig i gjennomføringen av det, men vi får se. Uansett honnør til et godt initativ, særlig drevet frem av bidragsyter Trygve Nodeland. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 15:25 (CEST)

Jeg tror vi har veldig mye lavthengende frukt i rommet mellom spire og AA. Håper dette blir et bra verktøy for kvalitetssikring og -heving. Hilsen Erik d.y. 14. sep. 2025 kl. 18:35 (CEST)

Jeg skal prøve å holde det kort og tydelig som jeg kan. Jeg stiller meg generelt nøytral til dette, men jeg mener det hadde vært bedre å utbedre gode nye (for eksempel å dekke ikke kun nye artikler). Det er også problemer med skjønn og nepotismeaktig oppførsel i AA/UA, der noen stemmer for på grunnlag av «Jeg stoler på at bidragsyteren kommer til å rette feilene etter avstemninga.»

Det presiseres at man bør nominere artikler ens elv har bidratt til. Det er allerede standarden i Gode nye og i AA/UA. Det bør oppfordres til samarbeid og kommunikasjon, ikke til egenrådighet.

Under nominasjonsprosedyrer er det brukt flere vage begreper. Det defineres ikke hva en «etablert bruker» er. Dette detaljeres på OSS-siden, men bør heller konkretiseres der det gjelder. Jo mindre en må anta eller hoppe mellom faner, jo bedre.

«Forfattere til 20 % eller mer av artikkelen.» nevnes under «Kreditering av medvirkere». Hvordan regnes dette ut? Ren tekst? Antall bidrag? Bytes?

Iht. «Kriterier» reagerer jeg på at det stilles krav til Wikidata og infoboks. Ikke alle artikler har behov for en infoboks, og vi bør fokusere på bidrag til Wikipedia på norsk bokmål og riksmål, ikke Wikidata. Det benyttes også andre utkast som grunnlag (f.eks. originalforskning, verifiserbarhet). Vi bør ferdigstille disse før de brukes som grunnlag i andre vedtatte greier.

For meg virker det som om det er stilt større og tydeligere krav til gode artikler enn det i realiteten er til anbefalte og utmerkede artikler. Jeg er bekymra for at det ikke kommer til å være flere enn et knippe antall bidragsytere som deltar i disse nominasjonene (som ved Gode nye og AA/UA), og at vi heller bør utbedre og tydeliggjøre dem. Gode nye mener jeg egentlig bør gjøres om til noe á la dette nye forslaget – begrensninga på at artiklene skal være nye er litt absurd, mener jeg, pluss at mange av artiklene i både Gode nye- og AA/UA-programmene faller under sine egne kriterier (spesielt relatert til formatering, kilde og språk).

Jeg kommer ikke å stemme imot dette forslaget, men jeg mener vi bør forbedre det vi allerede har (som mange allerede ikke engasjerer seg for) før vi introduserer et nytt ledd. Jeg mener også det er litt for mye fokus på at man skal være hovedforfatter, i stedet for at man heller skal samarbeide (ettersom Wikipedia er et samarbeidende prosjekt). EdoAug (diskusjon) 14. sep. 2025 kl. 19:49 (CEST)

Takk for dine kommentarer, som jeg synes fortjener et svar tilbake.

• Ad veivalg. Det er alltid vanskelig å gjøre veivalg. Spalten «Slik vokser leksikonet fram» (SVLF) er dels resultatet av en policyvurdering, nemlig spørsmålet om hvilke artikler vi skal fremheve, dels er det et vedlikeholdsarbeid før presentasjonen skjer. GA-prosjektet er et rent vedlikeholdsprosjekt, som i prinsippet gjelder 650 000 artikler. Det ligger ingen forutsetning om presentasjon på forsiden. Men belønningen skjer i den valuta som ifølge Predikeren alt består av, nemlig forfengelighet! Man får heder og ære! Det var riktignok SVLF som inspirerte meg til å ta dette opp i Oslo i fjor høst. Jeg har siden etter snart et års deltakelse med FiksDet!, sett behovet for revisjon av gamle artikler. Og vi ble påminnet om behovet for vedlikehold gjennom den store undersøkelsen som avisen FAZ/FAS gjorde av Wikipedia på tysk tidligere i sommer. Se Wikipedia:Tinget/Arkiv/2025/august#– Wikipedia er full av feil!.  De (Wikipedia på tysk) har ganske mye feil! De, altså. Kanskje har vi noen, og kanskje kan noen nå hente ros for å luke dem ut.
• Hvorfor ikke utvide SVLF? Selvsagt kunne (kan) et GA-prosjekt mislykkes, både under formingen av kriteriene og senere i gjennomføringen. Da ville SVLF være god å ha som «going concern». Foreløpig ser det bra ut, blant annet fordi driveren av SVLF Erik den yngre har ymtet frempå om å bruke kriteriene i GA som vurderingsgrunnlag for den spalten han fortjenstfullt driver. Forbedringen av det vi har, som du også er inne på, er dermed allerede i gang! Eventuelle endringer i SVLF/AA/UA bør gjøres i de konkrete prosjektene.
• Samarbeid. Opprinnelig tenkte jeg at alle kunne foreslå en artikkel til GA-vurdering. Omtrent som i en forslagskasse. Etter å ha studert parallelle regler på WP på engelsk og finsk, kom jeg til at den som fremmer forslaget må ha satt seg godt inn i stoffet. Og det er ikke bare egne artikler man kan fremme, man må bare kjenne stoffet. Men, de øvrige som deltar i prosessen, må også har rett og plikt til å delta. Ingen kan bare peke, - der er en mangel! Det er sterkt vektlagt i kriteriene og motiveringen,  se formuleringen «må … medvirke». Vi vet fra AA og UA-prosessene at slikt samarbeid er en vanskelig prosess. Det bør ikke føles like vanskelig når det gjelder små artikler, som for store. Og det er mitt håp at alle kan finne frem til samarbeidspartnere de har tillit til. Jeg synes ikke dette er en oppskrift på egenrådighet.
• Etablert bruker er etter min oppfatning et begrep hvis innhold sitter i veggene. Det har vært i bruk i tusenvis av slettediskusjoner. Noen presis definisjon av hvem som er etablert, finner jeg ikke er tjenlig å bruke tid på. Men en løselig definisjon er plassert i OSS.
• Infoboks. Artiklene bør utstyres med infoboks som henter informasjon fra Wikidata. «Bør» instituerer ikke noe krav, men en klar anbefaling. Vedlikeholdet av tusenvis av våre artikler skjer daglig gjennom WD. Folketall, regjeringssjefer, dødsfall, kart som viser stadig nye artikler i området, osv. Men å poste infobokser er også et ansvar, så man må påse at boksen gir korrekte opplysninger.
• Kreditering er viktig, og det ble behandlet under diskusjonen i høst, se Wikipedia-diskusjon:Gode artikler (utkast) overskriften Kreditering. Dette er et viktig punkt, og jeg vil gjerne ta det opp igjen, når det foreligger et vedtak.
• Forholdet til AA/UA. Vi tar det som en kompliment at det stilles tydeligere krav til GA enn AA/UA! Men jeg er uenig i at GA-kravene er strengere. GA inneholder etter min oppfatning strengt tatt kun basiskrav for en artikkel. De instituerer en terskel alle artikler bør nå. AA/UA er noe annet. Utformingen av dem er et annet spørsmål.
• Andre anbefalinger og retningslinjer. Jeg mener det er legitimt å vise til de forslag som foreligger for originalforskning og verifiserbarhet. Det er knapt noen uenighet om disse tekstene, selv om de ikke er vedtatt med tilstrekkelig flertall.

Så langt mitt svar tilbake, som jeg håper er fyldestgjørende. Wikipedia er i stadig endring, og jeg håper dette kan bringe oss litt videre. Jeg håper, og tror dessuten at mange vil bli inspirert til å opparbeide en tynn liten artikkel til et GA-nivå. Da kan de med god samvittighet krysse av () på sin brukerside at de har gjort enn innsats for folkeopplysningen! Trygve Nodeland (diskusjon) 15. sep. 2025 kl. 10:45 (CEST)

Til Erik F. vil jeg si at GA-prosjektet ikke bør være til hinder for vurdering av AA i noen som helst retning, kortere eller lengre. Legg merke til at mens en AA skal være «passe lang», er lengden ikke nevnt som parameter i dette prosjektet det hele tatt. GA kan brukes på lengre artikler, nærmest som en utsjekking av at «artikkelen til nå er i OK stand, men nå lar jeg denne ligge til nestemann». Men hovedtyngen vil ligge på korte artikler, som ikke er lengre enn at det viktigste er med. Finnset naturreservat synes jeg er et godt eksempel. Dette er artikler som ingen p.t. vil tenke på som kandidat for en AA-prosess. Enda bedre eksempler vil man finne i idrettens verden. Fra min side sett, og det tror jeg er en betraktning som deles av de øvrige som deltok i samarbeidet om forslaget, er viktigste ved dette prosjektet å opparbeide gamle artikler fra et for dårlig nivå, til et akseptabelt. Slike artikler er ikke nødvendigvis noee kronikkredaktøren ville valgt for lørdagsutgaven, men de representerer en standard for godt håndverk presentert i et oppslagsverk. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2025 kl. 09:26 (CEST)

I realiteten har vel kravet til AA i praksis blitt senket litt slik at skillet mellom AA og UA har blitt tydeligere. AA nå er ikke nødvendgvis så lange, men mer vekt på at de er "uttømmende" for temaet. Hilsen Erik d.y. 16. sep. 2025 kl. 20:08 (CEST)

Resultat

Det ble avgitt 17 stemmer for, ingen motstemmer ble inngitt, mens en blank (nøytral) stemme ble inngitt.

Jeg vil ta initiativ til iverksettelse av ordningen med det første. I den grad ordningen må revideres, vil det være naturlig å holde Tinget underrettet. Takk for deltakelsen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2025 kl. 08:28 (CEST)

Bra! Da kan vi gå i gang med å nominere? Hilsen Erik d.y. 21. sep. 2025 kl. 14:57 (CEST)

Da har jeg lagt inn noen reelle forslag, et par lange artikler, og noen kortere. Hilsen Erik d.y. 21. sep. 2025 kl. 15:05 (CEST)

Hvor la du dem inn? De bør ligge på nominasjonslisten i prosjektsiden, slik at andre kan fange dem opp og gå inn i drøftelse. Se Wikipedia:Gode artikler (nominasjoner) Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2025 kl. 16:23 (CEST)

Uønsket bieffekt

Se på Brukerdiskusjon:Ezzex#Tilbakestilling og Diskusjon:Jurassic_Park_(film)#Omfang_og_detaljnivå_i_artikkelen og https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jurassic_Park_(film)&action=history

Hvis konsekvensen av GA-prosessene blir at den som oppfatter seg selv som hovedforfatter, skal ha rett til å tilbakestille artikkel-utvidelser til den versjonen som hen selv mener er passende og riktig, så er disse GA-prosessene på helt ville veier. Moh M O Haugen (diskusjon) 22. sep. 2025 kl. 13:59 (CEST)

Til informasjon har jeg forelsått et kompromiss om denne spesifikke saken på Ezzex' diskusjonsside, men det bør avklares generelt. Znuddel (diskusjon) 22. sep. 2025 kl. 14:07 (CEST)

Du setter ting veldig på spissen her. Som jeg har gjentatt flere ganger så har jeg tenkt den artikkelen du viser til som et eksempel nå i den spede begynnelse av GA. Tanken er ikke at den skal være "uredigerbar" i fremtiden. Problemet er at innholdet i artikkelen ble tredoblet over natta - og at en så omfattende artikkel vi potensielt skremme andre fra å nominere til GA. Ezzex (diskusjon) 22. sep. 2025 kl. 14:07 (CEST)

Jeg har nominert flere artikler til GA: Noen er AA-aktuelle, andre er vel akkurat GA-nivå feks Randselva bru. Nå i startfasen mens vi lærer fort og finpusser opplegget er det sikkert lurt å presisere at feks omfattende artikler som Leo Alexander ikke bør være eksempel på typisk GA. Hilsen Erik d.y. 22. sep. 2025 kl. 18:46 (CEST)

Det ligger selvsagt intet i kriteriene for å bestemme at en artikkel er en GA at den er fredet til en bestemt versjon i kortere eller lengre perioder. I AA og UA eksisterer det nok tradisjonelt en terskel for å gå inn og gjøre store endringer i artikelen under en prosess. Det er spøkefullt ment når jeg sier at «så galt» skal det ikke være i GA! Hovedforfatteren legger mye i en AA-artikkel, og det er forståelig at man får et eierskap til den.

GA-normen er noe annet, den er et slags «minstemål». Vurderingen av om artikkelen har nådd dette minstemålet gjøres i en summarisk prosess mellom tre bidragsytere. Det er en kvalitetsvurdering på et lavt nivå. Når artikkelen har nådd dette minstemålet skal hovedforfatteren belønnes for å ha bragt den dit, og artikkelen merkes.

Gode artikler er imidlertid ingen «endestasjon». Artikkelen kan selvsagt fortsatt ha et forbedringspotensiale. Og det kan skje at artikkelen forbedres ut over minstemålet under prosessen. Intet er bedre enn det!

De eller den bidragsyteren som har bragt artikkelen til GA-nivået, skal få sin belønning selv om artikkelen blir enda bedre under prosessen. Jeg ser at det har vi ikke klart å lage tydelige nok regler for, men det skal vi få til.

Nå i den innledende fasen av prosjektet, vil flere melde sine gode og kanskje helst små artikler til vurdering. Det er fint. Etterhvert må vi finne frem til mekanismer som lokker bidragsyterne til å hente frem spirer som de kan løfte til et GA-nivå. Da begynner det å hjelpe. Under denne prosessen vil vi nok også fange opp andre feil og mangler ved artiklerne, og det er også noe av formålet. GA-prosjektet er dypest sett et vedlikeholdsprosjekt.

GA har solid støtte i et vedtak på Tinget, og det vedtaket kom etter mye arbeid. Vi hadde oppe 118 diskusjonstemaer bare i høst. Før det har sonderingene og arbeidet foregått et år - denne gangen. Liknende prosjekter har vært vurdert siden 2011. Fortsatt vil det vise seg at det finnes noe å rette på, og det må dere mer gjerne påpeke. Enda bedre er det selvsagt, om dere viser oss hvilken vei som det er riktig å gå! På forhånd takk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. sep. 2025 kl. 17:06 (CEST)

God presisering! Vi flyttet forresten Leo Alexander over til AA-sporet. Hilsen Erik d.y. 25. sep. 2025 kl. 17:20 (CEST)

Vi er i gang!

Vegen til GA er åpnet

Da er vi godt i gang med GA-ordningen. Det ser ut til å gå helt fint etter en liten uke etter offisiell åpning. Det er ca 2 nominasjoner per dag. Dersom flere henger seg på har vi kapasitet til mer (fint at med andre enn the usual suspects). Noen artikler går gjennom uten endringer, andre trenger litt flikk. Dette er også litt øving i dette for å finne ut hvor landet ligger. Hilsen Erik d.y. 27. sep. 2025 kl. 17:43 (CEST)

Nå ligger det jevnt og trutt 30-40 nominerte artikler, dvs ca 4-5 nye per dag. Det ser ut til å gå ganske greit. Vi har med andre satt opp en fin "produksjonslinje". Det er flott om flere deltar, gjerne nominer en av "dine egne" artikler som du er fornøyd med (men ta en titt på kriteriene først særlig kildedekning). Flott om flere deltar i vurderingene også, nå er det mest the usual suspects. Hilsen Erik d.y. 12. okt. 2025 kl. 22:39 (CEST)

Liten endring

Det er etter at teksten er luftet på prosjektsidene gjort en endring i motivasjonsreglene. Se her: Wikipedia:Gode artikler (kreditering av medvirkere). --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. okt. 2025 kl. 14:06 (CEST)

Synlighet

Dette utmerkede tiltaket bør få bedre synlighet. Det bør lenkes inn fra både prosjektportalen og fra den generelle siden for godt innhold:

https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Portal

https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Utmerkede_artikler

-dersom det skal bli flere slike artikler. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 09:43 (CEST)

Det kan være. Min tanke har vært at vi gjerne kan konsolidere vår stilling først. Det er grunn til å understreke at GA er et vedlikeholdsprosjekt. Vi må ikke overfortolke ordet «god» i tittelen. Hovedformålet er å løfte artikler opp til et «minstenivå», særlig med hensyn til referanser. Så kan man også sjekke av lengre artikler som «gode nok» når hovedforfatteren går til andre jaktmarker. Etterfølgeren vil da vite at hen ikke behøver å sjekke alle opplysninger om igjen, men kan fortsett der den forrige slapp. Mitt poeng er at det er en vesensforskjell mellom GA og de litt «finere» AA og UA. GA gir hvermannsen en bekreftelse på mobiltelefonen i diskusjonen på trikken. UA er den virkelig gode, og vil gi studenten en lesetilfredsstillelse, og kanskje bør artikkelen gjennomgås av en akademisk ansatt først. Prosjektet GA har noen «loose ends», men viser god fremdrift. Men takk for omtanken. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. okt. 2025 kl. 10:04 (CEST)

Jeg er enig med Trygve om at vi ikke skal blande sammen betegnelsen «Gode artikler» sammen med det andre kvalitetssikrede innholdet. Det er en vesensforskjell mellom ordet gode i denne sammenhengen og ifm. «Gode lister og portaler». Så å legge dette inn {{Utmerkelser}} – som er toppmeny-lenkene for UA, AA, GL og ukens artikkel, det synes jeg ikke vi skal gjøre.

Imidlertid kan vi godt legge en lenke på WP:Portal, enten i seksjonen Sider for å inspirere til samarbeid eller seksjonen Vurdering av artikkelkvalitet rett nedenfor. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. okt. 2025 kl. 16:30 (CEST)

Nobelprisen framstilt på spesiell måte

I 2024 tok jeg opp måten Nobelprisen presenteres i biografier. Det gikk litt i glemmeboka for meg, men jeg ønsker å ta det opp på nytt. Jeg mener i grunn at en egen mal for nobelpristildeling ikke er passende eller konsekvent, og at det heller kan nevnes i introduksjonen i vanlig tekst. Den er ofte klein på mobil, blant annet, og det er snålt at ikke andre høythengende utmerkelser har samme utforming (unøytral framstilling). Et eksempel hvor en annen pris har samme visning er fortsatt Niels Bohr, der Elefantordenen også vises fram.

Jeg mener den spesielle framstillinga av Nobelprisen og lignende greier bør fjernes helt. At den nevnes i introduksjonen som vanlig er nok. Vad tycker ni? (OBS! redigerte årstall, som var feil) EdoAug (diskusjon) 8. okt. 2025 kl. 20:45 (CEST)

Det var debattert for mange år siden. Jeg var blant de som ønsket å fjerne det, men det ble ikke flertall. Jeg er forøvrig enig med deg i dette. Ezzex (diskusjon) 8. okt. 2025 kl. 20:51 (CEST)

Enig. Ikke nøytral fremstilling og ikke pent, IMHO. Logo for ulike utmerkelser kan alternativt samles i en boks nederst i artikkelen, med Nobelprisen som en mange. Hilsen Erik d.y. 8. okt. 2025 kl. 20:57 (CEST)

Dersom den skal vises nær toppen, mener jeg ett av de tre alternativene i infoboks er best, og da helst under navnet, men gjerne mindre – en mellomting mellom Serge Haroche (55px) og Den europeiske union (25 px). Ved å prøve meg fram med forhåndsvisning av visningen hos Serge Haroche tror jeg kanskje 30px kan være passende.

Den store ved siden av er jeg som i fjor enig i at ikke heldig, all den tid vi fremhever den så voldsomt, sammenlignet med andre priser. Ja, den henger svært, svært høyt, men uansett. Som jeg foreslo sist, kan man se for seg noe tilsvarende {{MedaljeTabellTopp}} men for andre medaljer enn idrettsmedaljer? Kanskje kan samme mal brukes også, uten at jeg har sett på akkurat det.

Når det gjelder utmerkelser som Elefantordenen har vi jo båndstripe som kan vises, så for Niels Bohr ville det på det ene kulepunktet blitt:

• 1947 – Elefantordenen

Båndstriper oppfattes kanskje som noe «militært», siden det er uniformert personell som faktisk benytter båndstriper (som for øvrig følger med de aller, aller fleste ordener og dekorasjoner), men de er også en ypperlig måte å visualisere utmerkelser på i et leksikon, også for ikke-militært personell. Da uten at en benytter {{krigsutmerkelser}}, den mener jeg ikke hører hjemme hos ikke-militære/-uniformerte personer. Se f.eks: Jens_Stoltenberg#Utmerkelser ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. okt. 2025 kl. 00:50 (CEST)

Mitt primære standpunkt er at nobelprisen ikke bør skilles ut særskilt, prinsipielt feil slik det står nå. Ja den er høythengende, men ikke fundamental ulik andre utmerkelser. Som minimum bør logo/symbol tones ned, feks gjøres mindre, plasseres diskret i infoboks etc. Helst bør symbolet bare brukes som illustrasjon i seksjonen utmerkelser eller annet relevant sted. Det er mange høythengende utmerkelser som kan fremheves, Fields medaljen, krigskorset, Oscar etc. Hilsen Erik d.y. 9. okt. 2025 kl. 09:26 (CEST)

Ja, prinsipielt er det feil, det er jeg enig i. Finnes det eksempler fra andre språkversjoner man kan inspireres av? Enten det er i infoboks, som en egen «ekstra» infoboks à la medaljetabell, eller en snasen variant til bruk i avsnittet utmerkelser.

Ved endring av måten å vise fram Nobelprisen på bør vi ta høyde for presentasjon av flere utmerkelser, og finne en god løsning, uten å forhaste oss. Det er tross alt ikke akutt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. okt. 2025 kl. 11:52 (CEST)

Jeg kan ikke si jeg er overbegeistret for bling hverken i denne sammenheng eller fx flagg før navnet på landet i infoboksene. Eller lignende. Men akkurat nå er det 8400 som venter på youtube for å se annonseringen om litteraturprisen, og imorgen vil det være flere enn det som ser direkte tv fra Norge. Så uvesentlig er det ikke. (Nå stiger tallet med hundrevis mens jeg skriver dette, og der kommer bildet.) Så det er en viktig pris, såpass at jeg synes vi skal ha blå lenker til vinnerne. Så når jeg eventuelt oppretter artikkel så bruker jeg samme prosedyre som forrige år. Finnes det en konsensus om slik eller slik er det det beste. Haros (diskusjon) 9. okt. 2025 kl. 12:54 (CEST)

Den praktiske hovedregel er at utmerkelser hentes fra Wikidata til en infoboks. Dersom jeg nå en sjelden gang finner en biografi med en lang remse av utmerkelser, utvider jeg Wikidata, og fjerner medaljene fra hovedrommet. En båndstripe lar jeg stå. Så finnes det priser eller vurderinger som sier noe helt særskilt om vedkommende person eller institusjon. De utmerkelsene skriver vi om i artikkelen, og til og med i ingressen. Det vil stå noe i ingressen om at den biograferte har fått en Oscar-statuett, Grammypris eller Nobelpris. I så måte utgjør disse prisene unntak fra den praktiske hovedregel. Og kanskje er Nobelprisen til og med «unntaket fra unntakene»? Det eksisterer et ønske om å gi akkurat denne prisen en så fremtredende plass, som å vise symbolet. Det kan gjøres pent, som for eksempel i disse to artiklene: Carl von Ossietzky og Den europeiske union. På svensk gjøres det på samme måten sv:Carl von Ossietzky. Det blir ikke flere artikler med symboler enn de om nobelprisvinnerne. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. okt. 2025 kl. 16:53 (CEST)

Enig, det bør ikke være noen særbehandling av denne prisen. Ulflarsen (diskusjon) 13. okt. 2025 kl. 09:35 (CEST)

Jeg synes bling er festlig, og har ingen sterke motforestillinger mot grafisk fremheving (særlig ikke når det gjøres så elegant som det henvises til ovenfor med Ossietsky og EU). Orf3us (diskusjon) 13. okt. 2025 kl. 15:52 (CEST)

 Kommentar Det er en uke siden siste innlegg. Er det utsikter til konsensus eller kompromiss om fjerne logo fra toppen eller i det minste en nedtonet versjon i infoboks? Hva sier du @EdoAug? Hilsen Erik d.y. 20. okt. 2025 kl. 17:47 (CEST)

Ironisk nok holdt jeg allerede på med en konklusjon! 😅 Ble bare litt opptatt i en samtale. EdoAug (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 17:49 (CEST)

Halvkonklusjon: Ettersom svar har vært litt manko, skaper jeg et sammendrag av innspill til nå.

Fem bidragsytere i denne tråden uttaler seg negativt mot et stort prismerke i toppen av artikkelen (typ Curie) og prismerker generelt. Argumenter som forekommer er at de vises dårlig på mobil, at priser ikke skal særbehandles, at det allerede nevnes i introduksjon og at om det skal være framheva, så finnes det bedre plasseringer.

To–tre virker noe positive til framheving av mindre prismerke i toppen av infoboks (typ Ossietzky). Argumenter er at det handler om et begrensa antall artikler, at det er festlig og at det virker som det er et ønske for dette. To av disse virker også generelt nøytrale til et stort prismerke (à la Curie).

For meg virker det som det er flertall for å fjerne disse merkingene. En mindre gruppe ønsker at disse heller flyttes inn i infoboksen på et vis. Med tanke på at vi ikke har noen vedtatt definisjon av hva konsensus, spør jeg om det er riktig å konkludere med disse stemmene og forrige diskusjoner i nyere tid, at det er innafor å tolke konklusjonen som at «Priser skal ikke framheves på en egengjort, spesiell, grafisk måte øverst i artiklene. Dette inkluderer nobelpriser og andre høythengene priser. Disse kan heller formidles i introduserende avsnitt.» EdoAug (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 17:49 (CEST)

Ja den konklusjonen er riktig og rimelig. Ezzex (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 17:53 (CEST)

Priser og utmerkelser
Priser
	Nobelprisen i fysikk	1922
Ordener og dekorasjoner
	Ridder av Elefantordenen	1947

Enig i «Priser skal ikke framheves på en egengjort, spesiell, grafisk måte øverst i artiklene. Dette inkluderer nobelpriser og andre høythengene priser. Disse kan heller formidles i introduserende avsnitt.», jeg er imidlertid åpen for visning i infoboks, slik det gjøres hos bl.a. Ossietzky. Men, for ikke å forskjellsbehandle priser, slik at ingen får plass ved navnet øverst i infoboks synes jeg det er greit å behandle alle likt.

Hva med noe sånt som jeg viser i høyre kant av mitt innlegg, som plasseres nedenfor den ordinære infoboksen? Her vist med bare de to av alle utmerkelsene Niels Bohr fikk, en fullstendig oversikt vil selvsagt bli lengre. Koden er basert på {{MedaljeTabellTopp}} og tilhørende maler, men noen med større malkodingskapasitet enn meg må lage varianter av nevnte maler. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 18:43 (CEST)

Det er ikke en dum idé. Da kan man også inkludere andre høythengende priser (men krever at en tar en titt på eksisterende infoboks-tillegg for utmerkelser), men i denne omgangen ønsker jeg å fokusere på å konkludere hovedpunktet i denne diskusjonen om egengjorte framstillinger øverst i artikkelen. EdoAug (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 18:51 (CEST)

Ja, den konklusjonen støtter jeg. Kutt bruk av {{Nobelpristaker}} og {{Elefantridder}}, og evt. andre tilsvarende maler som legger seg mellom ingress og infoboks. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 18:54 (CEST)

Da kan vi si, at siden vi er få som deltar i diskusjonen, har vi mye makt. Jeg har aldri hatt problemer med de to visningene, men hvis det gir en dårlig fremvisning på mobil, synes jeg at det er godt argument for å gjentenke bruken. I forhold til fremhevning av priser, er både Nobel-og Elefantordenen såpass høythengende, at de fungerer som gode, grafiske orienteringspunkter. Gjerne med plassering inne i infoboksen. Dermed følger ikke nødvendigvis millimeterdemokrati og grafisk fremstilling av samtlige ordener. Orf3us (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 12:51 (CEST)

Elefantordenen er vel uansett ikke så høythengende. Tror det er få som har hørt om den. Ezzex (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 13:02 (CEST)

Jo, den er høythengende, virkelig høythengende! Den rangerer høyere enn Dannebrogordenen. At den har bare én klasse er også et tegn på at den er høythengende, de fleste ordener har flere klasser. Med Elefantordenen får man også sitt eget våpenskjold. Kan sammenlignes med svenske Serafimerordenen. Det er vel omtrent det nærmeste man kommer å være adelig i våre sosialdemokratier. Se for deg noe som rangerer høyere enn storkors av St. Olavs Orden. Oscar II innførte Den Norske Løve (orden) som en norsk, tilsvarende høyere orden, men Haakon VII videreførte den ikke. Det er svært, svært sjelden at Elefantordenen (og Serafimerordenen) tildeles annet enn kongelige og statsoverhoder. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 13:15 (CEST)

Ikke så kjent som disse nobelprisene og Bookerprisen Ezzex (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 13:25 (CEST)

Nobelprisene står i en særstilling angående å være kjent, noe «alle» har hørt om. Øvrige priser kommer an på hvem du spør, Bookerprisen sier meg ingenting, men Elefantordenen gjør det. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 13:32 (CEST)

Jeg ser nå at Bookerprisen ble innstiftet av en bokhandlerkjede, at den tidligere var begrenset til borgere i Storbritannia og samveldestatene, og at den nå omtales som «Man Booker Prize» fordi den er sponset av et firma. Den når ikke Elefantordenen til anklene en gang! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 13:36 (CEST)

Bookerprisen er en velrenommert litteraturpris, men Nobelprisen i litteratur er viktigere. Woldstad (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 13:40 (CEST)

Det blir egentlig bare rart å sammenligne Elefantordenen og Bookerprisen. De har helt ulik funksjon. Bookerprisen er nærmest en bokanbefaling, en måte å si "denne boka er skikkelig bra, beste bok, det eller det året, ifølge ekspertisen. Løp og kjøp/les." Elefantprisen er en gammel, ærverdig ridderorden. Det er ikke rart mange har hørt mer om hvilke av bøkene som selges akkurat nå som har fått pris, meg selv inkludert, enn om hvem som blir slått til ridder. Det skjer sikkert langt sjeldnere at folk får Elefantordenen, også. Woldstad (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 14:15 (CEST)

Poenget mitt er at det at noe er mest kjent, betyr ikke at det er viktigst, eller mest høythengende. Woldstad (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 14:16 (CEST)

Nettopp. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2025 kl. 14:22 (CEST)

En slik boks som foreslått på siden her med samlet fremstilling av viktige utmerkelser er en god ide. 1000mm har utdypet forslaget med Niels Bohr som eksempel. Hilsen Erik d.y. 21. okt. 2025 kl. 14:31 (CEST)

Til info: Jeg har lagt beslutningen inn i anbefalingen stilmanualen for utmerkelser, og kommer til å gjøre den nevnte nobelprismalen skjult inntil videre. Det kan hende det finnes et bedre sted for denne teksten. Konklusjonen er lenka til, og den bør automatisk vise til arkivet når denne tråden arkiveres. EdoAug (diskusjon) 25. okt. 2025 kl. 22:37 (CEST)

Digresjon, alternativ grafisk fremvisning

Ovenfor la jeg inn bare to priser/utmerkelser i eksempelet, for Niels Bohr ville den endt opp som vist på denne brukersida: Bruker:1000mm/Niels Bohr

Der har jeg ikke tatt med æresdoktor, honorary fellow o.l., og jeg har heller ikke tatt med lavere grader av Dannebrogordenen, han gikk fra Ridder (1920), via Kommandør (1937) og Kommandør av 1. grad (1946) til Storkors med diamanter (1955). Dannebrogordenens hederstegn (1931) er derimot med, for det er en selvstendig utmerkelse. I praksis mottok man på Bohrs tid denne etter Riddergrad, men før Kommandørgrad, så den var på en måte en del av ordenssystemet likevel, men samtidig ikke. 😅 ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. okt. 2025 kl. 21:09 (CEST)

Feil navn, fremdeles

Det er fremdeles feil navn på prisen, under medaljen står følgende: «Nobels minnepris i økonomi»

Det finnes ingen slik pris, derimot finnes «Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel». Hvordan dette forkortes kan diskuteres, for eksempel slik: «Riksbankens minnepris i økonomi»

Dette bør korrigeres, det er lite gunstig for oss at dette ikke er korrekt. Ulflarsen (diskusjon) 29. okt. 2025 kl. 18:52 (CET)

Hvor står dette? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. okt. 2025 kl. 18:55 (CET)

Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel nevner «Nobels minnepris i økonomi» som en uformell omtale av prisen. SNL skriver "Nobels minnepris, egentlig Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne". NRK skriver "Nobels minnepris i økonomi". Hilsen Erik d.y. 29. okt. 2025 kl. 19:08 (CET)

GA øker mest

Siden prosjektets oppstart 20. september 2025, er det p.t. godkjent 353 artikler som Gode artikler, av totalt 670 279. Det vil si ca. én pr. 1 899 artikler, eller 0,053 prosent av samtlige.

Foreløpig har oppslutningen om prosjektet vært over all forventning. Det har passert 100 (hundre) artikler og vi har tatt tusendel etter tusendel i andel av det totale antallet artikler! Vi bør etterhvert se om det går an å forbedre prosessene. Vi stemmer nå som om det skulle vært valg, alle med stemmerett bruker den, mens ideen var at vi skulle være tre og tre. Nå er det litt miniputtfotball med to lag i en sverm rundt ballen. Noen stemmer nok egentlig uten å ha lest kriteriene, og det er ikke så veldig bra. Poenget er særlig å sikre en nødvendig referansebruk, og når man finner en^{[trenger referanse]} i brødteksten må den behandles og i det minste drøftes, før man stemmer for!

Både forberedelsene og det senere samarbeidet har foregått i en saklig og vennlig tone. Det er som nevnt av andre «the usual suspects» som deltar, så vi må få flere med. Det jeg mener å har registrert, og som var en viktig del av motivasjonen denne gang og kanskje også tidligere, var å kanalisere et sterkt engasjement over i konstruktivt arbeid. Slettediskusjoner foregår selvsagt fortsatt, og må foregå, men jeg mener at tonen der er bedre enn før. Kanskje møter vi til slettediskusjoner (jeg kan jo bare tale for meg selv) med litt lavere skuldre, når vi ser at det går an å bygge landet også ved å fikse på gamle artikler - og skrive nye, gode.Vi «møter» hverandre nå stadig på flere arenaer, og i GA-sammenheng er alle innstilt på å dra i en retning, uten for mye prestisje med i bagasjen. GA er en måte å bli sett på, etter å ha gjort et godt håndverk. Slik var det ment, og slik er det blitt - til nå. Til Tingets orientering. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. okt. 2025 kl. 09:42 (CEST)

Erfaring etter 1 måneds drift. Prosjektet GA har nå pågått i ca 1 måned og det ser ut til å være god flyt i arbeidet. 100 artikler er stemplet GA så langt og flere bør det bli. Det ville være bra om flere enn den vanlige gjengen bidrar med nominasjoner, kvalitetskontroll og utbedringer. Nominer gjerne en av dine gode artikler som ikke er helt AA, men fortjener anerkjennelse for god kvalitet (jeg pøser ubeskjedent på med mange av mine). Kanskje kan vi på litt sikt lage en egen spalte på forsiden? Jfr diskusjon med Trygve og Ulf ovenfor. Hilsen Erik d.y. 25. okt. 2025 kl. 14:45 (CEST)

PS: Når det gjelder anvendelse av kriterier er hovedinntrykket at vurderingen er litt mer nøye enn gode-nye, blant annet mht til kilder og helhet (se dog pågående diskusjon om sportsbiografier). Så det er ikke automatikk at GN-artikler oppfyller kravet til GA. Hilsen Erik d.y. 26. okt. 2025 kl. 01:25 (CEST)

Slik jeg ser det, er det bare en fordel om de mest produktive skribentene tømmer sine lagre i GA-kverna. Da vil de objektive kriteriene til GA ofte være oppfylt. Men det er samtidig lov å gi et lite råd om disposisjon etc. i tillegg, og jeg har ikke sjelden benyttet meg av det. Det er fortjenstfullt å løfte frem andres artikler, men det blir mer arbeid av det! Jeg har forsøkt å lokke frem noen til å foreslå egne, åpenbart gode artikler, men foreløpig uten hell. Vi er frie mennesker!

Jeg er glad i de korte og pregnante artiklene, de som på 4000 bytes gir oss et svar mens vi sitter på trikken og drøfter saken med naboen. Når vi får mange nok artikler, noen tusen, kan vi tenke på å videreutvikle denne måten å skrive på. Det kan skje gjennom et samvirke. La oss si at alle presenterer sine 10 beste artikler til en langliste. Av disse plukker samtlige ut én artikkel fra de øvriges kandidatartikler til en kortliste. Denne kortlisten, kanskje må vi veien om flere lister, blir vurdert av en ekstern jury (som Wikimedia Norge v/@Elisabeth Carrera (WMNO) finansierer). En slik skrivekonkurranse, kanskje kalt Kort og godt, (jeg har sett den tittelen et annet sted), premieres med et symbol til brukersiden. Men først må vi få et langt høyere antall inn i GA-systemet.

Spalten på forsiden er veldig fin, og den har tjent Wikipedia på norsk meget vel. Den inspirerte til dette siste forsøket med GA. Jeg mener vi kan vente med å innføre nye spalter til GA er kommet vel i gang. Prosjektet bør inneholde noen tusen artikler før det kan sies å være bærekraftig. Gode nye er ikke uten grunn lenket til blant annet Did you know på enwp og Schon gewusst på tysk. De er presentasjonssider som omfatter både nye og gamle. GA er lenket til Wikipedia:Rekommenderade artiklar, Wikipedia:Lovende artikler og Wikipedia:Lupaavat artikkelit, hvorav den sistnevnte er min favoritt - og den mest vellykkede. De nevnte inneholder både nye og gamle. Vi kan kanskje klare å kombinere det vi har, kanskje skal vi beholde flere spalter, men vi skal gjøre det på vår måte. Uansett synes jeg vi skal vente. Bittelitt. Trygve Nodeland (diskusjon) 26. okt. 2025 kl. 09:26 (CET)

Mulig at GN-spalten en gang i fremtiden kan fusjoneres med en GA-spalte til en ny spalte type "Did You Know" med både gamle og nye artikler (av god kvalitet) som kan vises frem på forsiden. Hilsen Erik d.y. 30. okt. 2025 kl. 20:59 (CET)