Wikipedia:Tinget/Arkiv/2022/juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget/Arkiv. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Nye fylker fra 2024[rediger kilde]

Når det er vedtatt at tvangssammenslåtte fylker skal deles opp ila juni bør man vurdere å flytte fylkessidene til Fylkesnavn (år-år) - f.eks. Akershus (1919-2019), og heller opprette nye sider for de kommende fylkene. Det er en miskonsepsjon at det er de gamle fylkene som skal bringes til live igjen, mens det riktige er at det skal opprettes nye fylker med samme navn som de tidligere fylkene.

Som utdypet i proposisjonen fra Regjeringen om deling av fylker så er det foreslått navn på de nye fylkene:

Eks: «7.4.1 Fylkestingets vedtak om navn på de nye fylkene Som det framgår av punkt 4.1.1, fattet fylkestinget i Viken fylkeskommune 23. februar 2022 følgende vedtak: «3. Det er ønskelig med en deling til tre nye fylker, Akershus, Buskerud og Østfold, og at disse får oppstart fra 1. januar 2024.»[1] Jeglikerpotet (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 01:11 (CEST)

Hei. Jeg har nå flyttet artiklene Akershus, Buskerud og Østfold. Hvis det skal oppstå noe uenighet om denne endringen så er det bare å flytte dem tilbake. 12u (diskusjon) 27. mai 2022 kl. 01:58 (CEST)
Nå er ikke vedtaket fattet enda, så det er vel strengt talt mulig at man ender opp med å snakke om å gjenopplive de gamle fylkene og kommunene. Et annet spørsmål er hva som identifiserer en kommune eller et fylke. Er det navnet? Nummeret? Organisasjonen registrert i enhetsregisteret? Området dekket? Jeg er ganske sikker på at det finnes eksempler på at hver av disse har blitt endret uten av man har snakket om en ny kommune eller nytt fylke før. I tillegg så er det jo det at de gamle fylkene fortsatt lever videre på et vis som valgdistrikter ved stortingsvalg. Ters (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 10:37 (CEST)
Valgdistriktene er ikke det samme som de gamle fylkene. Det ble gjort flytting av kommuner også. Sjekk Lunner. Har aldri vært i Akershus fylke, men er i Akershus valgdistrikt. Vi trenger artikler om valgdistriktene, for Norge finnes alle (tror jeg) på Wikidata. --Haros (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 13:45 (CEST)
Jo, men det eneste som gjør det spesielt i dette tilfellet, er at det tilsvarende fylket «hadde en pause», som det potensielt kan se ut som i etterkant. Litt som Tyskland fra 1945 til 1990, bare at der var det snakk om en deling og ikke en sammenslåing. Det blir uansett spennende å se om det blir snakk om å gå tilbake til de gamle kommunenumrene. Da de nåværende ble valgt, så satte de i det minste av plass til en oppdeling uten å skape mer kaos enn det har blitt i rekkefølgen, men folk har følelsesmessige knytninger til så mye rart. Spørs hva ISO synes i forbindelse med ISO 3166-2. Ters (diskusjon) 28. mai 2022 kl. 18:41 (CEST)
Mitt utgangspunkt er at jeg støtter forslaget til Jeglikerpotet gitt at de endelige vedtakene går på opprettelse av nye fylker med samme navn, og ikke faktisk er en oppheving av tidligere sammenslåinger. Det bør nok imidlertid vurderes litt mer helhetlig når de endelige vedtakene foreligger, og man vet med sikkerhet hva som blir likt og hva som blir ulikt fra tidligere fylke. Eivind (d) 29. mai 2022 kl. 10:23 (CEST)
For alle praktiske formål er det de gamle fylkene som er gjenopprettet. På samme måte som vi fremdeles har én artikkel om Steinkjer, selv om den har fusjonert med nabokommunen i 2020, og vi har én artikkel om Møre og Romsdal – selv om fylket har lekket to kommuner i nord og absorbert én kommune i sør. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2022 kl. 14:21 (CEST)
Det er en misforståelse at vi må lage en ny artikkel bare fordi vi får noen grensejusteringer i forhold til tidligere. Grensene for landet Norge har endret seg mange ganger, f.eks. ved at tidligere norske områder ble svenske, men vi lager ikke artikler som Norge (–1658) og Norge (1658–) fordi Norge mistet Båhuslen i 1658. Grenser er noe levende og dynamisk som kan endre seg over tid, og også gjør det. Over lang tid blir det mange grenseendringer både for land og fylker, amt og lignende.
Akershus er først og fremst et geografisk område med to historiske hovedbetydninger (grovt sett stiftamtet/hovedlenet, som omtrent tilsvarte Østlandet) og underamtet/fylket sentrert rundt hovedstaden. Grensene for begge har endret seg mange ganger gjennom historien. Når det er snakk om områder som lå utenfor Akershus fylke i 1948–2019-grensene er det viktig å huske på at alle disse områdene tidligere tilhørte Akershus, før underamtet ble opprettet, og at det er lang tradisjon i Akershus for grensejusteringer. Om slike områder skulle bli en del av et moderne fylke Akershus så betyr ikke det at Akershus blir noe fundamentalt nytt. Det føyer seg bare inn i tradisjonen med grensejusteringer i dette området.
Hvis vi skulle lage nye artikler for hver gang Akershus ble mindre eller større ville det ikke holde med en Akershus (1919–2019)-artikkel. Akershus mistet som kjent sin klart største kommune Aker (med rundt 130 000 innbyggere, nesten halvparten av fylkets befolkning) ved årsskiftet 1947/1948 (den utvilsomt viktigste grenseendringen for Akershus fylke/underamt de siste par hundre årene, i folketallsendring omtrent som om Norge mistet Østlandet), så vi måtte ha
En gjenopprettelse av Akershus slik den er foreslått vil være en gjenopprettelse av fylket som bestod til 2019, med noen grensejusteringer, ikke noen helt ny geografisk enhet. De aktuelle grensejusteringene vil øke fylkets befolkning med rundt 5 prosent basert på allerede vedtatte endringer. Om også Kongsvinger skulle få slutte seg til Akershus ville det bety en økning på rundt tre prosent sammenlignet med 1948–2019-grensene, pluss at Kongsvinger lenge også lå i Akershus len og stiftamt. De andre kommunene som snakker om at de ønsker å skifte fylke er også småkommuner, som dessuten lå i Akershus stiftamt i gamle dager, og selv om alle som vil skulle få slutte seg til Akershus (som de altså har en historisk tilhørighet til) vil grensejusteringene neppe øke fylkets befolkning med mer enn maksimalt 10–15 prosent totalt. Vi har fra før mange nok Akershus-artikler etter min mening. --Bjerrebæk (diskusjon) 1. jun. 2022 kl. 16:15 (CEST)
Om det ikke blir egne artikler så kan man jo lage underavsnitt i hovedartikkelen ihvertfall for utdyping om tidsperiodene. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 1. jun. 2022 kl. 18:56 (CEST)
Ja, det er nok naturlig å ha hvertfall ha underavsnitt i historieavsnittet som behandler Viken-perioden, og så et underavsnitt som behandler fylket fra 2024, herunder gjenopprettelse og (eventuelle) grensejusteringer/innlemmelse av nye kommuner. --Bjerrebæk (diskusjon) 2. jun. 2022 kl. 16:20 (CEST)

Referanser[rediger kilde]

Brukersider som lenker til aktive sider, og lenkerot som følger...[rediger kilde]

Undertegnede ga en gitt side et navn som bedre passer med vår jobb som uavhengige og nøytrale kronikører, gikk så inn på den nyopprettede omdirigeringssiden, og ba om liste over "lenker hit".

Noen få sider oppdatering senere, kommer jeg over en tidligere brukers side, som inneholder en lenke til "Aktuelt", og som derved også får en lenke til en nylig hendelse som altså nettopp fikk et bedre navn på sin artikkel. Og da kommer vi til spørsmålet: Hva gjør man med sånt ? (Og hva Aktuelt angår: Endrer man navnet åpent, eller legger man inn den nye lenken "under" den gamle, slik at den gamle blir lenkepresentasjonen ?) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 17:02 (CEST)

Bør ikke dette flyttes til Torget, det er vel ingen prinsipiell diskusjon? Ulflarsen (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 18:04 (CEST)
Personlig vil jeg tro dette kommer nær nok på prinsipper til at det bør diskuteres her - siden vi altså snakker om brukersider og "Aktuelt", som er forholdsvis sentrale gjenstander, hver på sin måte. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. jun. 2022 kl. 18:07 (CEST)